HELGEN

 

Nå har Nina blogget så fint om det viktigste som skjedde i helgen, men jeg må jo få lagt ut noen av bildene mine. Så da blir det en god del ord fra meg også ;-)

Det er vår i Maura, men fortsatt noe snø på jordene og ikke minst sølete både på jorder og i skauen. Krokusen som står inntil husveggen er avblomstret for lengst, mens de som vokser i et bed uten noen form for le har ikke engang tittet opp av jorda. Den eneste blåveisen jeg vet om her er ei tue som svigermor har plantet og den er så vidt igang. Hestehov og hvitveis har vi derimot rikelig av ;-)

Hjemme (Hedrum) derimot så finnes det mange blåveistuer og de er på god vei til å være avblomstret. Hvitveisen tar over.

Vi har ikke noe flott og fint turreng å skryte av i Hedrum heller, men fordelen der er at det er folketomt. Jeg treffer aldri på folk når jeg er ute med bikkjene og det er veldig lite vilt i området. Så derfor lar jeg bikkjene stort sett få gå løse. Og det stortrives de jo selvfølgelig med. Mye søle, stein og opp og ned, men det er jo perfekt trim da... Og siden turområdet i Maura er veldigg flatt og helt fritt for fjell så syns jeg det er godt at bikkjene får litt mer utfordringer i Hedrum. Så en tur opp på den ofte nevnte Liverøkollen blir det alltid. Her må det nemlig klatres for å komme opp. Barfi springer opp, mens Vina må ha en dytt i rompa et par steder for å komme opp og jeg må hjelpe til med det jeg har av kroppsdeler skal jeg komme meg opp. Kan ikke skjønne dette, det var da ikke noe problem å komme seg opp der før i tida? Det MÅ ha skjedd noe på denne stien opp dit.

Når vi kommer opp så har vi full oversikt over bygda vår, men også god utsikt over en del annet. Det er ikke noe problem å se barneskolen der både Nina og jeg har gått. Vi kan se ut til Larviksfjorden. Ikke så helt lett å se den da, men vi vet at det som ikke er himmel helt uti der det er hav. Det er 1 mil dit. Og til dere som holder til i Sandefjord, vi ser vanntårnet deres. Og Lågen går jo som en strek gjennom bygda vår, ikke uten grunn at den var en viktig del av kommunevåpenet til Hedrum. Jaja det var den gang vi var en egen kommune det...Det har vært mange bilder fra Liverøkollen her på bloggen, men som sagt så er det som er turmålet.

På søndag så fikk vi besøk av Nina og Charlie. Gjett om det var stas???!!! Jeg har ikke tort å se etter hvordan døra ser ut. Jeg har en mistanke om at det er noen kloremerker der etter Barfi so m VILLE UT til gjestene. De fant hverandre med en gang barfi slapp ut :-) Vi satte på dem seler og langline og trasket av sted, vel - Nina, Vina og jeg trasket, undommene sprang ;-) Jeg var veldig spent på hvordan Vina ville reagere på å få Charlie på besøk på ”sitt område” Men hun oppførte seg slettes ikke så verst.

Målet var Moa. Dette har engang vært en liten boplass. Det eneste som er igjen der er et gammelt epletre og påskeliljer og jordet. Dette er omkraset av skau og det er noen km til hus og vei så derfor tenkte jeg at dette måtte være et fint sted å la bikkjene få boltre seg på. Og det var de helt enige i. :-) Barfi og Charlie spant runt og storkoooooste seg. Barfi har ikke lekt med andre enn Vina siden sist vi var hos Nina og det begynner å bli lenge siden. Så Barfi freste lykkelig rundt og rundt og hadde ingen tendenser slik som sist de møttes at hun ikke ville leke lenger. Og tunga til Barfi ble bare lenger og lenger ;-) Vina kjefta litt og sa de fikk oppføre seg, men hun la seg fort ned og holdt oss vokse med selskap i steden. Men da Charlie kom drassende med en svær pinne, ja da ga hun fort klar beskjed om hvem det er som er sjef!

Og det betyr selvfølgelig sjef over alle pinner og annet spennende. Ja til og med sekken til Nina anså hun som sin, den var jo full av namnam! Når vi mistet bikkjene av syne så ropte vi dem inn og begge kom i rakketfart. Og rett til?

Nina!! Ingen tvil om hvem som var populær og så hadde hun jo sånn kjempedigg i sekken sin :-) Vi fant ut joda, vi har full kontroll på innkalling, ikke noe problem! :-) Mens ungdommene raste ifra seg så hadde Nina og jeg en koselig prat om alt og ingenting og tiden gikk som vanlig alt for fort. Det er alltid koselig å være sammen med den dama der. Jeg håper vi treffes igjen snart.

Får vel ta med litt annet også. Nå har jeg sittet og lest igjennom alle bloggene som forteller om en svært så trivelig spesialutstilling på Kongsberg. Det høres moro ut, men samtidig så sitter jeg igjen med en annen følelse også. Jeg har jo alltid hatt planer om å stille ut Barfi på tre utstillinger. Jeg vil jo gjerne ha en så korrekt bedømmelse av frøkna som mulig og da kreves det etter min mening 3 bedømmelser og gjennomsnittet av disse bør gi et korrekt bilde. Men når jeg leser om hvor flinke dere andre er til å trene og handle i ringen så er jeg ikke lenger så sikker :-/ Kanskje jeg skal si meg fornøyd med at vi har vært i ringen en gang og fått en bra kritikk.... og så la det være med det? Jeg tror jeg får se litt på hvordan frøkna oppfører seg på Frya-treffet. Selv om det ser trivelig ut så er jeg ikke typen som drar på utstilling bare for å være sosial.

