Avlsseminar og litt ag

På søndag var vi på nytt klare -vel klar og klar… Det er ikke ofte jeg forsover meg, men gjett hvem som våknet 10 minutter før oppmøtetid på søndag?! Veldig dumt å blogge til over kl 3 om natta og sette vekkeklokka nærme nok til å slå den av fra senga! Stor panikk med springing rundt i huset etter klær, noe å skjære opp kake med, penger til oppgjør og noe å skrive med og på. Og så jeg som pleier å bruke en time bare på å kose meg med 2 kopper te før jeg gjør noe som helst!! Takk og lov for at jeg ikke bor mer enn 1/2 time unna Harestua og at oppmøtetida var 1/2 time før selve seminaret begynte. Hurra jeg rakk det akkurat. Ganske flau og litt usikker på om jeg skulle ta kaka med inn, den skulle vi jo ha før seminaret bl.a :-/ Men jeg kunne jo ikke la den stå i bilen og koke heller. Så joda, kl 9.30 var også jeg klar for avlsseminar med Hans – Åke Sperne :-)  “Tema: anatomi med fokus på islandsk fårehund. Eksteriør, funksjon, mentalitet. Med undertittelen: Hva står det egentlig i kritikken?” Vi var ca 20 stk som ventet spent. Hans – Åke Sperne har som nevnt god greie på islandsk fårehund, han er eksteriørdommer på denne og mange andre raser, har drevet med oppdrett av rasen i mange år, har vært engasjert i hundeklubber og det som tilsvarer NKK i Sverige. Og ikke minst, han er en av de tre som sitter i lederskapet for ISIC

Liv Sydhagen, NIHKs fornøyde leder sammen med dommer Hans-Åke Sperne.

Viktig! Jeg tok svært få notater og med teflonhjernen min så har jeg allerede glemt det meste. Så jeg kan ikke garantere at det som jeg forteller er korrekt og noe av det ble nok også fortalt på lørdag og ikke søndag. Og noe tror jeg ble sagt, men er kanskje ting som jeg har hørt / lest tidligere. Om noen av dere andre som var med på seminaret ser feil, så vær så snill og korriger meg. Dette blir nok skrevet ganske mye stikkordmessig, rotete, som mine tolkinger og med en del sidespor.. Og foreleser blir heretter omtalt som HÅS

Rasestandaren som er utarbeidet på Island (selvfølgelig) oversatt til engelsk og godkjent av FCI er rasens “bibel”! (FCI-Standard No. 289/20.06.2007/GB) Det som står der er hvordan en IF skal være, ikke hva du finner i hundebøker, hjemmesider og hos oppdretter. Men for håpentligvis så har jo disse samme beskrivelsen som den orginale rasestandaren da :-)

Det er vanligvis 4 punkt som det snakkes om i avl, hos en liten rase som IF tar vi med et punkt nr 5.

1. Eksteriør

2. Funksjon

3. Helse.

4. Mentalitet

5. Genetisk variasjon

Det er umulig å si hvilket av disse punktene som er viktigst, ganske enkelt fordi alle er like viktige. Alt henger sammen. Hva hjelper det om bikkja ser ut som en Champ. om den ikke greier å gå? Den er verdens herligste bikkje når det gjelder gemytt om den ikke har snev av sine bruksegenskaper? osv.

