SOMMERFERIEN-10

Så er det endelig tid til å skrive fra sommerferien. Nb! dette blir langt! Heller ikke i år hadde vi klare planer for hva vi skulle gjøre i ferien. Men et par ting var bestemt.  PE ville til Bergen og bl.a besøke Håkonsvern og jeg ville til Underdal. Og så fant vi ut av overnattinger skulle bestå av Coop hotellkupp. Haukelifjell har vi kun kjørt en gang tidligere og det er 22 år siden, så hvorfor ikke kjøre der i år? Så  inn og sjekke hvor det var Coophotell med ledig plass.  Overnatting ble booket i Haugesund, Bergen og på Ål. Den siste møtte litt motstand hos min bedre halvdel, hva skulle vi nå gjøre der??

Søndag 1. august satte vi kursen sør- og vestover. og siden vi kjørte gjennom Vinje og Vinjeutstillinga foregikk på Vinjar så måtte vi jo ta en tur innom der :-) Det var nemlig tradisjon i gamle dager. Vel -  kunst er ikke min store lidenskap og i år var det svært lite som falt i min smak. Syns det var lite handtverk stilt ut i år også. For det er det jo som regel mye fint av. Selv om det virker veldig fjernt nå, så bodde bestemor akkurat her, mellom bilene med Vinjar som nærmeste nabo.Huset måtte vike plass for den nye skolen.

Og med vinjestøtta, Vinjestoga og hjemstedet til Norstoga-brødrene rett over veien.

 

Etter en tur innom kirkegården så bar det videre over Haukelifjell.

Jeg hadde nettopp lest bloggen til Berit og Ville og jammen havnet vi ikke på hotellet hun hadde tatt bilde av da det var på tide og få i seg litt mat :-) Ellers så ble Røldal kun et skilt for vår del.

Vi skulle til Haugesund og hadde ikke tid til altfor mange stopp, men dette måtte bare sjekkes opp. Fjella rundt Rullestadjuvet / Etne. Se de fjella, så “glatte” !

Og så måtte vi jo gjøre som alle andre å stoppe litt ved Langfoss.

Som du kan se så var været litt ymse denne dagen.

Haugesund

Mandag 2. august var sola på plass igjen og vi var på plass i Haugesund. Hotell Amanda lå helt ned ved Smedasundet, midt i smørøyet vil jeg påstå mulig jeg ikke har peiling. At det er mange som har mer enn nok av penger er det ingen tvil om for her lå den ene store fine båten etter den andre.

I gågata var det derimot veldig stille. Vi tok turen til Skudneshavn. Måtte jo sjekke hva det var for noe. Og joda her var det veldig idyllisk. Små hvite hus og trange gater.

Noe som tydeligvis bød på utfordringer også. Søppelbilen kom nemlig da vi gikk der. Og den liknet ikke på den som kjører hos oss. Nei dette var en liten “Postman Pat-bil” som tømte søppelkassa, som var satt ut i kjellerinngangen, for hand og inn i varerommet på bilen. Også i Skudneshavn lå båtene på rekke og rad. Vi tok en tur innom noe som minnet veldig om Heimskringla, som jeg en gang for veldig lenge siden var med på å starte. Bortsett fra at kafen her virket større og mer fristende. Masse fint handarbeid å få kjøpt og gamle ting som var hengt opp i kafeen, hadde fått plass i den gamle tåkelurfabrikken.

Vi kjørte liksom rundt hele Karmøy og stoppet litt ved et minnesmerke for fiskere gått bort på havet og litt på andre sida av øya. Konklusjonen vår var at det var ikke så rart det var mye sau her, tror ikke det var så mange andre som fikk utnyttet mange av disse områdene fornuftig. Det ble litt sånn som jeg skrev om turen i Ytre Sogn, noen ganger så føles det faktisk godt å komme hjem og se at vi har det kanskje like bra her med leira vår på Romerike :) Et besøk på Avaldsnes hørte også med. Selvfølgelig var det mandag og da er jo som kjent mye stengt, så også her. Sagnet sier at den dagen denne steinen, Jomfru Marias synål, berører kirken er dommedag nær. Kanskje ikke så rart at noen har kuttet av litt i toppen der noen ganger ;-)

 

Tirsdag 3. august  Tida går fort og etter to netter i Haugesund var på tide å sette kursen mot Bergen. Men først en tur opp på Steinsfjellet for å få litt oversikt

Og så måtte vi jo ta turen innom Haraldshaugen, for å få med oss litt severdigheter.

 

Vi kjørte selvfølgelig ikke strake veien til Bergen. Vi kjørte bl.a innom Tysnes og da må jeg bare innrømme at jeg satt og irriterte meg over at jeg ikke husket hvor Irén bodde. Hadde jo vært artig å visst om hun bodde i området der vi kjørte. Nå kjører ofte vi ikke hovedveier og vi fikk erfare atTysnes heller ikke har den aller beste veistandaren overalt. Det kommer mer om veier seinere. Kjenner du deg igjen Irén?

Bergen

Også i Bergen hadde vi overnatting midt i smørøyet, om ikke på Bryggen så i hvert fall i bakgata til Bryggen. Og i motstening til i Haugesund så var det smekkfullt med folk! Mye spanjoler tror jeg. Ja på Fisketorget så snakker jo selgerene spansk. I Bergen så ble bilen plassert i parkeringshuset og der ble den stående til vi forlot Bergen, i hvert fall nesten. Veldig kjekt med parkeringshus i tilknytning til hotellet, men det hadde jo vært kjekt at det var mulig å gå ut av bilen også da. Parkeringshus er tydeligvis trange borti der, både i Haugesund og Bergen!! I Haugesund, men spesielt i Bergen var vi typisk turister. Med kamera på magen, besøkte vi de mest kjente turistattraksjonene. Fløyen, Ulriken, Akvariet, Rosenkrantztårnet, Håkonshall, Fisketorget og Bryggen. Jeg har vel sett det meste av dette før, bortsett fra Ulriken, men det er 100 år siden. Vi var som sagt ikke aleine om å besøke disse stedene. På hotellet i Bergen var det faktisk et problem å finne plass til å spise frokost. Det har jeg aldri opplevd før. Ikke det at jeg er så veldig vant til å bo på hotell da, men….  Ja til og med på turistinfo’n var det kjempelang kø! Heldigvis viste det seg at den ikke var så lang likevel. Vi satte oss på en buss som skulle ta oss med til Ulriken og Akvariet. Og den skulle gå hver 1/2-time. Du kan trygt si at jeg hadde ikke så veldig høye tanker om Bergen etter å ha sittet å ventet på å bli hentet, etter å ha kommet ned fra Ulriken, i ca 1 tme :-( Og der var det INGEN ting å finne på. Men jeg ble straks blidgjort igjen da vi endelig kom oss tilbake til sentrum og etter å ha vandret litt gatelangs ikke fant mindre enn tre konditorier :-) Namnam! Veldig dumt at det er grenser for hvor mye kaker en kan kjøpe… Det er vel egentlig ikke så mye å si om disse attraksjonene. Folk har vært der selv og i hvert fall sett bilder derfra. Utsikten fra Fløien og Ulriken var flott. Turterrenget prøvde vi ikke, men det var helt sikkert flott det også. Og jeg forstår det veldig godt hvis bergenserne er flinke til å benytte seg av dette. Men en ting må jeg nevne. Fy søren så bratt det var oppover med Fløibanen, det hadde jeg glemt.

Ut i fra bloggen til Irén hadde vi fått med oss at det var blitt en haitunell på Akvariet. Det tok lang tid før vi fant området den var i. Vi fant faktisk bare karper, seler og pingviner til å begynne med vi :-/ Men så er jo de de morsomste og fineste å se på og da. SÅ store karper kan bli! Nå pleier ikke jeg å være opptatt av bæsj og tiss, det er en del år siden jeg var 5 år ;-) Men jeg blei faktisk ganske imponert av å se på pingvinen gjorde nettopp det. Jøss for en fart og lengde det føyk ut med! Hmmm jeg hadde kanskje feil fokus… Tilbake til haitunellen som vi altså fant. Må jo bare innrømme at jeg blei skuffet. Den var kort og haiene små. Men bortsett fra det så var den flott. Spesielt med alle de fargerike fiskene som var der sammen med haiene. Og så er det jo masse annet fint å se på Akvariet, men en del av det taper for trøtte bein og lysten til å gå tilbake og legge/sette seg. Men vi fikk i hvert fall med oss noen digre krokodiller eller var det alligator? Samma det, store og skumle var de. Håkonshall og Rosenkrantztårnet er i grunnen ganske kjedelige syns jeg. I hvertfall Håkonshall. Imponerende ja vel, men det er jo bare ett rom. Bryggen er noe for seg selv og denne gangen hadde vi guide omvisning og det slår aldri feil, det blir sååå mye mer interessant. Det må ha vært litt av et spesielt liv der den gang. Den ene kvelden spiste vi middag i en av bygningene der. Deilig mat og PE slo fast at når vi blir lotto-millionærer så skal vi gå ut for å spise mye oftere enn 1-2 ganger i året ;) Vi skulle som sagt besøke Håkonsvern også mens vi var i Bergen. En nevø er stasjonert der og hadde invitert oss på omvisning. På tross av min skeptis så var det faktisk morsomt å være der. Etter litt tullball fordi jeg ikke hadde med lommebok og dermed ikke noe id (vi måtte kjøre tilbake å hente det, heldigvis bare noen min unna) så fikk vi komme inn på området. Det var svæææært. Du kan si de hadde det meste der. På selve fregatten, Donaldbåten ble den kalt siden den heter F313, som vi fikk omvisning på så burde du nok være godt kjent, der hadde jeg ikke hatt noe problem med å gå meg bort. Jeg skulle veldig gjerne hatt noen menige stasjonert hos meg, det fantes ikke ett støvkorn ombord på den båten!!

Og vi fikk nok et bevis for at amerikanere er noe for seg selv. De lå der med en ubåt og den var strengt bevokta med væpna soldater både på ubåten og bak sandsekker på brygga. Fikk jo nesten følelsen av krig.

Noe annet som var artig var å se mange av butikkene vi har sjekker ifra på jobben. Og logoen vår var overalt.

Det var nok av gjester med god råd i Bergen også.

Etter tre netter i Bergen så var det nok en gang på tide å komme seg videre. Jeg kom på det nå lenge etterpå at vi hadde jo planer om å ta en tur i Øygarden også. Det glemte vi bort. Og så var det det med å kjøre bil i Bergen da, der tror jeg en må være lokalkjent for å finne fram! Takk og lov for GPS’n. Hadde vi stolt på den hele tiden så hadde vi kanskje sluppet en veldig lang omvei da vi skulle forlate Bergen. Greit nok at vi heller ikke nå hadde planer om å ta strakaste veien, men det får da være grenser for å mange bydeler/forsteder vi skulle innom :0/ Endelig kom vi ut på hovedveien. Først skulle Hardanger besøkes.Nordheimsund, Granvin, Ulvik var steder vi var innom før vi endelig satte kursen mot Voss og det store høydepunktet for min del på denne ferien. Fredagskvelden kom vi fram til:

Langhuso, Underdal

Her holdt Erna til. Ei som jeg har holdt kontakten med via julekort i ehhhh kremt, kremt 27 år!!!! Og det er 25 år siden vi har sett hverandre. Jeg må innrømme at jeg var litt spent, kjente jeg henne igjen? Ikke noe problem :-) Akkurat likedan, det er nok sveisen min som har forandret seg mest på disse årene. Ellers ser vi akkurat likedan ut forsatt, unge, vakre og spreke! Ikke sant Erna ;-) Jeg vet neimen ikke hva som var mest stas. Gjensynet med bestevennen fra SJH eller geitene. Det var bare sååååå kjekt alt sammen!!!! Ååååååh som jeg koste meg:-) :-) Først fikk vi servert pillakjøt (hjelp nå blir jeg halshogd, skal det være dl eller ll?) oversatt til bokmål så er det killingkjøtt. Namnam :-) noe jeg ikke har smakt på 28 år. Vi fikk lov til å overnatte på stølen. Og morgenen etter våknet jeg til lyden av utålmodige killinger. Ingen er så fine og herlige som dem :-) Jeg fikk lov til å gjøre det jeg er aller best på, nemlig å stå å se på Erna som jobbet og å prøvesmake. Ingenting er så godt som nykokt brimost.

Seinere på dagen så var det kvitosten som skulle smakes på :-) Den er litt mer ubestemmelig. Er den god eller ikke? Den er litt sånn smakløs, men så er det godt likevel. Det ferdige produktet er jeg ikke så glad i, men så liker jeg ikke så mye hvite/gule oster uansett hva / hvordan de er laga. For å ta det det i kronologisk rekkefølge, veldig forenkla og det har selvfølgelig ingen ting med manglende kunnskap å gjøre ;-) Først så varmes melka opp til riktig temperatur, tilsettes løpe og kultur og står der til det er klart. Da samles ostemassen, den jeg smakte på som er litt sånn ubestemmelig.

Dette tas over i former. Treformene er byttet ut med stålformer etter pålegg fra mattilsynet.

Der mysa presses ut før de pakkes inn i osteklede og henges tilbake i mysa.

Og når de nå er ferdige så er det på tide å koke inn brimosten. Dette er et handtverk som krever erfaring for å få til det perfekte resultatet. Det er kun røringa de har bytta ut med maskin. Men så tilbake til geitene :-) De kommer av seg selv veldig tidlig på morgenen for å bli melka og få kraftfôr.

