Handarbeid

Helgens lykkeopplevelse har med strikking å gjøre.

Jeg har aldri vært noe stort handarbeidsmenneske, men jeg har da strikket en del gensere og litt annet småtteri, heklet noe og brodert en del. Brodering holder jeg fortsatt på med, men du verden så smått det går når det går mange måneder mellom hver gang det blir tatt fram. Pc’n og internett har tatt mye av den tiden jeg tidligere satt å broderte. Når synet i tillegg begynner å bli dårlig og broderiet krever konstant telling og å følge med på mønsteret – ja så går det smått... Hva gjør man da når broderikatalogen dumper ned i postkassa med sååååå mye fint som jeg har lyst på å sy?

Det er bare det at jeg har jo allerede flere uåpna pakker liggende i tillegg til det jeg holder på med. Det er bare en ting å gjøre: ta meg sammen, begynne å få opp tempoet og prioriteringene og i tillegg overse katalogene.  

Strikke har jeg ikke gjort på minst 10 år, tror jeg. Det sa ganske enkelt stopp pga fingre som dovnet bort bare etter å strikke noen få masker. Men med begge handledd operert for flere år siden så er jo ikke det noen gyldig grunn lenger heller. Så da er det kanskje på tide å finne fram min halvferdige Nannestadgenser  igjen?  Men det er veldig mye mønster på den og... Nå som mamma ikke er her lenger, hvem skal da strikke sokker?  Kanskje jeg rett og slett skal begynne med å strikke et sokkepar! Sokkegarn har jeg faktisk kjøpt for en stund siden. Men så kom den skrekkelig tanken: HJELP, jeg husker jo ikke åssen jeg legger opp masker! Jeg kunne 2 måter å legge opp på, men nå greide jeg rett og slett ikke å komme på hvordan jeg gjør det. Hmmmm, er det som de sier det er med å sykle? Har du først lært det, så glemmer du det aldri. På lørdag så gikk jeg opp på loftet og fant fram posen med stikkepinner og fant et sett som passet. Fram med garnet, lage den første løkka og så....JIPPI! Det gikk jo av seg selv! Det må jeg si, det var faktisk litt av en opptur. Det skal ikke så mye til for å glede en enkel sjel ;-) Så i helgen har jeg strikket. Skikkelig kos var det å sitte å strikke. Det fine med strikkingen er jo at det går det veldig godt å kombinere med tv-titting. Og når en tenniskamp til slutt viser seg å ta nesten 6 timer så er det greit å i hvert fall gjøre noe som er litt fornuftig samtidig. OK, jeg måtte til slutt forlate tv'n og gjøre litt annet en stund også. Det får da tross alt være grenser.
Felle hælen hadde jeg jo også glemt, men den gikk det an å google seg fram til en oppskrift på. Og sammen med å se på en av de sokkene som mamma har strikka til meg,  så blei sokken ganske bra den. Litt «slumping» ble det, men som sagt, den ligner på en sokk :-) Jeg må nok strikke noen til og være litt mer nøye med å følge oppskriften før den blir perfekt.

Helgens høydepunkt var altså å oppdage at jeg fortsatt kan å legge opp :-)

Siden det er veldig stille på jobben for øyeblikket så har jeg ganske enkelt tatt med meg strikketøyet på jobb idag.  

Skranken vår har flyttet på seg. Nå sitter vi like ved der spesialbagasjen sjekkes inn. Og konklusjonen i dag er at min skepsis til å sende mine bikkjer med fly, er herved bekreftet. Jeg skal aldri sende bikkjene mine med fly! Jeg får helt vondt her jeg har sittet og hørt på flere hunder som har bjeffet sin nød: «Ikke gå i fra meg! « «Jeg vil ikke sitte aleine her i dette buret!» Sett på andre som står og skjelver på utsiden av buret  osv. Det er selvfølgelig mange som ser ut til å ta det helt med ro også.

Det går greit å stå opp tidlig. Alle spørsmålene vi pleide å svare på før, er byttet ut med nye. Nå må vi bli eksperter på å hvor alle flyselskapene har innsjekkingsskrankene sine, forklare hvordan de skal sette på disse bagasjeinnsjekkingslappene.

Ha en flott uke! :-)

Utfordret

Jeg fikk en utfordring fra bloggen: Pilaris

Og i disse tider som det skjer veldig lite på bloggen min så kan det jo være greit å for en gangs skyld ta imot utfordringen også ;-) Nå går tallet 5 igjen. Ikke alltid så lett å følge opp det. noen ganger syns jeg det er for mye og andre ganger for lite, så jeg har tøyd grensene lit

1. Hva gjorde du (med hunder) for fem år siden?

Da hadde vi Vina og Mico. For temmelig nøyaktig 5 år siden, 2-3 dager feil, var de hos dyrlegen for å bli vaksinert. Vina syns dette var noe tull. Mens Mico syns det var veldig kjekt å få godsaker, et lite stikk var da ikke noe å bry seg om. Vår første ag-trening etter en lang juleferie var også en av disse dagene. Irene trente med Mico, mens jeg tuslet rundt med Vina. Men akkurat denne første treningen var hun faktisk så ivrig at de andre lurte på hva som var skjedd i jula   (greit å kunne gå tilbake å lese i hjemmesidenotater for å “huske” dette ) Ellers så var det vel de vanlige turene og stellet.