1. Eksteriør. Den skal se ut som en IF og fungere i de oppgavene som en IF har Hvordan det er, står i rasestandaren og blir vurdert på en utstilling. HÅS sa at han på lørdag ikke hadde vært i tvil en eneste gang om at det han bedømte der var en IF. Han hadde en gang bedømt en Eurasier som han gjerne skulle gitt CK i klassen for IF, men derimot fikk den en 2. eller 3. premie (husker ikke), for den så jo ikke ut som en Eurasier! En IF skal fungere på Island! Der er temp. –5 – + 15 med mye regn og vind. Han sammenliknet det med Stavanger og Kristiansand, bare 10 ganger verre når det gjaldt vind og regn. På Island er det ikke – 40 grader. Og hvor jeg vil med denne værmeldingen? Jo, pelsen til en IF. Den skal ha den rette kvaliteten. Glem om den er lang eller kort, rasen IF har begge varianter. Viktigere er det at den har den rette kvaliteten. En IF skal kunne svømme over elva og komme opp igjen på andre siden like fin og klar for mer jobbing. På Island er det breer som smelter hele tiden og dermed iskladt vann. Folkene rir over elva, bikkja må komme seg over for egen hand. Derimot så trenger den ikke å takle – 40 grader, det har man Lapphunder til :-) Kort sagt det er en grunn til at IF har skal ha det eksteriøret den blir bedømt etter.

2. Funksjon. En IF er en gårds- og gjeterhund. Vi skal ikke glemme at den er begge disse tingene, ofte nevnes kun gjeterdelen. Men den er både gårdshund og gjeterhund. Blir kanskje litt dumt å presisere det her siden de fleste leserne har lapphund og akkurat samme saken gjelder der. Gjeterdelen er vel ganske opplagt, husker ikke om det ble sagt så mye om det, bortsett fra to ting. Nok et bevis på at at punktene ovenfor henger sammen. En IF skal ha noe hvitt på seg. Årsaken til det er at en IF er en rase som jobber mye selvstendig og fyker opp i fjellsidene ( det er kanskje åser på Island?) for å samle og hente sauene. Det er mye lettere for saueeieren å se den om den har noe hvitt på seg. Altså farger/pels i eksteriør. 2. saken var at den gjeter på samme måte som, her er jeg litt usikker på rasene, men mener det var disse: Finsk spets, FL, SL og Lapsk, Västgötaspets og buhund.  I Sverige så bruker de gjeterhundprøven til Västgötaspetsen til å teste IFs gjeteregenskaper. Det blir helt feil å prøve den sammen med Border Collie. HÅS mente at de i Frankrike brukte en prøve  på Pyrineerhunden som ville passet enda bedre. (dette får dere høre mer om, jeg skal nemlig snart på en slik prøve :-)) Når det gjaldt gjeting så anbefalte han oss å lese småskriftet sau til fjells. Den passet veldig godt på IF. Husker ikke navnet, men den var skrevet av en buhund-oppdretter.

Over til gårdshunden som det kanskje er mer å skrive om. Nok en gang IF er tilpasset livet på Island. Det er hele tiden snakk om at den er utviklet og avlet fram der for ganske mange år siden og det livet som var da. På Island er det svært få gjerder, ingen store rovdyr, langt mellom gårdsbrukene, sauer lammer ute. Som gårdshund har IF mange oppgaver, den skal passe på at sauene og andre dyr ikke kommer inn på tunet og roter for mye i blomster- og grønnsaksbed f.eks. Sauene har ingenting der å gjøre. Den passer på de nyfødte lamma, sånn at hverken ravn, ørn eller rev blir for nærgående. Den skal varsle om noe uvanlig skjer. Den varsler om det kommer folk til gards. Vanligvis skjer dette ved bjeffing. Men noen tar f-eks en runde rundt bilen for så å komme tilbake til eier og fortelle at det kommer en bil, men ikke nødvendigvis ved hjelp av bjeffing.

Spisshunder var “vanlige folks” dyr. Vanlige folk (nå er jeg nok over i andre land enn Island) fikk ikke jakte på elg, hjort og andre store dyr/fugler, de tilhørte nemlig adelen. Derfor så  har ikke disse rasene som er nevnt under gjeting utpreget jaktinnstinkt. Hmmm det gjelder vel ikke spets’n, men det var kanskje noe med måten de jaktet på også?

3. Helse. Det ble det vel ikke snakket så mye om. IF er jo som kjent en veldig sunn rase :-) Men nok en gang, alt henger sammen. Det hjelper ikke om ei bikkje er aldri så fin og flink om den ikke kan gå f.eks. HÅS mente at denne voldsomme fokusen på HD hadde sin bakgrunn i at en gang i tiden så var det noen som skulle sette igang et forskningsprosjekt og valgte seg ut HD. Det var et aktuelt problem hos bl.a schäfer som ble mye brukt som tjenestehund. Det er dyrt å trene opp disse, dermed var det greit å ha forsikra seg om at de ikke kom til å gå ut pga HD. Bikkjer med HD ligger normalt på 6-7 % i de fleste raser. Norge og Sverige hadde flaks med sin import av de første IF til landet, de var nemlig HD-frie. Danmarks første bikkjer hadde derimot HD og dermed ble det et større problem hos dem utover i avlen.

4. Mentalitet. Nok en gang, alt er like viktig. I Norge har vi ikke jobbet mye med metalitetstester. Dette er mye mer vanlig i Sverige og Danmark. HÅS håpet vi kom etter på det punktet. Husker ikke om det ble sagt så mye om hvordan en IF skal være. Bortsett fra at han nevnte bikkja som fikk 0 på lørdag fordi den knurret da han kjente på den og at den også gjorde utfall mot andre i ringen, dette fant han seg ikke i. En ting er om de står for tett, da kan den kanskje få lov til å si litt ifra at den syns det er ubehagelig, men ikke når avstanden er på ca 3 meter.  Ikke la bikkja de få for mange dårlige opplevelser i ringen, da kan den fortsette med det seinere også. Tren og la den få gode opplevelser.

5. Genetisk variasjon. IF er fortsatt en veldig liten rase og det er lette “å møte seg selv i døra”. Her er det veldig viktig at vi prøver å spre genene så mye som mulig. Det er kun 27 kjente bikkjer som utgjør grunnstammen i IF så seint som i 1969.

Så var det over på anatomidelen. Vi hadde med en Wippet, en IF og en Pomeranien, som han brukte til å “tegne og forklare på”  Sånn at vi kunne se forskjellene på raser. IF og Pomeranien er i grunnen veldig like bortsett fra størrelsen. Wippeten var derimot noe helt annet og så var den veldig lett å se kroppen på, den var ikke gjemt bak så mye pels ;-)

Undertittelen var som sagt, hva står det egentlig på kritikken? Der står det jo om vinkler. Og ja nå forstår jeg hva det dreier seg om :-) Forklare det her er derimot mye verre. Men nok en gang, det er en grunn til at det bedømmes. Vinklene avgjør steglengden til bikkja. En Wippet som er en “galopp-hund” skal kunne sparke godt ifra og ta lange steg. En IF skal kunne klatre i bratte bakker og da er det en fordel med korte steg. HÅS sa at SL og IF hadde like vinkler. På en perfekt IF skal du finne fram til toppen av skulderen (husker ikke hva det heter) tenke deg en snor med et lodd på. Den skal gå fra toppen gjennom kneet og ned der foten er. Alle kritikker som går på fram- eller bak betyr at loddet da er tilsvarende foran eller bak foten. Forenklet sagt. Lendepartiet er et svakt punkt på bikkjer, det står liksom helt aleine uten støtte av ribbein eller bein, derfor er det viktig at dette ikke er for svakt. Sporer/ulveklørne som vi er så opptatte av ble det vel heller ikke sagt så mye om, annet at de skal ha litt “substans” ikke bare være et vedheng. Og at det i rasestandaren står at de “kan være dobbelte” det står ikke engang at de skal være der. I kommentaren derimot så står det at det er ønskelig. En IF skal ha en forholdsvis stor brystkasse  (husker ikke om den skulle være rund eller oval) Stor brystkasse gir plass til store lunger og god lungekapasitet som gir en bra utholdenhet, det  er bra for en god arbeidshund (kondisen ;-)) og for bjeffing (men det var kanskje min tanke ) Vi gikk igjennom alle kroppsdeler, men jeg må nok innrømme at det ikke sitter igjen så mye av dette. I tillegg så ble tiden for kort til å gå i dybden på så mye. Ørene skal være spisse og den bredden du ser i basis = avstanden mellom ørene. Halen skal være ringlet over ryggen, ikke ligge på siden og ikke for hardt eller løst. Hodet lærte litt om størrelse og forhold på skalle, neseparti og stopp, men ser ingen grunn til å skrive mer om det her. Men kan jo si litt om en artig vri på en del av kritikkene. “Vakra öron som skallen skal anpassas til” Altså at ørene er akkurat passe, men skallen må vokse litt til for at det blir riktig. Er det mulig? En grunn til at hode ikke skal være for smalt er at det rett og slett skal tåle en trøkk. Dette er en gjeterhund som bl.a gjeter ved å nappe i hasene. Spesielt en hest kan “gi tilbake”.  Krysset ble det prata en del om. Men hva…? Jammen bra jeg ikke går på skolen lenger :-/ Det er i hvert fall noe som går igjen på kritikkene det at en del har fallende kryss.

