Det var kanskje ikke noen smart ide å velge den fineste og varmeste dagen i september til å på gruvetur..
| Innhold av arsen (arsenikk) i berggrunnen gjør at tømmerstokkene på bildet ikke råtner og disse er de opprinnelige stokkene |
I 1835-40 var Blaafarveverket det største bergverket i Norge og har den største koboltprodusenten i verden. 1205 ansatte arbeidet på Koboltgruvene og verket produserte 80% av alt koboltfargepigment på verdensmarkedet.
| Svevende glassgulv |
Gruvene blir ofte brukt til filminnspillinger, blant annet så er deler av Blåfjell spilt inn i disse gruvene.
Glassgulvet er montert for at vi skal kunne se tregulvet fra gruvedriften på 1800-tallet som ligger 20 meter under her. Glassbrua skal tåle vekten av 8 tonn så det burde være trygt å gå ut på der, selv for meg, men det var litt ekkelt sånn til å begynne med likevel.
Det er fascinerende å vandre rundt i trange, lave og mørke tuneller der til og jeg skallet opp i taket et par steder og så inn i delene der malmen ble tatt ut, som her på dette bildet.
| Hengebroen |
Den lange ( 32 meter) hengebrua ble prøvd og underveis fikk vi se noen "røde bloddråper" tyte ned av fjellet. Det var selvfølgelig ikke blod, men koboltmalmen kobetitt, hvis jeg forsto det riktig
Etter at omvisningen i Clara stoll gikk vi en runde rundt dagbruddene. Jammen er de dype.
Imponerende ingeniørkunst og arbeid av de som jobbet i gruvene. Det var neppe noe enkelt arbeid og heller ikke bra helsemessig. Men jeg ble overrasket da Guiden fortalte at de som jobbet her hadde helsehjelp, sykepenger og skole. Ungene jobbet om dagen og gikk på skole om kvelden.
I 1898 ble driften av disse koboltgruvene avsluttet for godt. Nå er hele området fredet. Guiden vår fortalte at det blir fortatt prøveboring på utsiden av området for å se om det er aktuelt å ta opp driften igjen. Kobolt er fortsatt et viktig og etterspurt mineral, ikke bare til blåfarge, men for eksempel til batterier
Geologi må være interessant for dem som kan dette. At denne steinen kan bli til noe knallblått?
Selv om det det forklares så sliter jeg fortsatt med å forstå at det grå steinstøvet til venstre kan endre opp til det knallblå pulveret til høyre.
Dette var en nydelig dag og godt og varmt, så om jeg ble litt kald inne i gruva så ble jeg fort varm igjen da jeg kom ut.
Vi avsluttet med et rundstykke og en gedigen vaffel, det hadde helt klart holdt med vaffelen.
Vi fikk med oss en lab-runde og et virtuell-cachefunn.
Vi besøkte ikke TH.Kittelsen -museet og Blaafarveverket denne gangen. Vi var der i 2013 og ser det er en del av innlegget fra september det året.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar