Ingenting. Eller...litt griseprat blir det visst.

Hva gjør man når man ikke gidder å gjøre noe fornuftig og ikke har roen på seg til å lese? Blogger litt selvfølgelig. Men har man noe å blogge om? eeeh - neeeei, ganske dårlig med det egentlig :-/

Har hatt langfri. Deilig :-) Var og så på Sven Nordins "Pappa" på lørdag. Det ble en del latter ja, mye latter :) Men jeg syns vel at det ble litt vel mye fokus på graviditet og fødselen. Det hadde sikkert vært mye morsomt å formidle fra oppveksten også, men det ble det altså ikke tid til. Dessuten så er kanskje dette med fødsel noe som virkelig gjør inntrykk  hos fedre? Ulempen med å samle så mange av fridagene er at da er det desto flere arbeidsdager som også er samlet. Og så venter jeg på at kuldegradene skal feste taket igjen slik at turveien vår som nå kan beskrives slik: SØLE hele veien,  blir omdannet til fast dekke igjen.

Var en tur på Ormlia i går kveld med Barfi. Kjekt å komme i gang med ag-trening i klubben igjen :-) Kan ikke akkurat skryte av at det gikk så bra, men... Barfi fikk et av "anfalla" sine med at jeg gidder ikke/ vil ikke/ tør ikke hoppe over hindre når de står på høyt. Så med tanke på morgendagen så ser det ikke lovende ut :-(

Jeg satt og så på noen av filmene mine på Youtube. Først en av agility-filmene. Da kom Vina og så på meg. Hun hørte jo at jeg ropte fram hopp og HEEER! ;-)  Så så jeg på en av grisefilmene. Da kom Barfi, satte seg ned og skakket på hodet. Hun hørte lyden av grisungene :-)

De fleste grisene våre går på talle. Talle er veldig fint så lenge den "fungerer" Men etterhvert som grisene blir større og har gått der lenge så trengs det ofte litt nødhjelp. Som å flytte halm over til de blaute partia. Ikke noe problem det. Veldig greit å bruke litt krefter også, det trenger jeg.  Men det er et stort problem, grisene er jo så nysgjerrige! Så isteden for å flytte på halmen, så står jeg der og prøver å flytte på en "dert" halm med en ganske tung gris oppå. Det blir litt i overkant mye bruk av krefter! Men jeg har da to gårdshunder :-) Og de hjelper mer enn gjerne til. "Vina og Barfi kom her." Og de kommer :-) Vina og  Barfi står og bjeffer og prøver etter beste evne og holde grisene unna meg. Og det er ingen tvil om at det hjelper :-) I hvert fall en stund. Grisene er jo nysgjerrige på bikkjene også, så de vil gjerne snuse littt på dem og så er de jo så mange. Men som sagt de er til stooor hjelp. Jeg har sluttet å prøve å gjøre den jobben uten å ha Vina og Barfi med meg.

Vina og Barfi er også med når vi flytter  grisene. Barfi forstår mer og mer av den jobben også. Så hun bjeffer til den store gullmedalje. Det er litt artig å se på Barfi, for i steden å bjeffe mot grisene så ser hun opp på PE mens hun bjeffer. Nesten som om hun må spørre han om han er fornøyd. Tenkte jeg skulle tatt bilde av dem, men glemte selvfølgelig å ta med kameraet.

Slaktegrisene våre er nysgjerrige, men ikke kjælne. Men noen unntak er det. Jeg har to stykker som alltid kommer når jeg holder på og renser drikkekarene deres. Koselig det, men nok en gang, det er ikke så lett å få gjort noe når de skal stå oppå meg eller i hvert fall sørge for å velte sølevannbøtta, stikke tryne ned i mjølbøtta og i hvert fall ikke ta det opp igjen.

Jøss! Så mye om ingenting :-/