Nå har Nina blogget så fint om det viktigste som skjedde i helgen, men jeg må jo få lagt ut noen av bildene mine. Så da blir det en god del ord fra meg også ;-)
Det er vår i Maura, men fortsatt noe snø på jordene og ikke minst sølete både på jorder og i skauen. Krokusen som står inntil husveggen er avblomstret for lengst, mens de som vokser i et bed uten noen form for le har ikke engang tittet opp av jorda. Den eneste blåveisen jeg vet om her er ei tue som svigermor har plantet og den er så vidt igang. Hestehov og hvitveis har vi derimot rikelig av ;-)
Hjemme (Hedrum) derimot så finnes det mange blåveistuer og de er på god vei til å være avblomstret. Hvitveisen tar over.
Vi har ikke noe flott og fint turreng å skryte av i Hedrum heller, men fordelen der er at det er folketomt. Jeg treffer aldri på folk når jeg er ute med bikkjene og det er veldig lite vilt i området. Så derfor lar jeg bikkjene stort sett få gå løse. Og det stortrives de jo selvfølgelig med. Mye søle, stein og opp og ned, men det er jo perfekt trim da... Og siden turområdet i Maura er veldigg flatt og helt fritt for fjell så syns jeg det er godt at bikkjene får litt mer utfordringer i Hedrum. Så en tur opp på den ofte nevnte Liverøkollen blir det alltid. Her må det nemlig klatres for å komme opp. Barfi springer opp, mens Vina må ha en dytt i rompa et par steder for å komme opp og jeg må hjelpe til med det jeg har av kroppsdeler skal jeg komme meg opp. Kan ikke skjønne dette, det var da ikke noe problem å komme seg opp der før i tida? Det MÅ ha skjedd noe på denne stien opp dit.
Når vi kommer opp så har vi full oversikt over bygda vår, men også god utsikt over en del annet. Det er ikke noe problem å se barneskolen der både Nina og jeg har gått. Vi kan se ut til Larviksfjorden. Ikke så helt lett å se den da, men vi vet at det som ikke er himmel helt uti der det er hav. Det er 1 mil dit. Og til dere som holder til i Sandefjord, vi ser vanntårnet deres. Og Lågen går jo som en strek gjennom bygda vår, ikke uten grunn at den var en viktig del av kommunevåpenet til Hedrum. Jaja det var den gang vi var en egen kommune det...Det har vært mange bilder fra Liverøkollen her på bloggen, men som sagt så er det som er turmålet.
På søndag så fikk vi besøk av Nina og Charlie. Gjett om det var stas???!!! Jeg har ikke tort å se etter hvordan døra ser ut. Jeg har en mistanke om at det er noen kloremerker der etter Barfi so m VILLE UT til gjestene. De fant hverandre med en gang barfi slapp ut :-) Vi satte på dem seler og langline og trasket av sted, vel - Nina, Vina og jeg trasket, undommene sprang ;-) Jeg var veldig spent på hvordan Vina ville reagere på å få Charlie på besøk på ”sitt område” Men hun oppførte seg slettes ikke så verst.
Målet var Moa. Dette har engang vært en liten boplass. Det eneste som er igjen der er et gammelt epletre og påskeliljer og jordet. Dette er omkraset av skau og det er noen km til hus og vei så derfor tenkte jeg at dette måtte være et fint sted å la bikkjene få boltre seg på. Og det var de helt enige i. :-) Barfi og Charlie spant runt og storkoooooste seg. Barfi har ikke lekt med andre enn Vina siden sist vi var hos Nina og det begynner å bli lenge siden. Så Barfi freste lykkelig rundt og rundt og hadde ingen tendenser slik som sist de møttes at hun ikke ville leke lenger. Og tunga til Barfi ble bare lenger og lenger ;-) Vina kjefta litt og sa de fikk oppføre seg, men hun la seg fort ned og holdt oss vokse med selskap i steden. Men da Charlie kom drassende med en svær pinne, ja da ga hun fort klar beskjed om hvem det er som er sjef!