2. Hva gjorde du (med hunder) for ett år siden?

For ett år siden så hadde vi Vina og Barfi. Den 22. januar 2011 og det er jo også  nesten nøyaktig 1 år siden, så var vi i Flatebyhallen på agilitystevne. Det var Barfis debut det og min aha-opplevelse med at mur var noe man bør trene på og ikke ta som en selvfølge at ingen bruker den.  Her ble jeg kjent med Ann-Kristin og Knotten.

3. Fem snacks dine hunder liker?

De liker vel det meste tror jeg. Men det er jo veldig ofte at det som andre har er mye bedre enn det jeg har, eller det som det er en stund siden de har smakt smaker veldig godt. Men noe som det alltid er verdt å jobbe litt ekstra for er

mine fineste boller, pannekaker, makrellitomat og kattemat på boks.

Av litt mer “varig” knask er strupe og oksemuskel (som det heter på fint ) veldig populært. PE pleier nesten alltid å gi dem noe når han kommer hjem fra jobb. Er det rart han er populær og de er utålmodige når de ser bilen hans?? Hvis de får velge, så tar Vina tørrfisk, mens Barfi tar grisehale.

4. De fem hunderasene du kan mest om?

Først og fremst islandsk fårehund og finsk lapphund en del om svensk lapphund. Og så har jeg lest og undersøkt  ganske mye om lancashire heeler og kooikerhund. Men jeg må vel innrømme at jeg har glemt det meste om disse to rasene.

5. Fem ting du ville gjort med/for hundene hvis du var mangemillionær?

Da hadde vi gjerdet inn hele gården, plantet til med en del trær sånn at hele  vårt "store gods" hadde blitt en park bikkjene kunne boltre seg på. og ha som oppgave og jage vekk kråker og skjærer.  Og så hadde jeg kjøpt inn skikkelige agility-hindre. Og kjøpt en bobil med god plass til bikkjene, sånn at de hadde fått være med på ferieturer. Og så hadde jeg nok hatt flere bikkjer. En islandshund er godt å ha, to er dobbel lykke og tre er ikke en for mye, for de er de herligste som finnes ;-)

6. Fem dårlige vaner?

Hva!!! Har jeg og bikkjene det????!!! Det er at jeg er altfor dårlig til å motivere og gjøre bikkjene mine trygge. Og så er det jo at jeg er altfor lat til å trene på alt jeg burde trent på med bikkjene. Hvis det er bikkjenes dårlige vaner så kan jeg vel kanskje si at Vina bjeffer for mye. Barfi blir fortsatt bilsjuk noen ganger. Og  så sikler når hun har veldig lyst på noe. Ikke mye, men en liten flekk kan det fort bli på gulvet. Men jeg dette er vel heller ikke det jeg kaller vaner?

7. Fem ting du liker å gjøre med hundene?

Gå tur, trene agility, kose, bli ønsket velkommen hjem, se på de.

8. Fem hundesaker du ikke kan klare deg uten?

Halsband og kobbel er en nødvendighet. Bur til bil og stevner. Vaksinasjonskortet er jo også en nødvendighet siden vi stiller opp både her og der.  Vinterdressen min. Stolen må jeg  jo ha med på stevner. Og vidiokamera og fotoapparat er jo også kjøpt inn etter bikkjene kom inn i livet vårt.

9. Hundens favorittleker?

Tja si det? Barfi syns nok at nabobikkja Leo er den beste leka som finnes tror jeg. Jeg har liksom aldri funnet ut noen leke som Barfi er glad i. Tror det har en sammenheng med at hun er redd for beina sine. Hun begynner å leke ivrig med ei draleke/kose-/pipedyr, men så fort  den har vært så vidt borti beinet hennes så er det slutt. For Vina så er nok tennisball favirittleken. Når jeg kaster ballen inne i gangen vår så storkoser hun seg. Hun er også glad i pipeleker. Først tygge på de så de piper og så etter en stund så  tar hun “livet av” dem.

