Trening - kurskveld 17. november

Trening ja... vi tusler nå på litt innimellom, men det går ikke så fort :-/ Det er ei trivelig lita gruppe i EHK som vi prøver å trene sammen med og så var det denne tuslinga hjemmme da. Jeg har ikke vært på Klaseie på lenge, er litt usikker på om banen står oppe der fortsatt, dessuten så blåste det så voldsomt de dagene jeg hadde planer om å dra dit.

Forrige onsdag så hadde vi leid inn Ann-Karin Jacobsen til å lære oss litt mer. Det var mest fokus på handling, som jo er det det stort sett er snakk om så fort alle hindrene sitter. I EHK er det 5 stk som har trent siden i vår eller lenger og så meg og 2-3 stk som har trent litt. Denne kvelden var det de 5 "nesten proffe" og meg som var der. Det er bare å konstatere at jeg ligger langt bak i løypa i forhold til de andre. Men du verden så lærerikt og morsomt det er å trene når det er sånne som Ann-Karin der. Hun leser fører og hund som ei åpen bok og forklarer og gir sammenlikninger slik at vi forstår alt sammen og tenker "selvfølgelig er det slik det er!" og du ser lyspærene dukker opp over hodene til alle mann ;-) Vel det er ikke sikkert det er like enkelt når en skal til igjen på egenhånd da, men...

Barfi og jeg sliter med mye, eller for å være ærlig så er det vel JEG som sliter.... Blant annet med ¨å få Barfi til å gjøre noe så enkelt som å hoppe over hopphinderet. Barfi står bare der og ser dumt på meg og går heller rundt eller blir stående. Slik var det også på kurskvelden. Så fant vi fram ei pipeleke og det blei pluteselig fart i jenta. :-) Fram til neste forsøk. Da var ikke leke moro lenger. "Den er sikkert skummel, best å passe seg?" Fram med godsaker igjen og så kom vi oss nå igjennom på brukbart vis. 3. runde, "nei jeg vil ikke" Nå begynte jeg å leke med Barfi og hun våknet og var plutselig sååå med, "Jippi dette er moro!" Det er her jeg sliter så fælt, både med Vina og Barfi. Det med å klare å motivere dem til å syns dette er MORO! Jeg er altfor treig og greier ikke å få fram denne klovnen/lekemannen/motivatoren i meg :-( Dessuten så virker det som om Barfi tenner på en ting bare en gang og så vil hun ikke mer neste gang. Jaja det er bra vi har noe å jobbe med. Tenk så kjedelig alt hadde vært om vi var perfekte, utlært og ikke hadde noe forbedringspotensiale? Selv om jeg nok skulle ønske forbedringspotensialet kunne vært litt mindre....

I tillegg til dette med å finne den rette motivatoren og ikke minst bruke den riktig og ofte nok så var det dette med å ha fokus på hunden. Har litt lett for å tenke at dette kan hun og selvfølgelig følger hun meg der jeg viser (eller tror jeg viser) hun skal gå. Vi hadde oppgangen til bommen og inngangen til tunellen veldig nære hverandre og det var stadig at Barfi gikk den som hun ikke skulle gå og jeg tenkte at hun var akkurat der hun skulle og hadde fokus på neste hinder.

Vi har fortsatt mye igjen på å få Barfi trygg på alle hindre, ikke minst vippa, den er fortsatt veldig skummel. Jeg tror kanskje dette er det viktigste og at det da blir lettere å få henne med da. Farta og spensten hennes er det ingen ting å si på, bare hun vil bruke de :-)

Vina trener jeg ikke på Ormlia i vinter. Men hun er jo bare så flink når vi trener på låven :-) Jeg blir stadig overrasket over tempoet hun viser meg der. Vina er og blir god hun :-)