Om jeg lærte noe om kritikker? Det er fortsatt mye jeg ikke forstår, men ja jeg forstår mye mer nå :-) Og det er litt artig å lese gjennom alle kritikkene nå etter å ha vært med på dette. Og jeg tror det skal bli veldig nyttig å sette meg til med rasestandaren som har kommentarer fra HÅS.

Saker som rasen må jobbe med. Først en ting som har gitt resultater, det var en stund mye små IF, nå er størrelsen på plass der den skal være igjen :) Det som ikke er på topp er krysset, det er for mange som har fallende / ”bratt” kryss og lavt ansatt hale. Som sagt så er det en del av det på kritikkene fra lørdag også. En annen ting er “kalvbeinte” bein, spesielt bakbeina. Det vet jeg dommeren på Frya-treffet nevnte også.

Et tips om valper og farger, den fargen det er rundt ørene på valpen, den vil den få som voksen.

To saker som HÅS brenner for, samarbeid! Ikke begynn å lage egne små grupper og hold på med saker på siden av klubben, ikke snakk stygt om andre osv. Og da kommer kanskje Frya-treffet opp? Vi var i kontakt med styret og fikk NIHKs velsignelse og støtte til det, bare så det er sagt :-) En annen ting som er veldig viktig. IF er en liten rase, her MÅ vi samarbeide og se på ALLE IF som en gruppe på tvers av landegrenser. Ikke begynn å snakk om norsk IF, dansk IF osv.

Det er veldig viktig å tenke helhet i avl. Ikke begynn å avle på en ting. Da møter du deg selv i døra ganske fort, innavlsgraden blir fort altfor stor med de problemer det kan føre med seg. Det er en del som avler på farger f.eks og på en IF så burde vel det være det minst viktige av alt! Det eneste kravet om farger i IF er jo at den skal ha litt hvitt og at det ikke er ønskelig med hvitt som dominant farge. Og når det begynner å avle på en farge fordi den er sjelden, halloooooo!! En rasestandar er til for å unngå framelsking av sjeldne tilfeller! Ikke sant??

Som sagt så ble det for kort tid og HÅS pleier å ha en oppfølgingsdel på seminarene sine. Det ble vi vel enige om at det ville vi også være med på. Nå jobber vi for og tror vi får til at dette blir på Frya-treffet neste år :-)

Berit, Charlotte, Hans Th og jeg var  på Harestua både lørdag og søndag og da ble det selvfølgelig en del prat om Frya-treffet. Ganske mye faktisk ;-) Du kan trygt si at vi bobler over av ideer om hva vi har lyst til å få til der. Konklusjonen ble vel at treffet bør vare i 2-3 uker, skal vi få med oss alt!! Jeg sa jo for en stund siden ja til å bli med på planleggingen av dette treffet neste år også, men tenkte at ok jeg blir gjerne med og planlegger, men jeg vet ikke om jeg drar dit selv. Det er jeg liksom ferdig med. Glem det, VI KOMMER!! :-)))) Vina, Barfi og jeg. Og Irene, ikke noe studier eller utflukter, du skal nemlig også dit! Så alle som er medlem i NIHK eller har en islending eller flere, det er bare å rydde plass i kalenderen, 1-5. juni møtes vi til islandshundetreff på Frya leir i Ringebu :-) Jeg må bare ordne meg fri fra jobben først…

For den det måtte interessere og ikke har fått det med seg så har jeg lagt ut alle resultatene fra NIHKs Spesialutstilling. Den finner du her Dette har jeg gjort de 3 årene jeg har hatt ansvaret for påmelding og skriving av katalog. Da har jeg jo alt på pc’n likevel og det er faktisk ganske så fort gjort. Det som tar tid er utvelgelse og opplasting av bilder. Det er jo lenge til medlemsbladet kommer ut og mange venter utålmodig på å få se resultatene. Jeg vet jeg tipset lapphundklubben om dette 1. gangen også, men de var visst ikke enig i at dette var en god idé? Denne gangen har jeg også lagt ut en del kritikker, det er derimot mye jobb, så selv om det hadde vært morsomt å lagt ut alle tror jeg ikke jeg gidder det. Sånn ca halvparten av de 1/2-gode bildene jeg tok, har jeg lagt i et webalbum. Et bilde av en med veldig lange ører bl.a ;-) Men jeg er litt usikker på om jeg kan legge det ut her?

Må til slutt ta med litt om agility. Det har blitt svært dårlig med ag-trening. Det var dette med teori og praksis da…. Litt av årsaken er jo at Barfi viser en del motvilje på en del av hindrene og ikke akkurat jubler når jeg viser tegn til at vi skal trene. En annen ting er at hindrene alltid nettopp er ryddet bort pga plenklipping. Og så var det jo halting og ferie da. For min del så er det sånn veldig bergogdalbane. Høyt oppe når Barfi er såååå flink og langt nede når hun nekter å hoppe på høye hindre. Og det å hoppe hjul på høyt er også uaktuelt, ifølge Barfi. Akkurat det med hjulet er ok, for det er litt breit og skranglete så det holder vi oss likegodt unna. Men hopp er jo ganske vesentlig da. Vel forrige kvelden tenkte jeg at NÅ MÅ vi begynne igjen. Og jøss hoppe høyt det var da helt greit? Hva er det du driver å maser om? Hurra :-) I dag var vi en tur på banen og fikk trent på ornt’li hindre igjen. Nok en gang så nektet Barfi å hoppe hjulet. Men 2 ganger på lavt så var det 0 problem. Hun var sååååå flink atte. Vi hoppet hjul og hopp som bare det. Hun har veldig god klaring til og med. Farta på en del andre hindre er derimot ikke så mye å skryte av. Vippa holdt vi oss unna i dag og tunellen var hun skeptisk til, det var jo vanndammer inni der! Alt i alt så var det en opptur. Så nå er det bare å ta seg sammen og dra dit litt oftere! Jeg hadde jo med Vina også. Hun har plutselig begynt å tulle her hjemme hun også. Hun går såååå elegant UNDER pinnen på hoppet!!?? Dette har hun aldri tulla med før. Farta i slalomen som her hjemme har kommet seg var tilbake på det normale. Men vi begynte med en kort runde på noen hopp og så på vippa, da gikk det så fort at hun måtte “hoppe av” i enden! Men det var ikke noe problem å ta den igjen, da med mer normal fart. Hun hadde nok bare glemt seg bort ;-)

NÅ MÅ jeg begynne å gjøre noe fornuftig. Håper at jeg snart får begynt på bloggen om ferien og ikke meinst lese igjennom alle blogger som er lagt ut den siste mnd.