Det er slutt på “6 bein i bakken, hue i rauva og rauva i nakken” Noe har da heldigvis blitt enklere på stølen og.

Kan jeg få litt mere mat før jeg går?

Er det ikke min tur snart?

Lang lang rekke opp i lia på andre sida for å spise.

Dessverre så gikk tiden så altfor fort og vi måtte av sted igjen og la Erna få tid til å jobbe videre. Tusen takk for oss Erna, det var såååååå kjekt alt sammen og det blir IKKE 25 år til neste gang!!

PE hadde lyst til å kjøre Flåmsbana. Han mente at den hadde han aldri kjørt sommerstid, så han ville opp og se huldra i Kjosfossen. Det var det visst veeeeeldig mange andre som også ville. Toget var allerede fullt på flere avganger. Så det ble det ikke noe av. Vi tok heller og kjørte et stykke oppover dalen med bil. Ikke så enkelt for veien er smal og det var skrekkelig mange syklister. Noen hadde en vanvittig fart. Det straffet seg, viste det seg. Da vi kjørte nedover igjen så lå det i hvert fall en i grøfta. Aldri verden om jeg tør å sykle nedover der, da kommer jeg til å slite ut bremsene. Flåm har blitt et vanvittig turist sted. Parkeringsplassen var full av turistbusser. Jeg kjenner meg ikke igjen der. Jeg så forresten en FL der.

Men Vikesland ligger heldigvis fortsatt opp i lia der. Jeg skulle så gjerne ha vært oppom der en tur også, men heller ikke i år rakk vi det. Jaja det betyr bare en ting det: Vi kommer igjen neste år ! Da satser jeg på å besøke både Langhuso og Vikesland! :-)))))

Bergsjøstølen, Ål

Så bar det østover. Lørdag og søndag skulle vi overnatte på Bergsjøstølen i Ål. Nøve hadde godt god for at det var et fint sted. Og det hadde hun helt rett i, det var virkelig vakkert der. Når du så i denne retningen så var det bare en liten åsrygg og så var det bare himmel, akkurat som vi var på “verdens tak”.

Nå hadde jeg lest ei brosjyre om dette området og en av 10 ting som måtte gjøres når en var her, var å gå på Reineskarvet. Og da hadde selvfølgelig jeg fått for meg at det skulle jeg gjøre. Jeg forsto ikke helt hvorfor det ikke gikk noen stier dit, men KangoBerit hadde forsikret meg om at det gikk fint å komme seg dit. Jeg spurte på fjellstølen om råd og han foreslo en annen vei enn det som Berit hadde foreslått og jeg hørte på han. Som var i mot Iongsdalen og i andre enden enn det Berit hadde foreslått. I hvert fall prøvde vi. Vi fant ikke helt ut hvor det var og ble veldig usikre. PE var temmelig oppgitt og lurte på hvorfor kunne ikke jeg gå på tur rundt hotellet sånn som alle de andre gjorde?? Nei si det? Kan det ha noe med tiltrekning av topper som mål? 

Joda, jeg begynte å innse at det kanskje var en grunn til at alle andre gikk nærmere hotellet ja… Ikke bare bare å gå opp her. Vel vel, vi bestemte oss for å gå en liten runde runt i terrenget her for å se det an litt og så heller dra tilbake. Vi fant en liten sti og fulgte den opp på en liten kolle med en varde på. Da var jeg i hvert fall kommet meg på en “topp” ;-) Og utsikten var det ingenting å si på. Jeg regner med at Hallingskarvet er et sted der borte.

Reineskarvet ble studert og i kikkerten så fant jeg et punkt jeg mente det var mulig å gå opp. Fikk jeg lov til å prøve? Joda, gubben sa værsågod bare gå du. Han skulle sitte og vente han. Så vi traska av gårde i vierkratt og myrlendt område mot mitt punkt. PE fant et passende sted og fant fram matpakka, mens jeg gikk i retning Reineskarvet. Kondisen er som kjent ikke den aller beste, men nå måtte jeg jo forte meg så jeg jabbet i vei. Huff så bratt, jeg hadde funnet meg ei steinur, sannsynligvis en flombekk som jeg gikk i. Egentlig ganske god å gå i og heldigvis ikke løse steiner.