Selv om Oslo er BY’n for folk her på Romerike så finnes jeg ikke kjent der. Jeg har knapt nok vært der. For meg som er vokst opp og har holdt meg på bondelandet hele livet så er jeg egentlig litt redd for å nærme meg Oslo og andre store byer. I hvert fall med bil! Ikke søren om jeg tar med meg bilen dit. Det går helt greit å kjøre gjennom Oslo på vei til Vestfold, da merker en jo knapt nok at en er i Oslo, bortsett fra køkjøring. Men jeg kjører kun akkurat denne strekningen! I går da jeg skulle kjøre tilbake til Maura, ja da begynte jeg å bli veldig skeptisk ja. De snakket om det på radioen at det var omkjøring pga den nye tunnellen ved operaen og anbefalte folk å kjøre ring 3. Joda sikkert smart, men jeg tør da ikke begi meg inn på den. Jeg har ikke peiling på hvilke skilt jeg skal se etter der og jeg kommer sikkert til å kjøre meg bort der. Så jeg fortsatt den vanlige veien. Hmmm her var det da ikke kø i det hele tatt, det var ganske enkelt ingen biler? Hjelp er veien helt stengt?? Vel, heldigvis var det noen biler der. Så jeg hang meg på dem. Ikke noe problem. Til å begynne med.. Nå begynte vi nemlig å kjøre andre veier enn det jeg pleier og etter hvert så havnet vi inn i de  gatene som går i selve byen. Det ble stopp i et lyskryss og jeg så at noen av bilene la seg i ei annen fil. Så jeg så litt på skiltene. Hmm Stockholm og E6 i den andre fila og et eller annet lokalt navn og ring 1 i denne fila. Jeg skal jo til E6, så over i den andre fila. Hjelp den førte meg jo enda mer inn i sentrum, midt inne i borggården til rådhuset, forbi Gamle Raadhus restaurant, der forøvrig min nevø jobber. Jeg hang meg på de andre 2-3 bilene, kjørte på gult og til og med rødt, hjelp jeg vil ikke bli aleine her!! Så begynte jeg å tenke – søren jeg skal jo ikke til Stockholm, jeg skulle sikkert ha valgt den andre fila likevel! Jaja jeg får heller kjøre mot Sverige da og snu så fort det lar seg gjøre. Til å begynne med før jeg kom til det punktet der vi fikk valget mellom to filer så var det jo litt skilt om omkjøringen, men nå var det helt slutt på dette. Tenk om de bilene jeg fulgte etter faktisk skulle inn i sentrum? Hjeeeelp jeg kommer aldri til å komme meg ut herfra!! Og noe sted å stoppe finnes det jo heller ikke. Vina begynte å bjeffe, her var det jo litt av hvert å bjeffe på. Humøret mitt blir jo ikke akkurat bedre av det, siden jeg er rimelig stressa fra før. Gjett om lykken var stor da jeg plutselig oppdager at vi nærmet oss der Ekebergtunellen og ser skilt til Trondheim og Gardermoen med grønt kryss. Jippiiiiiii jeg var på kjente veier igjen og jeg kunne kjøre hjem uten noe tur i retning Østfold og enda bedre jeg satt ikke fast i Oslo!! Som du skjønner, det er ikke greit å være bonde i by’n. Tror jeg skal ta med meg min bedre halvdel på en kjøretur på ring 3 en dag. Kan være greit å ha to veier å velge mellom. Ingen tvil om det.

Jeg lærte forresten noe nytt i går. Det er lov å skrive i morra (morgen). Jeg har sett det noen ganger, men trodd at dette bare var skrevet på dialekt, men det er altså lov. Men jeg vet ikke helt jeg.... Jeg sier jo i marra ikke morra og det ser litt snålt ut selv for meg, så jeg tror jeg skal holde meg til “vanlig” bokmål likevel .

Til dem som syns jeg er veldig sparsom med mine gratulasjoner. Jeg har bestemt meg for at jeg gratulerer hverken på utstillingsresultater eller Fotoskolen. Ganske enkelt fordi jeg ikke helt liker konkurranseelementet i dette. Spesielt ikke siden jeg kjenner flere av dere og syns  det er vanskelig å juble over at en er flinkere eller har bedre bikkje enn de andre. Vi gjør alle så godt vi kan ut i fra de evner, muligheter og bikkjer vi har og er alle vinnere enten vi får 1. plass og gode titler eller ei. Så sånn er det.

Enda flere bilder:

Den kakebiten som er på vei inn i munnen din nå matmor har du egentlig ikke godt av. Du vet det ikke sant? Gi den til meg isteden du så gjør du ikke noe dumt…

Charlie tok seg av oppvasken ;-)

Vina, bare prøv å ta meg!!

 Æsj, jeg gidder ikke leke med småunger!!

Men Barfi og Charlie gav seg ikke :-)

Nå begynner jeg egentlig å bli litt sliten… Vina og Barfi var helt slått ut resten av dagen etter at Charlie hadde reist.

Nok ei uke har begynt og snart er det jammen mai. Ha ei flott uke :-)

Tannrens og litt til.

Jeg har endelig fått filmet en sak som jeg syns er ganske spesiell.  Siden filmene av en eller annen grunn har enda dårligere kvalitet enn vanlig så legger jeg den ikke ut på youtube, men linker bare til picasa-albumet mitt. Klikk på det utheva ordet (hvitt tror jeg)

Vet ikke om jeg har nevnt det før, men jeg har i hvert fall skrevet om dette på hjemmesiden. Vina klipper rett og slett av rosekvister. Akkurat denne kvisten var hun visst ikke fornøyd med.

Så legger hun seg til og gjør hva? – Ja jeg vet fortsatt ikke helt hva hun gjør?? Tannrens?? Men sånn jeg ser det så skreller hun kvisten og så er jeg litt usikker på om hun spiser margen eller om hun bare tygger og spytter ut igjen. Jeg fatter ikke hvordan hun kan holde på sånn, dette er nemlig et mareritt av noen rosebuskkvister med masse torner og jeg har vondt ei hel uke etterpå når jeg har stukket meg på dem.

Barfi har ikke kopiert denne metoden for å rense tennene ;-) men derimot så leker hun rådyr Hun liker tydeligvis å spise nyper akkurat som rådyra :-) Ja dette er som du ser en stund siden :-)

Barfi elsker som sagt å leke og prøver stadig å få med seg Vina. Kom igjen da Vina!! Forrige dagen så så jeg forresten at de lekte skikkelig sammen. Barfi sprang som en rakkett  og Vina fulgte med så godt hun kunne. Men i likhet med meg så ble hun fort sliten… Men med en sånn lekeperiode hver dag så hjelper det på både kondis og vekt det :-) Vanligvis så står de ganske rolig/ ligger på bakken og leker.

Og siden jeg først er igang med filmer så tar jeg med to agilityfilmer av Vina. Legg merke til forskjellen på med og uten godbit ;-) Trening og godbit     Konkurranse uten godbit Er der rart vi har pensjonert oss? ;-) Dette var forøvrig på Kongsberg. Mange av dere som skal dit neste helg :-)

Vulkanutbrudd og askesky er det vel umulig å ikke ha fått med seg. Jeg er en av dem som har blitt berørt av dette. På en positiv måte. Jeg har fått fri! :-))))  Torsdag var jeg ikke på jobb i det hele tatt. På fredag så var jeg der noen timer for å gjøre noen oppgaver som måtte gjøres. Og så er det store spørsmålet. Hva med de neste dagene???? Det er deilig med fri, takket være det så er jeg ajour med priklingen, bikkjene fikk en ekstra tur og jeg har fått gjort litt husarbeid. Nå er det en vegg som skal males som venter… Så jeg sier jatakk til 2 dager til med stengt flyplass ;-) Men så må det jammen bli slutt også!  Det kan jo ikke holde på sånn med stengt luftrom? Jammen så har dette vulkanutbruddet fått konsekvenser. Det er ganske skremmende egentlig. Jeg fikk forresten denne saken på mail:

Jeg beklager til alle dere som blir berørt av asken til gamle grandtante Hildur Teiturdsdottir.  Hennes siste ønske var å bli spredt for alle vinder....   Men jeg innser nå at det ikke var så lurt. (Takk, Lise)

Og så må jeg jo fortelle dette, siden jeg først har begynt å blogge om kaker :-) Vi hadde gjester i går og da ble det servert 3 kaker. Først Meretes Osteiskake. Og seinere Nøves Sara Bernhard og Iréns Bringebærdrøm. Kjekt med bloggevenner :-)))) Og JA Osteiskaka falt i smak. Den var kjempepopulær og i tillegg veldig enkel å lage. Den anbefales!!! De to andre er også veldig gode, men da var alle så mette at de fikk ikke fullt så mye ros som de fortjente.

Ha ei flott uke og kos dere på Kongsberg, dere som skal dit :-)

Hvilken dag er det i dag?

Nok et innlegg uten bikkjer? Men neste gang, jeg lover,  skal jeg skrive om Vina. Jeg må bare ta noen bilder eller laste opp en film først… Nå skal det handle om noe helt annet :-)
Tidligere var det sånn på jobben vår at når en av oss hadde bursdag, ja da tok bursdagsbarnet med seg kake. Men så ble det omorganisering og vi var kun 2 på jobb og noen er jo så standhaftige at de slanker seg. Så da var det liksom ingen vits i det lenger og den tradisjonen ble borte helt av seg selv. Nå har vi gjort om igjen så nå er vi jo opptil 5 stk på jobb. Så nå syns jeg det er på høy tid og hente fram gamle tradisjoner, eller hva???
Vel i dag er det nok en bursdag. Og inntil tradisjonene blir gjeninnført så får jeg ta litt ansvar. Kakefest har vi jo fortjent eller hva? Og siden Lise lot seg friste av mine mer eller mindre gode forsøk på kakebakst i påska, så har jeg lovet å ta med disse. Sånn at hun kan få sett med sine egne øyne og gane at jeg er dårlig på det feltet også ;-). I tillegg så skal hun få prøvesmake ei kake til. Jeg har nemlig prøvd meg på en ny oppskrift og den må jeg få testet ut. Lise, husk du lovet å smake ;-)
Litt om bursdagsbarnet: I dag må vår unge spreke bestemor bare innse at hun nok en gang er like gammel som meg ;-) Akkurat det liker hun nok ikke innrømme nei ;-) Men sprek, ja det er hun fortsatt. Jeg tror ikke jeg skal utfordre henne i noe som helst! Ja bortsett i hvem av oss som har kontakt med de vakreste bikkjene da. Der vinner jeg! Tålmodighet er nok ikke den egenskapen som utpreger dama mest. Men hun har rikelig av visse andre egenskaper. Tror ikke jeg vet om noen som har større viljestyrke og pågangsmot enn den dama der! Ikke mange som hadde greid det hun har fått til. Kanskje litt i overkant sta enkelte ganger? Masse godt humør og alltid klar for å finne på eller være med på noen sprell. Får du en telefon som du syns er litt rar eller overraskende, så skal du ikke se bortifra at det er Lise som står bak ;-)  Reiselysten, ja den er på topp. Har hun ikke noe å gjøre, så er hun sikkert på nettet og sjekker om det er noen ledige flybilletter… Og tror du ikke dama kan snakke spansk også, du skulle vært på jobb bestandig du Lise… Og vi er selvfølgelig i vår beste alder!

HIPP HIPP HURRA!

GRATULERER MED

DAGEN, LISE!

 

Ok nå kommer jeg snart og kakefest skal bli. Kanskje Heidi og Berit skulle tatt seg en liten ekstra tur?men visse askeskyer i lufta så er det jo stor sjanse for at enkelte av oss får goooood tid til å prate og spise kaker :-) Får bare håpe på at sikkerhetskontrollen ikke plutselig får det for seg at denne kremen ikke er krem, men noe flytende og mer enn 100 ml....

En liten advarsel: det er strengt tatt kun sjokoladekaka som er slik den skal være, derfor den minste biten? Konsistensen på suksessterta har jeg nevnt før.. og Bringebærdrøm, ja si det…
Irén og andre spesielt interesserte: jeg har prøvd meg på Bringebærdrøm / stekt ostekake. Men hjeeeelp den ligner jo ikke på den kaka som Irén lager?? Ok, jeg innrømmer det, jeg har juksa litt og det er nok hovedårsaken. Jeg brukte Noras bringebærsyltetøy og det er nok mye ”fastere i fisken” enn det som skulle vært her. Jeg tror kanskje at jeg var litt vel raus med sirupen og så er jeg litt usikker på stekinga? I midten er kremen bare mmmmmmmmmmm, på sidene så virker den litt “stekt” Hvordan skal det være Irén?  Jeg har selvfølgelig prøvesmakt og konklusjonen er at når jeg får den perfekt så kommer den til å være farlig god!! jeg skal lage ny i morgen for å servere gjester på lørdag og da skal jeg lage den ordentlig :-) Til min store fortvilelse så tror jeg ikke det er mulig å spise mer enn ett stykke i timen. Men den legger seg selvfølgelig ikke på sidebeina ;-)
.
For å avslutte med litt trøst til meg selv ;-) Jeg hørte på Kamfer på P1 i går. Der fortalte programlederen en historie om seg selv. Hun skulle ta med seg søpla ut og kaste den i søppelkassen da hun gikk på jobb. Hun følte seg veldig dum da hun kom på jobb fortsatt bærende på søppelposen! Litt trøst fikk hun da hun litt seinere på dagen sto i kø i kantina. Dama foran henne sto og kikket dumt opå brilleetuiet sitt da hun skulle betale. Hun hadde nemlig tatt med seg det isteden for lommeboka! Så Lise, det er ikke bare meg…. ;-)

Litt vår og en uregjerelig dott!

Vår: Det ser ut som at våren har kommet både her og der? Vel hos oss er det fortsatt mye snø.

Men også store bare flekker.

Og krokusen lyser opp.

Hopp-hindrene er framme fra snøen, men Barfi syns det var bare tull å hoppe over dem når jeg sto midt iveien og stirret på henne med et kamera. Så bildet ble deretter.

Vina likte heller ikke dette kameraet.

Søle? Og behov for vask? Tuller du???????????

Dotten: For dem som nå ser ut som et ? så er det nå snakk om fotografering og litt mer ”avansert” enn innstillingen ”auto”.

I motsetning til mange andre så har jeg ikke vært i div. bekker på jakt etter bilder. Det er nemlig dårlig med bekker rundt her, enda dårligere med ”fossefall” og for å komme fram til de som er så må det vasses gjennom div. tjukkelser med råtten snø. Og etter å ha prøvd det i en annen forbindelse så vet jeg at råtten snø oppi støvlene er veldig kaldt og vått!! Neitakk! Så jeg hadde bestemt meg for å lage en kunstig vannfall ved hjelp av vannslange krukker og steiner. Da kan jeg bruke en krakk som stativ.  Jeg var faktisk inne på å riste godt på ei brusflake og prøve å ta bilde av det også. burde bli en bra foss det?

Vel for å være litt forberedt så fant jeg fram kameraet for å ta noen prøvebilder på kjøkkenet for noen dager siden. Vannkran + glass, det kan jo gjøre nytten det ;-) Vel det ene bildet ble stilig. Men lukketid på 15 sek? Masse skruing og trykking – glem det!! Vekk med kamerat og konklusjon at her må det leses litt i skoleboka først. Leste etterpå på FB at det var flere som sleit. Hmmm betyr det at dette er vanskelig og ikke bare jeg som hadde trykket litt feil??? Jeg fant ut at det var jammen bra at jeg ikke hadde vasset meg fram til en bekk og liggi der å kava for å få fram mislykka bilder. Jeg lot kamera være kamera og heldigvis dukket det opp en ny forklaring på problemet. Jippi nå skulle det vel gå greit? Så etter jobben i går så fant jeg fram kameraet igjen. Jeg lot fortsatt vannfall være vannfall og langt unna søkeren. Jeg brukte bare kameraet på alt mulig rundt på tunet. Og jeg skrudde og skrudde.... Men hjeeeelp, det var fortsatt umulig å få kontroll på dotten. Fortsatt ikke noe problem på lukketid 1/200, men å få dotten på riktig plass på lang lukketid, nei det var fortsatt umulig. Det beste jeg greide var til nød 1 sek. Og da var jeg på et skyggefullt sted. Vel da prøver jeg igjen nærmere kvelden...

Jeg så gjorde. Men jeg kom fortsatt ikke noe nærmere løsningen. Og nå visste jeg jo at andre fikk til dette på 5-6 sek. Med det samme kamera. Hvorfor får ikke jeg det til? Grrrrrrrrrrr. Må bare innrømme at nå begynte jeg å bli litt irritert. Men jeg fant ut at når jeg ikke ”kom i mål” så gadd jeg ikke å begynne å styre med å lage ”fossefall”. Fotoskolen fikk greie seg uten mitt bidrag, ferdig med den saken!! Og så lang tid som dette tar. Akkurat som med pc. “Skal bare” gjøre en liten ting og så viser det seg at det hat tatt både 1 og 2 timer. Konklusjonen var at fotografering IKKE er min greie og jeg holder meg til auto. Ferdig med den saken.

I dag da jeg skulle lufte bikkjene så var det kuldegrader og den råtne snøen var hard som et stuegulv. Hurra, luftetur uten å vasse i søle. Ingenting er vel som å gå tur på et hvitt stuegulv :-)Fant ut at jeg skulle ta med fotoapparatet for å ta noen bilder, mest for å ta bilder av bikkjene. Nå kunne vi gå ned til bekken.

Ikke noe fossefall der og grå og kjedelig. Men jeg måtte jo bare prøve på oppgaven likevel. Fortsatt helt umulig å få lang lukketid. Dette visste jeg jo nå, jeg måtte bare konstatere at sånn er det. Så jeg tok noen bilder av rennende vann på de lukketidene der det var mulig å få dotten på plass. Siden jeg måtte holde kameraet selv så var det nok like greit med kort lukketid.

Og så oppdaget jeg et lite ”fossestryk” OK fram med kameraet nok en gang.

Jeg hadde ikke med noe å skrive på. Ikke noe problem det meste står jo på bildene så lenge de er i kameraet. Men gjett hvem som glemte å notere dette før de ble slettet fra minnekortet? :-S  Men de er som sagt med lukketid på 1/200 og et sted mellom 1/10 og 1 sek. og Blenderen sto på F22 tror jeg.

Bikkjene gikk rundt for seg selv i nærheten. Det er mye spennende å snuse på akkurat her. Sånn at jeg kunne holde på med mitt. Tok jo selvfølgelig noen bilder av dem også. Men konklusjonen er at uansett om jeg skrur og prøver å følge det jeg har lært på fotoskolen så blir bildene jeg tar i auto de beste.

Selv om jeg ikke får det til så syns jeg det er artig å se hvordan dotten lever sitt eget liv, bare ved at jeg skrur eller flytter søker fra lys til skygge. Og det er artig å se hvordan bildene også forandrer seg på endring av lukketiden. lukketid er egentlig kjempemorsomt hadde det ikke vært for den derre hersens dotten!!! Og så er det greit å ha fått litt peiling på hva de forskjellige knappene på kameraet mitt betyr.

Jøss så langt bare for å fortelle at jeg er frustrert over dotten som nekter å flytte seg dit jeg vil ha den :-/

Nå er det snart ny uke og nye muligheter :-)

??? og Jippiiiiiii

Først må jeg bare si at jeg er imponert over dere som gidder å lese de lange innlegga mine ;-) Nå skal jeg prøve å være kort for en gangs skyld.

Jeg er så heldig at jeg kjenner verdens snilleste og beste Underdøl :-) Tror jeg har nevnt det før,  de som bor ved Aurlandsfjorden er et helt spesielt folkeslag :-)))

Da jeg kom hjem fra jobben i dag så lå det ei pakke på benken. Ja vel, PE har sikkert bestilt en del av noe slag.  Nysgjerrig som jeg er så måtte jeg jo se litt nærmere på den ????? Til meg?? Jeg har  da ikke bestilt noe nå? Da jeg så hvem avsenderen var, så bredte det seg ut et stort glis i ansiktet mitt. Jeg hadde nemlig en stor mistanke om hva pakken inneholdt. For jeg vet hva avsenderen har brukt en del av påska til.

 

Ikke noe slendrian og juks i pakkinga her nei. Sjekk de skarpe kantene. Jeg skal ikke ta bilde etter at jeg har åpnet og pakket inn den igjen nei.

PE spurte om det var sånn med fint mønster på og jeg sa at selvfølgelig var det ikke det! Fikk litt hakeslipp da jeg tok av papiret. Så fin den er!

Mmmmmm Ja den er kjempegod, myyyyyye bedre enn den jeg kjøpte på Bui, Erna. Akkurat som jeg ikke visste det. Erna lager verdens beste geitost / brimost :-)

TUSEN TAKK!!!!!!!

Jeg måtte faktisk vente litt med å smake for det foregikk noe meget viktig på TV. Og JIPPPPPIIIIIIII “vi” vant og vel så det :-)))) Begynner å få et  håp om et godt år likevel. Erna er du helt sikker på at det var Møllers tran og ikke brimosten din de røde har fått i seg?

Dette ble en perfekt kveld :-)

Lett blanding – og vel så det…

Jeg tror suksessterte er en av mine favorittkaker. Kombinasjonen av mandelbunn og den gule kremen er bare mmmmmmmmmmmmmmmmm :-)))) Jeg hadde bestemt meg for å lage denne i påsken, gulfargen gjør jo at dette blir den perfekte påskekaken. Siden jeg hadde nok av både mandler og fløte så skulle jeg likesågodt lage to, en til meg og en som jeg skal ta med til Hedrum. Kakemonsegenskapen har jeg nemlig arvet fra pappa. Jeg har bare utviklet egenskapen litt ekstra ;-) Dette er jo egentlig en veldig enkel kake å lage, men med litt blanda erfaringer med tanke på kremen så er jeg litt skeptisk til den likevel. Jeg har fått det for meg at det er veldig viktig at kremen ikke koker og denne gangen så var jeg veldig tålmodig. Brukte svak varme og rørte og rørte – og rørte og rørte. Hørte på påskelabyrinten samtidig så det var egentlig helt greit. Helt til jeg etter ca 1/2 time oppdager… Hjeeeelp! er det mulig!!!!!!!!!!??????? Plata som står på er IKKE den plata som kjelen står på! Er det rart det aldri begynner å koke????? Sukk, jeg gir opp! “Hvordan det skal gå med meg etter hvert som jeg blir enda eldre?” må jeg si er en skremmende tanke. Og såååå mye tid som jeg bruker på å finne igjen ting jeg nettopp har lagt i fra meg eller å hente fram igjen en tanke jeg tenkte for 5 sek siden. Er det rart effektiviteten min er på bunn? Vel nå var tålmodigheten brukt opp, jeg begynte nemlig å få litt dårlig tid. Vi skulle på påsketur og det var en del andre ting som skulle gjøres først også. Og gjett hva som skjedde når kremen etterhvert  skulle på  kakene? En ganske stor del rant ned på papiret jeg heldigvis hadde vært forutseende nok til å ha under og utenfor kakene :-( Etter div forsøk på å overtale den til å bli liggende oppå kakene så ble de fort stappet inn i fryseren med et ørlipe håp om et mirakel. Og med litt mer førstehjelp så ble det faktisk ikke så galt likevel. Og smaken er det ingenting å si på :-) Joda kaloriene strømmer på denne påsken også…

Påsketuren PE og jeg skulle på var ikke av den typen som ekte nordmenn drar på, det var hverken tur på fjellet, båtpuss eller tur til Roma. Nei det var noe så spennende som et Københavncruise ;-) Vi er ikke så storforlangendes. Og vi tar som regel denne turen 1 gang i året. For PE er det nok å komme seg vekk litt, noe han veldig gjerne skulle gjort til stadighet. For min del så er det  ikke selve turen som er det helt store, men jeg syns det er utrolig deilig å bare sitte på lugaren og ikke ha muligheten til å gjøre noenting. Bare sitte å lese, brodere, se på tv  eller sove.

Spise masse god mat uten å behøve å gjøre noe som helst for å finne den fram eller rydde opp igjen. Deilig! Jeg er ekspert på å slappe av hjemme også jeg, men da er hodet alltid fullt av hva som burde vært gjort. Så fort jeg drar bort så glemmer jeg alt som heter unger, bikkjer, griser og hus. Så lenge jeg ikke hører noe så tar jeg det som en selvfølge at alt er bra.  Lat? Jeg????? Og turen var fin den. Etter at jeg for to år siden fant at jeg har anlegg for sjøsjuke  så var jeg litt skeptisk da jeg så værmeldinga. Det ble bølger, men ikke verre enn at det gikk bra med sjøsjuken. Men lærdommen er at vi heretter skal velge bordsetting som gjør at vi spiser mens vi fortsatt er i ly av land. En viktig del av turen er jo det å kose seg med god mat. Oppholdet i Købehavn er egentlig ikke det helt store. Vi har i grunnen sett det som er å se på.  Men i år tok vi turen opp i det runde tårn, der har vi ikke vært før. Og overraskelsen var stor da det viste seg at det ikke var trapper, men “vei” opp.

 

Utsikten var det ingenting å si på

 

Og kirken var stor og fin

Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte et smykke som var til salgs på gata der. Men sånn er det alltid. Jeg kjøper stort sett aldri noe. Enten gidder jeg ikke eller så tenker jeg at jeg skal gå tilbake og kjøpe det etterpå. Noe jeg selvfølgelig ikke gjør. Men i år kjøpte jeg for første gang med meg blomster hjem. Jeg blir alltid så imponert over de overdådige blomsterbodene som er på hvert gatehjørne. Selv når gradestokken er farlig nær 0. Vel, kanskje  ikke så rart de var billig, men sviblene lukter fortsatt “himmelsk” :-)

Jeg blir fort sliten i beina og som sagt lei, så første buss tilbake til ferga etter å ha hamstret litt te. Joda, det selges te på Romerike også, det er bare det at det som ikke er å få kjøpt på Mega’n kl 20.30 det blir ikke kjøpt av meg. Og der er det dårlig med te i løsvekt. Andre butikker blir bare besøkt hvert 1/2-år…

Tro det eller ei disse beina er det ikke alltid like moro å gå på. En bagatell i forhold til hva andre sliter med, men noe som har altfor mye fokus for tiden. Og det var veldig godt å sette seg ned .

2. påskedag var det duket for den 3. bursdagen på 2 uker. Her i huset samkjører vi den slags ;-) Som jeg sikkert har sagt så feirer vi ikke bursdager, men bløtekake er jo godt da. Men bursdag på 2. påskedag og tur midt i påska? Ja i motsetning til hva som er vanlig i jul og påske, nemlig å hamstre mat fordi jeg tror at butikken er stengt i ukesvis så ble kjøleskapet denne gangen ikke fylt opp. Og bløtekake ble det dermed ikke. Noe som ikke falt helt i god jord hos bursdagsbarnet. Han er ikke noen stor kakemons, men bløtekake liker han.  Kaker med nøtter i liker han ikke så den gule påskekaka var ingen erstatning. Men ei Nøve-sjokoladekake kunne han vel i det minste få? Ja selvfølgelig skulle han få det.  Jeg hadde jo til og med kulturmelk på lager. Den har litt lenger holdbarhet enn fløten, dessuten så får bikkjene en skvett på maten om de ikke er helt fornøyd ;-) Men… oisann egg??? Det gikk mange egg i susesstertene og resten forsvant til frokost :-( Men bensinstasjoner, de selger jo det meste nå for tiden. Junior, selger dere egg? Joda han tok en tur bortom jobben og kake ble det :-)

Og alle er fornøyde. Og jeg er igjen bare ungdommen, minst 1 år yngre enn min bedre halvdel ;-)

På 1. og 2. påskedag så var det tidvis strålende vær og vi kunne virkelig se at snøen i blomsterbedet minket for hver time. Og de første krokusene lyste opp. Fortsetter det sånn så er det snart bart. Jeg benyttet finværet til å sitte litt ute og belønne bikkjene for ikke å bjeffe på alle dem som gikk tur på veien.

Ikke bare bare å glemme bort Barfi som elsker å ligge ute.  Det er ikke alltid bikkjene er i band. Og da jeg gikk ut for å sjekke at Barfi lå på plass i hagen, så gjorde hun ikke det! I samme øyeblikk kom det melding fra svigermor, med spørsmål om vi kunne rope på Barfi. Jeg så gjorde og jenta kom som en rakkett over jordet. Ikke noe problem dette :-) Vel litt seinere på dagen så var det noen som gikk litt lei… PE dreiv på ute og jobbet og bikkjene elsker jo dette å få være med, gå løse på tunet og passe på. En gang jeg så ut så jeg faktisk at Vina sto helt rolig og så på at det gikk bikkje på veien. Måtte jo få ros og belønning da :-) Litt seinere hadde hun derimot vært på veien og sagt hva hun syntes om hesten som red der og Barfi syntes det var såååå moro å være med naboungene å leke og stakk stadig bort dit. Vel enden på dette var at de fikk lov til å være inne hos meg… åååååh som jeg skulle ønske vi bodde i ødemarka uten naboer og turveier.

I går lot jeg bikkjene stå ute i band da jeg var i grisehuset. Da jeg var ferdig og gikk inn så var det bare Vina som var der.  Hadde Irene tatt inn Barfi? Rart, det normale ville være at Barfi var ute og Vina hadde gått inn. Barfi var ikke inne. Hun hadde greid å komme seg løs og denne gangen kom hun ikke når jeg ropte. Og hun var ikke oppe ved kårhuset. Jeg gikk rundt låven og ropte litt halvhjerta. Ikke noe tegn til frøkna. Hmmm kunne hun ha fulgt med ei bikkje som gikk på veien? Jeg bestemte meg for å gå en tur med Vina for å se. Men først satt jeg og Vina litt på trappa. Jeg spurte Vina “hvor er Barfi?” Og Vina stirret og logret forsiktig akkurat som om Barfi kom hjem. Mens jeg var inne for å kle på meg så sto Vina ute og bjeffet, liksom for å kjefte på Barfi (innbildte jeg meg) Og det hjalp. For der kom Barfi springende glad og fornøyd og rett inn. Jeg tok med meg Vina og gikk en liten tur til bekken, der jeg tror Barfi også kan ha vært. Vina var i hvert fall veldig interessert i å snuse. Og siden det var en del reveskrik om  natta så tipper jeg på at Barfi har vært på “revejakt”.

Kanskje best å presisere at dette ikke er ment som ris, ros eller fornærmelse. Men derimot for å vise hvor forskjellige vi er eller kanskje en bekreftelse av det første avsnittet? Jeg ser at det er flere som ønsker seg en valp etter bikkja si. Dette er noe jeg rett og slett ikke forstår? Joda har jeg en perfekt hund og en veldig god representant for rasen så ville jeg så absolutt hatt kull på den for å la andre også få muligheten til å få ei sånn flott bikkje. Eller i mitt tilfelle så ville jeg ha tatt kontakt med oppdretter i håp om at de kunne ta seg av den delen. Men å beholde en valp selv? Hvorfor det?? Jeg vil jo ikke ha to like bikkjer. Jeg syns det er mye mer spennende med  noe nytt. Andre linjer, farger, ikke minst se hvordan akkurat den kombinasjonen blir osv. Joda jeg ville nok ha tatt en selv for å avle videre på de gode linjene, men da ville det vært i fra det siste kullet før “pensjonsalderen”.  Tar jeg en fra det første kullet så vil de jo være så å si like både i produktiv alder og alderdom. Og da er en liksom like langt.

Og når jeg først er i gang med å undre, hvorfor har folk det så travelt? På islandshunden så er det krav om at både tispe og hanne skal være minst 2 år før første paring. På lapphunder så gjelder dette bare tispa og jeg ser at en del hanner blir brukt tidligere. På islendingene er det også begrensninger på antall kull og valper, jeg tror 5 kull er max. Her er det vel også “snillere” regler på lapphunder, i hvert fall FL fordi dette har blitt en større rase etterhvert. Men ingen er vel tjent med at den samme tispa eller hannen skal ha så mange kull etter seg? Da skal den ha veldig gode egenskaper det er  viktig å videreføre. På islandshunden så har vi slitt med dette at de samme bikkjene er brukt altfor mye og at det er for få hunder som er brukt i avl. Uansett så er poenget mitt at det ikke er så veldig hastverk med å få det første kullet og i hvert fall ikke det 2. I mine øyne så bør valpene fra det første kullet være nesten voksne før du setter på nytt kull.  Ideelt sett altså. Spesielt dette med “hastverk” på hannen skjønner jeg ikke? Den har jo ikke begrensninger i alder den andre veien heller og har jo heller ikke problemer med å få  flere kull på 1 år. Mulige svar som jeg kommer på er: 1. Økonomi. Jo tidligere en begynner jo tidligere tjener man inn penger. Og de som er veldig økonomiske selger/omplasserer jo avlshunden så fort den er “oppbrukt”. 2. Utålmodig. Det er jo spennende å se hva resultatet blir :-) 3. Latskap. Har du først en hund selv så er det lettere å bruke den enn å reise langt for å finne en aktuell hanne. Noen andre svar?

Hos oss er det 2 spørsmål som gjelder for tiden. 1. Hvor skal junior bo? 2. Hva skal Irene gjøre til høsten? Ikke lett det der når en ikke har peiling på hva en vil bli når “en blir stor” :-/ Jeg vet ikke hva som er verst av å ha et brennende ønske om et bestemt yrke, men mangler muligheten til dette eller ikke ha peiling på hva en vil bli? Vanskelig begge deler. Og i våre dager så MÅ en jo ha en utdannelse enten du vil eller ikke. Det er ikke alle som syns det å gå på skole er det beste som finns. mens nadre syns dette er topp og egentlig kan tenke seg å studere til pensjonist (gå på skole hele livet) Det er fortsatt  faktisk er mange arbeidsplasser som strengt tatt ikke krever noe utdanning. Det er bare å se på flyplassen det. Der er det mange arbeidsplasser. Og jo språkkunnskaper er godt å ha, men forøvrig så er det vel evnen til å takle alle slags folk, enten de er noen blærete kunder som vet alt og er mye mere verdt enn deg eller er en nervøs for å fly og egentlig trenger litt trøst og alle varianter i mellom, som er det største behovet for å kunne. Psykologi hadde vært greit, men det er ingen som tar 6 års psykologi-studie for å sitte i en skranke!! Det er forresten mange jobber der uten særlig kontakt med kunder også. Men som sagt i våre dager er det viktig å “bli noe”.

Nå er allerede april mange dager gammel. Er det nok et tegn på alderdom dette at dagene, ukene og mnd. bare flyr av gårde… ?? I morgen er det tilbake på jobb igjen. Jeg gruer/gleder meg. Det er sååååå deilig å kunne disponere hele dagen uten at jeg må avsted, men så er det også alltid hyggelig å treffe de jeg jobber sammen med. I morgen er vi til og med hele 4 stk samlet på det meste. Vi sees :-)