Og det betyr selvfølgelig sjef over alle pinner og annet spennende. Ja til og med sekken til Nina anså hun som sin, den var jo full av namnam! Når vi mistet bikkjene av syne så ropte vi dem inn og begge kom i rakketfart. Og rett til?
Nina!! Ingen tvil om hvem som var populær og så hadde hun jo sånn kjempedigg i sekken sin :-) Vi fant ut joda, vi har full kontroll på innkalling, ikke noe problem! :-) Mens ungdommene raste ifra seg så hadde Nina og jeg en koselig prat om alt og ingenting og tiden gikk som vanlig alt for fort. Det er alltid koselig å være sammen med den dama der. Jeg håper vi treffes igjen snart.
Får vel ta med litt annet også. Nå har jeg sittet og lest igjennom alle bloggene som forteller om en svært så trivelig spesialutstilling på Kongsberg. Det høres moro ut, men samtidig så sitter jeg igjen med en annen følelse også. Jeg har jo alltid hatt planer om å stille ut Barfi på tre utstillinger. Jeg vil jo gjerne ha en så korrekt bedømmelse av frøkna som mulig og da kreves det etter min mening 3 bedømmelser og gjennomsnittet av disse bør gi et korrekt bilde. Men når jeg leser om hvor flinke dere andre er til å trene og handle i ringen så er jeg ikke lenger så sikker :-/ Kanskje jeg skal si meg fornøyd med at vi har vært i ringen en gang og fått en bra kritikk.... og så la det være med det? Jeg tror jeg får se litt på hvordan frøkna oppfører seg på Frya-treffet. Selv om det ser trivelig ut så er jeg ikke typen som drar på utstilling bare for å være sosial.
Selv om Oslo er BY’n for folk her på Romerike så finnes jeg ikke kjent der. Jeg har knapt nok vært der. For meg som er vokst opp og har holdt meg på bondelandet hele livet så er jeg egentlig litt redd for å nærme meg Oslo og andre store byer. I hvert fall med bil! Ikke søren om jeg tar med meg bilen dit. Det går helt greit å kjøre gjennom Oslo på vei til Vestfold, da merker en jo knapt nok at en er i Oslo, bortsett fra køkjøring. Men jeg kjører kun akkurat denne strekningen! I går da jeg skulle kjøre tilbake til Maura, ja da begynte jeg å bli veldig skeptisk ja. De snakket om det på radioen at det var omkjøring pga den nye tunnellen ved operaen og anbefalte folk å kjøre ring 3. Joda sikkert smart, men jeg tør da ikke begi meg inn på den. Jeg har ikke peiling på hvilke skilt jeg skal se etter der og jeg kommer sikkert til å kjøre meg bort der. Så jeg fortsatt den vanlige veien. Hmmm her var det da ikke kø i det hele tatt, det var ganske enkelt ingen biler? Hjelp er veien helt stengt?? Vel, heldigvis var det noen biler der. Så jeg hang meg på dem. Ikke noe problem. Til å begynne med.. Nå begynte vi nemlig å kjøre andre veier enn det jeg pleier og etter hvert så havnet vi inn i de gatene som går i selve byen. Det ble stopp i et lyskryss og jeg så at noen av bilene la seg i ei annen fil. Så jeg så litt på skiltene. Hmm Stockholm og E6 i den andre fila og et eller annet lokalt navn og ring 1 i denne fila. Jeg skal jo til E6, så over i den andre fila. Hjelp den førte meg jo enda mer inn i sentrum, midt inne i borggården til rådhuset, forbi Gamle Raadhus restaurant, der forøvrig min nevø jobber. Jeg hang meg på de andre 2-3 bilene, kjørte på gult og til og med rødt, hjelp jeg vil ikke bli aleine her!! Så begynte