Der nede ved bekken et sted sitter PE og venter

Huff så tunge låra mine blei, men ikke så hakkende gæli heller. Jeg brukte vel ca 1 time til jeg kom på toppen – trodde jeg… At jeg aldri lærer, det er jo alltid nye topper bak en topp!! Jeg fortsatt å gå i håp om at nå var det vel toppen jeg så? Men neida.  Jeg fant fram kartet og så at jotakk, det var nok langt igjen til toppen fortsatt, i hvert fall 100 høydemeter. Jeg skulle så gjerne ha vært på toppen sånn at jeg hadde sett over til Hemsedal? Men jeg fant ut at jeg fikk snu, det er grenser for hvor lenge jeg kunne la min bedre halvdel sitte å vente. Etter å ha vært på Gaustatoppen og nå her + litt andre steder så slår jeg herved fast: fjelltopper = steinrøys!!!!

Men denne var veldig lett å gå i. Og det var ikke en lyd å høre. Ikke hverken fugl, sau, bil, fly, og heller ikke fluer, absolutt helt stille! Deilig. Og utsikten var upåklagelig, bortsett fra at jeg ikke så over på andre sida.

 

Det var veldig mye sau i området, og de var ikke spesielt fornøyd med å få besøk.

Tro det eller ei, PE var like blid da jeg kom ned igjen, jeg kunne bare ha tatt meg tid til å gå på toppen :-) Omtrent slik var det vel jeg gikk:

Jeg har i hvert fall vært i området ;-)  Ellers er lærdommen at det er ganske sikkert mye finere å gå i terrenget rundt hotellet. Steinørken er i grunnen ikke noe å strebe etter. Men jeg blir nok nødt til å ta turen igjen seinere en gang, før jeg er fornøyd.

Jeg må skryte litt av kokken. At han ikke så ut som en kokk er en annen ting. Og litt skeptisk var jeg begge kveldene. Lørdagskvelden fikk vi en fargepalett til hoverett. Synd jeg ikke hadde med kamera. Virkelig lekkert. Men ikke poteter og heller ikke pasta eller ris? Går det an? Jada, det gjorde det, jeg savnet det ikke etter å ha begynt å spise. På søndagen var det desserten jeg var skeptisk til flambert brie eller noe sånt. Eeeeh jeg liker ikke sånne bløte sterke oster! Men joda jeg gjør visst det, i hvert fall sammen med molter :-) Men det som virkelig var snålt, i tillegg så var det nemlig både selleri og reddiker. Til dessert!!?? Reddikene smakte jeg ikke på, men de var jo røde og lekre da. Sellerikvasten smakte jammen meg godt sammen med det andre. PE og jeg ble enige om at hit skal vi tilbake, gjerne etter at høstfargen har kommet. Da må det være utrolig vakkert der i fint vær.

Mandag 9. august

Så var det på tide å sette kursen hjemover. Men først skulle vi kjøre Fanitullveien over til Hemsedal. Da fikk vi se at at det hadde nok vært enklere å følge rådet til Berit om å starte fra Reine.

De skal ha skryt for at det var fine fjellveier oppi fjella der.

Veier ja, det er mange varianter av dem i Norge. Vi kjørte Myllargutveien fra Flatdal til Rauland og jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. Der kom det nemlig en bil som kjørte veldig sakte, vinglete og med skrapelyder. Det tok litt tid før vi forsto at bilen var så lav under at den til stadighet subba nedi pga dårlig vei med spor og kuler. Ikke bare bare med fin bil nei.Og så har du jo alle tunellene og broer. Det er ikke billig å bygge veier i Norge. Og så jeg som syns vi har mye bomstasjoner her på østlandet. I området rundt Haugesund og Bergen så kryr det jo av dem!  Og så var det smale veier da. Stadig vekk så er det kun plass til en bil, men så er det ikke lett heller da å bygge vei i fjellsidene. Tenk på de som skulle stikke disse veiene for mange år siden.

Og stadig så er det nye prosjekter på gang. Hva sier de om dette de som er i mot kraftledningene over Hardangerfjorden?

At vi har mye vakker og spennende natur er det ingen tvil om. Alt i alt så er vi veldig fornøyd med ferien vår. Som vanlig var det mye kjøring, men vi fikk se mye også. og flere steder skal vi tilbake til. Været var heller ikke så gæli, litt regn på turen til Haugesund og mye regn den siste kvelden i Bergen. Borte bra, men så er det godt å komme hjem igjen også. Det er alltid spennende å se hvordan det står til med dyra, både ute og inne, se hvordan åkeren står, blomsterbed og høre hvordan ungene har hatt det.

Jeg er fortsatt ikke ferdig med å slette bilder så fotoalbum kommer i neste innlegg.