 

Nøve er allerede utfordret. Jeg utfordrer ingen, men det er fritt fram for andre til å følge det opp om det frister

LITT

Et nytt år betyr at jeg sliter med  å skrive 2012 istedenfor 2011.
Etter en desember med kun 3 arbeidsdager, 2 turer til Tyskland, Hedrum-turer, juleforberedleser og –feiring, som føyk avsted, så er jeg nå tilbake til hverdagen igjen.Det er alltid mye å gjøre på jobben like etter nyttår. Så det blei litt brå overgang for å si det sånn. Men det er litt deilig å komme seg vekk fra alle julekakene også. Nå er jeg litt skeptisk til åssen denne hverdagen blir om 2-3 uker. Jeg pleier å stå opp kl 4 når jeg har tidligvakt. Må jo ta høyde for at bikkjene kanskje skal luftes, og at det dagens 1. tekopp som tar minst ½ time, den skal tross alt nytes   Så jeg må stå tidlig opp for å ha god tid og likevel være på jobb kl 6. Nå skal vi snart begynne å jobbe 1 time tidligere om morgenen. Det vil jo dermed si at jeg må stå opp kl 3? Det er ikke engang tidlig, det er midt på natta det!!! Så nå tror jeg nok at jeg skal vurdere veldig alvorlig å vente med både te og spising til jeg er på jobb. Og bikkjene får hversågod og fortsette søvnen sin til lenge etter at jeg har dratt. Kl 3 blir det ikke aktuelt å stå opp. Hjelp! Til sommeren skal vi sikkert begynne enda tidligere?
På tide å begynne på årsoppgjøret både for NIHK og gården. Det er alltid like spennende det å se hvordan resultatet blei? Ofte blir det jo litt sånn: ”Hva!  har vi tjent så lite og har vi virkelig brukt sååååååå mye penger????” Jaja, men  i år blir alt sååååå myyyyye bedre. Selvfølgelig

Den finske boden på julemarkedet i Rüdesheim fikk god avsetning på slike fargerike sokketøfler til kalde GAM-jenter. De er fôret med fleece så de er veldig gode, kanskje litt vel varme innimellom.

Her er spilledåsen jeg kjøpte. Den er forøvrig best uten musikk, men litt morsom når ungene danser på isen og snøen fyker i kula.
Naboen vår kjøpte seg valp i sommer. Og Barfi er bare såååååååå lykkelig når de får leke sammen. Og heldigvis syns Leo at det er akkurat like moro. Han er en Rigdgeback og større enn Barfi allerede. Så nå fyker Barfi bort til naboen så fort hun har muligheten til det, det kan jo hende at Leo er ute?
Nå som jeg vet at jeg skal fortsette i den samme jobben kan jeg begynne å planlegge litt igjen. Kalendere er fyllt inn med tidlig- og seinvakter. AG-stevner på Østlandet, noen aktuelle utstillinger og litt annet. Resultatet er noen helger jeg absolutt skulle vært både her og der og på jobb samtidig. Men heldigvis ikke like mye kræsj i år som i fjor ser det ut til. Hmmmm det er ikke veldig mange ledige helger? Det skal helst være 1 Hedrum-besøk hver mnd også. Jeg lurer på når jeg skal prøve ut denne nye hobbyen vår???? Det spørs om jeg kanskje burde kutte ut noen ag-stevner, selv om jeg har fri?  Men 1. mai i Moss må jeg jo være med på? Det er bare det at jeg jobber 1. mai... Og lapphundspesialene?  Den i Kongsberg er selvfølgelig på en jobbehelg. Biri-utstillingen er i år på en frihelg, men det er ag-stevne den helgen...  Og Drammens-utstillinga er også samtidig med et ag-stevne i Drammen. Kongsberg blir det i hvert fall ikke. Julaften og nyttårsaften, ja det meste av jula og dagene like før skal jeg få lov til å jobbe i år.Skikkelig heldig med andre ord ;-)
Jeg har nå meldt på Barfi på utstilling i Bø. Jeg får vel hjelpe ringsekretæren med å bli kvitt noen gule bånd også. jeg er redd Barfi kommer til å stille som nakenhund den dagen. Men men noen må jo sponse NKK også Vi skal jo på jentetur og ta med både ag og utstilling når vi først er der.


I dag fikk Vina og Barfi mat som de måtte bruke tid på. Og det mens snøen dalte så de snødde nesten ned.


Pappa har fått seg katter, veldig kjælne, men de prøver visst å rive ned huset.
 
Jeg har fått meg et nytt motto:
Litt – er tross alt bedre enn ingenting.
Ikke sant?

Og nå vet jeg hva det vil si å være overtrent ;-) I fjor fikk jeg min første "idrettsskade", strekk i leggen. Nå må jeg så absolutt være det de kaller overtrent. Jeg merker at jeg har et stort potensiale som jeg sliter veldig med å få ut ;) Så det må jo være overtrening som gjør at jeg er sliten og lei allerede etter 3-4 min???????  Men som sagt: Litt, er tross alt bedre enn ingenting ;-)