24. juli 2026

Festningen

 onsdag 8. juli-26

Morgenstund på Bergheim

Vi brukte litt tid på å bestemme hvor turen skulle gå. Vi endte opp med å kjøre  over til Hedal og inn i Vassfaret. Vi har nemlig som mål å bli gode på å finne stien opp til Festningen. 

Første del er plankekjøring, det er bare å følge veien 

og så opp i gjennom riktig snauhogstfelt. 

Vi hadde sporloggen fra forrige tur  som vi hadde for 2 år siden å sammenligne med og hadde full kontroll så langt.

Nå visste vi at det bare var å følge de blå merkebåndene. MEN.. enten så har veldig mange av dem forsvunnet eller så er det kun ett på begynnelsen og så en del på slutten. Så det var bare å finne fram sporloggen igjen

Vi visste jo hvor vi skulle, oppover, det gjaldt jo bare å unngå de verste steinurene, jeg rotet oss inn i det forrige gang. Tilbake dit skulle vi ikke nå. Jeg har en litt fortrengt opplevelse derfra. 


Men jeg tror ikke det er mulig å unngå disse gamle overvokste steinurene helt. 


Det føles helt feil om vi ikke har krabbet over minst en steinur.


Etter hvert fant vi de blå merkebåndene, men de var enten vanskelig å se eller det var såpass lang avstand i mellom dem at de ikke var så lett å følge.

Og selv om det kanskje ikke ser slik ut på bildene, så er det bratt oppover her!

Det ble tett mellom pausene mine og Nøve ventet tålmodig.

Vi begynte å nærme oss og vi kom fram til steinura som ligger under Festningen. 

Som vanlig visste Nøve hvor stien burde gå, mens jeg nok en gang ble litt utålmodig og bestemte meg for å krabbe rett oppover og havnet rett på Festningen, mens Nøve kom det riktige veien inn til målet vårt. 

Foto: Inger Synøve Natten

Vi fant det!

Jeg blir så imponert over at bjørnene, som ser så store og klumpete ut, stortrives og ikke har noe problemer i dette "umulige" terrenget. 

Tror de nyter den flotte utsikten herfra på en litt annen måte enn oss. 


Festningen er et gammelt bjørnehi som ble oppdaget av Elling Goplerud i 1902. For å bevise at han hadde vært der, la han igjen en stav som han skar ut årstallet på. Det har blitt arrangert turer opp hit.


Balkongen

Nødutgangen eller vinduet?

Inngangen
Foto: Inger Synøve Natten

Bjørnehiet er svært og har flere åpninger, i hvert fall tre.


Nøve og Findus har funnet fram til balkongen


Det gir litt lykkefølelse over å finne fram. Det er nesten 9 år siden første gang jeg var her.



Det er balsam for sjela å bare sitte her å nyte utsikten. Og her er det ikke veldig mange andre som er på besøk


Det ble en lang og god pause her oppe.


Et siste blikk utover før det er på tide å gå ned igjen

Det er ikke lange turen, men den er bratt! 


Vel nede igjen så var det tid for å ta årets første bad. Melodden har ei fin sandstrand.


Nå var det lite vann i Aurdalsfjorden. Muligens på grunn av at det begynte å skye over så fikk vi stranda for oss selv. 

Foto: Inger Synøve Natten

Jeg forstår ikke hvorfor vannet som kjennes kaldt ut, kjennes ut som lunkent vann noen minutter senere. Det var i hvert fall deilig å få badet av seg litt svette.


Et siste blikk opp mot Festningen før vi sa takk for oss. Mener det ligger rett over steinura midt i bildet. 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar