Råbjørn på Romeriksåsen

 

Etter å ha vært på Nordåsen med Marifjell, i Nordmarka med Pershusfjellet og Kjerkeberget, så var det Romeriksåsen som sto for tur. 

Som vanlig parkerte jeg på Brovoll og etter å ha gått de 2-3 kjedelige kilometerne, minst halvparten  i oppoverbakke, så begynner den fine turen. Første idyll er Vesle Snellingsvatnet. Ikke engang jeg tar pausen allerede her, så det blir med å ta et bilde eller to.

De siste årene har jeg ikke gått lenger enn til Store Snellingsvatnet. Nå skulle jeg endelig gå en skikkelig tur og fortsatte rett forbi.

Det er faktisk hele 5 år siden jeg gikk forbi Store Snellingen og jeg merket at det var mye jeg hadde glemt. Det var f.eks mye lenger til Langvatnet enn det jeg trodde. Så her bevilget jeg meg dagens første pause.

Myrene begynner å få fine farger.

Målet for dagen var Råbjørn og der ligger DNT-hytta fint til i vannkanten

Som sagt er det 5 år siden jeg sist var her. Det var da jeg endelig gikk Romeriksåsen på langs. Før den tid så gikk jeg vel som regel til Råbjørn-hytta minst en gang i året. I hvert fall i minnet mitt, men det er jo ikke mye å skryte av lenger....

Jeg fortsatte 200 meter til, for her lå det en cache jeg ikke har logget, ikke så langt fra denne solide furua. 

Ok, det er faktisk bare 4 år siden jeg har vært her på Råbjørn, jeg gikk hit på ski i 2021 og da hadde jeg matpause ved en furulegg midt i dette bildet.

Etter at cachen var logget så ble det en god pause her nede ved vannkanten. Jeg levde i håpet om at jeg skulle få tørket litt klær også. For meg som svetter bare jeg går 10 meter, så er det ikke rart at genseren fort er gjennomvåt på tur.

Sommervarmen var tilbake, så selv om det var lettskyet mye av turen, så var det varmt!

Jeg vurderte om jeg skulle ta en annen sti tilbake til Brovoll og bilen, men fant ut at den stien er ikke like fin. Her på Engelsrudsetra og ved bredden av Breisortungen ble det en ny pause. Det var jo så fint å være på tur. Trøtt var jeg også, så egentlig fristet det å legge seg til å sove litt.

Endelig ei vannlilje som vokser nærme nok til at jeg fikk tatt et bilde. 

Her var det kommet ny bro siden jeg var her sist. Det er en flink og ivrig gjeng som holder stiene i tipp topp stand her i området.

Små og store vann og tjern ligger på rekke og rad, men det er fint å gå inni skauen også. Ikke minst på dager det er altfor varmt.

Pause ved Store Snellingen hører med, men denne gangen gikk jeg ikke ut på enden av tangen.

Jeg nøyde meg med å gå til den første bålplassen. Her har jeg alltid bare gått forbi tidligere etter å ha pauset ute på enden.

Det var fint å være på tur på Romeriksåsen igjen og Brovoll-Råbjørn-Brovoll er en fin tur, det er det ingen tvil om. ca. 20 km lang tur. Og det er altså mulig å ta den som en rundtur også, om man går til Råbjørn vest den ene veien.