jeg å tenke – søren jeg skal jo ikke til Stockholm, jeg skulle sikkert ha valgt den andre fila likevel! Jaja jeg får heller kjøre mot Sverige da og snu så fort det lar seg gjøre. Til å begynne med før jeg kom til det punktet der vi fikk valget mellom to filer så var det jo litt skilt om omkjøringen, men nå var det helt slutt på dette. Tenk om de bilene jeg fulgte etter faktisk skulle inn i sentrum? Hjeeeelp jeg kommer aldri til å komme meg ut herfra!! Og noe sted å stoppe finnes det jo heller ikke. Vina begynte å bjeffe, her var det jo litt av hvert å bjeffe på. Humøret mitt blir jo ikke akkurat bedre av det, siden jeg er rimelig stressa fra før. Gjett om lykken var stor da jeg plutselig oppdager at vi nærmet oss der Ekebergtunellen og ser skilt til Trondheim og Gardermoen med grønt kryss. Jippiiiiiii jeg var på kjente veier igjen og jeg kunne kjøre hjem uten noe tur i retning Østfold og enda bedre jeg satt ikke fast i Oslo!! Som du skjønner, det er ikke greit å være bonde i by’n. Tror jeg skal ta med meg min bedre halvdel på en kjøretur på ring 3 en dag. Kan være greit å ha to veier å velge mellom. Ingen tvil om det.
Jeg lærte forresten noe nytt i går. Det er lov å skrive i morra (morgen). Jeg har sett det noen ganger, men trodd at dette bare var skrevet på dialekt, men det er altså lov. Men jeg vet ikke helt jeg.... Jeg sier jo i marra ikke morra og det ser litt snålt ut selv for meg, så jeg tror jeg skal holde meg til “vanlig” bokmål likevel .
Til dem som syns jeg er veldig sparsom med mine gratulasjoner. Jeg har bestemt meg for at jeg gratulerer hverken på utstillingsresultater eller Fotoskolen. Ganske enkelt fordi jeg ikke helt liker konkurranseelementet i dette. Spesielt ikke siden jeg kjenner flere av dere og syns det er vanskelig å juble over at en er flinkere eller har bedre bikkje enn de andre. Vi gjør alle så godt vi kan ut i fra de evner, muligheter og bikkjer vi har og er alle vinnere enten vi får 1. plass og gode titler eller ei. Så sånn er det.
Enda flere bilder:
Den kakebiten som er på vei inn i munnen din nå matmor har du egentlig ikke godt av. Du vet det ikke sant? Gi den til meg isteden du så gjør du ikke noe dumt…
Charlie tok seg av oppvasken ;-)
Vina, bare prøv å ta meg!!
Æsj, jeg gidder ikke leke med småunger!!
Men Barfi og Charlie gav seg ikke :-)
Nå begynner jeg egentlig å bli litt sliten… Vina og Barfi var helt slått ut resten av dagen etter at Charlie hadde reist.
Nok ei uke har begynt og snart er det jammen mai. Ha ei flott uke :-)
Det ser ut for at dere hadde en fin fin tur, jeg likte mange av bildene dine. Det er så deilig å være på tur i utmarka.
SvarSlettKonkuranser og ...hva det måtte være.... - om man ikke alltid vinner. Det er da ikke så viktig. Det er jo bare plass til en vinner. Men om man vet at man har gjort så godt man kan og har en god følelse etterpå, har man vunnet uansett.
Her er det også blitt vår og nå har sommeren også kommet med et varsel om at den nærmer seg. I dag fløy svalene forbi på blå himmel.
Takk for sist! Det var en så hyggelig tur. :) Og som jeg har skrevet før, jeg kommer igjen!
SvarSlettOg så mange fine bilder du fikk. Jeg ble vel litt opptatt av å prate, lenge siden jeg har sett og pratet med deg, vettu.
Skjønte ikke helt hva du mente med det med konkurransen og det å ikke gratulere. Jeg kjenner en stolt følelse når noe går bra og synes det er fint å få gratulasjoner. Da blir jeg enda stoltere og det gjør noe med selvfølelsen min. Da tør jeg å gjøre det igjen. Så når jeg gratulerer andre så er det for jeg kjenner følelsen av det. Men sånn er jeg...
Hmmm litt vanskelig å forklare hva jeg mener kanskje. For det første så er jeg jo ikke utstillingsfrelst. Et bra verktøy for å holde kontroll på utviklingen av en rase. Men "misse-konkurransen-delen" er som sagt ikke min greie. Det er vanlig å gratulere vinneren. Charlie vil sannsynligvis aldri bli BIR og BIS altså kommer jeg aldri til å gratulere dere. Men som jeg sier dere kan gjøre en strålende innsats i ringen likevel. Uten å få den store belønningen for dette. Og jeg syns det blir litt feil å alltid gratulere f.eks Nalle fordi han er en BIR-kandidat (jeg aner ikke det da...) Mens da alle de andre hundene må nøye seg med dårligere resultat. Så jeg holder meg til "kos dere på utstilling" og "bra jobba", men gratulasjonene kommer ikke. Det er mye enklere i sport, der er det jo favoritten min som gjelder uansett!!!
SvarSlettEn del av bildene er jo fra dagen før.
Koselig å "bli med" på turen deres i Hedrum - så veldig flott ut der, da...men har du ikke et skikkelig utsiktsbilde fra toppen du pleier å gå til? Det minner liksom litt på det jeg ser fra "mine topper" her hvor jeg bor...:-)
SvarSlettÅ, som jeg gledermeg til å se Vina på Frya-treffet. Jeg smelterhelt når jeg ser bilder av ho. Lurer på hva ho har gjort med meg som har falt så helt pladask for den dama????
Jeg hadde fått panikk hvis det var jeg som hadde havna inni Oslo-gryta på ukjente veier. Jeg har ALDRI kjørt i Oslo på egenhånd, og det spørs vel om jeg kommer til å prøve meg på det, også. Er så pinglete, jeg...
og grunnen til at Charlie aldri blir BIS er ikke fordi Nina eller Charlie gjør en dårlig jobb, men fordi han er født sånn.
SvarSlettCamilla: det er utsikten du ser på det ene bildet. Det er selvfølgelig litt bedre i "live", Men mer enn dette har vi ikke. Toppen er kun 111 moh Så vi har som sagt ikke så mye å skryte av ;)
SvarSlettTove, jeg skjønte den!!! :)))) Charlie er Charlie og heldigvis for det. Heller en liten gla`gutt enn en sur stor. (ikke at jeg kjenner noen sure,store)
SvarSlettSkjønte litt av det du mente. Litt der er jeg enig i prinsippet, men jeg synes det er hyggelig å si gratulerer for det. :)
Glemte å kommentere Oslo-turen din. Jeg hadde fått helt panikk, jeg skal være godt kjent hvis jeg skal kjøre sånne steder. Godt gjort, Tove!
Hallo i luken! Kjempe flotte bilder du har tatt. Der så det fint ut å gå, ikke så mye oppforbakke?
SvarSlettÅ havne inne i Oslo sentrum er min store skrekk. Har et søsken barn som bor opp mot holmenkollen. Når jeg besøker henne så tar jeg toget til Oslo S og så tar jeg holmenkollbanen. Best på den måten tror jeg. Det å kjøre ring 3 er ganske greit det. Du tar av fra E18 v fornebu og så inn på ring 3. Bare husk å ta av når du ser skiltinga til Gardermoen. Har glemt det noen ganger jeg.
Ha en fin uke!!
Det ser ut som om dere hadde en herlig dag:o) Jeg tror Barfi og Milli kan konkurrere om den lengste tunga (og sannynligvis er de begge vinnere;o)
SvarSlettJeg synes det var så fint på den forlatte boplassen jeg Tove, sikkert masse historie i skogen og på jordene ved den. Kjente du dem som bodde der??
Skrekk og gru og omkjøring i Oslo!!! Må si jeg synes du holdt hodet kaldt som tenkte på å legge deg etter riktig bil. Synes jeg aner følelsen av lettelse når du skjønte at du var på vei hjem:o)
Flott tur dere har hatt!!!
SvarSlettDet er alltid gøy å være på gamle trakter, flott selskap hadde dere også med Nina og Charlie.
Masse fine bilder av herlige hunder
Utstilling er ikke mi greie og heller ikke Ville sin, jeg har søkk og kav av personlige meninger om utstilling, men forstår samtidig at det på et plan er nødvenig. Grunnen til at de utstiller hunden er også variende ser jeg.
Så uansett grunn så gratulerer jeg ekvipasjen.
Jeg gratulerer i vilden sky, for det resultatet de har fått, enten de er nr 1 2 eller 3. Muligens ikke det en gang. Årsaken til at jeg gratulerer er godt jobba og gjennomført....hvem som er vinner...vet jeg sanneligen ikke og spiller det noen rolle da, hunden bryr seg nå slettens ikke, men den har gjort en god jobb uansett.
En fin uke ønsker jeg dere:o)))
Angående utstilling er jeg akkurat som Berit. Jeg gratulerer i vilden sky uten å bry meg ett døyt om det egentlige resultatet. Det finnes ikke konkurranseinnstinkt i meg. Og utstillingsresultatene varierer fra gang til gang, så det er bare for moroskyld, det også. Vi er alle vinnere :o)
SvarSlettFor en skrekkopplevelse i Oslo, jeg har vært gjennom noe i likhet. Trodde jeg. Men jeg var visst ikke i nærheten av sentrum engang...
Gratulasjoner: Dette var ment som en info om hvorfor jeg aldri gratulerer. I fotokonkurransene så sier jeg vel stort sett gratulerer alle sammen og det mener jeg virkelig også! Jeg er imponert over alle de flotte bildene. Ikke absolutt alle som er like bra selvsagt, men da kan det ha sin årsak i utstyr, syn, muligheter osv. Utstillingen så blir det heller å skryte av flott kritikk enn titler. Nok om det.
SvarSlettOslo: Mulig jeg ikke var i sentrum jeg heller, men for meg som stort sett ikke beveger meg utenfor karl Johan når jeg er i oslo uten kjentfolk så var dette mer enn nok sentrum for meg. Og jeg begynte å bli litt fortvila når jeg trodde jeg hadde bommet totalt på veien. Det blir ring 3 neste gang, hvis jeg kan stole på at det er skilter der som leder mot E6 eller Gardermoen/Trondheim. Vet ikke helt om jeg skal tørre å dra til Vestfold det neste året....
Angående kondis så tror jeg vi kom fram til at vi må si neitakk til å bli med Nøve på tur :-( Skrekkelig dumt! kan ikke Nøve prøve å legge på seg en god del kilo sånn at hun kommer på samme nivå som en del av oss andre????
Hei igjen! Det er skiltet til E6 Gardermoen på ring 3. Du kommer ut på E6 ved det store Coca cola reklamen. Husker ikke helt hva det krysset heter men det er bra skiltet!
SvarSlettOK, da blir det ring 3 neste gang det er fare på ferde. Jeg har bare kjørt der 1-2 ganger tror jeg og da har jeg sittet på med noen som er ganske kjent og kjørt sørover.
SvarSlettSer og høres ut som dere hadde en veldig koselig tur! :) Veldig mange fine bilder! :)
SvarSlettJeg synes ikke utstilling er så viktig, jeg. Vi har hatt Dixie på én utstilling, og siden vi var fornøyde med resultatet den gangen, får vi se om det blir noe mer eller ikke. Men det var veldig koselig å møte så mange folk med lapphunder, da! :D