Norsk folkemuseum en septemberdag

Gol stavkirke

Vi våget oss en tur innover mot storby'n, men fortsatte gjennom og ut på Bygdøy. Vi skulle endelig besøke Folkemuseet. 

Det ble tatt unormalt få bilder så her legges bilder ut uten at de passer med teksten.

Fra bymiljø

PE har lenge snakket om at han har lyst til å besøke folkemuseet på Bygdøy. Jeg påstår at der har vi jo vært sammen tidligere og PE er like sikker på at han aldri har vært der. Jeg holder på mitt, men det er i så fall lenge siden. Jeg har i hvert fall hvert der, den gang jeg jobbet på Bjanes, det har jeg bildebevis på. 

Prestegarden i Leikanger

Det er uansett lenge siden, jeg husker lite og det ser ut til at det har kommet mye nytt siden den gang. Vi snakker tross alt 42 år siden jeg var på Bjanes ;) 

Tror dette var fra Hallingdal

Vi dro dit en hverdag i september så det var lite folk og været var bra. Vi begynte med å gå rundt ute i friluftsmuseet. Det er et stort anlegg med mange gamle bygninger og det er bygd opp slik at det bygninger samlet og delt opp i ulike landsdeler. 

På Jæren

Huset fra Jæren  skiller seg f.eks. godt ut fra bygninger fra Hallingdal. 

Fra Hallingdal?

Nå har vi jo sett gamle tømmerbygninger før, mange ganger før. Så egentlig syns jeg delen med gamlebyen var det som var mest spennende å se. Den delen var ganske stor. 

Bymiljø

Som sagt gamle bygninger har vi sett før så egentlig så har det blitt sånn at det er mest moro å se utstillinger som viser fram ting vi husker fra vår egen tid. Så det å gå i OBOS-gården vekket mange minner (ingen bilder derfra). 

Bensinstasjoner har også forandret seg - mye

Det er rart hvor fort ting blir historie, eller skal vi si at vi blir gamle? Den grå telefonen med skive, respatex-kjøkkenbordet, stue-møbler, platespiller osv. 

Fra Gamlebyen - trangt om plassen, både inne og ute

Planen om å lade mobilen på vei innover ble glemt, så jeg fikk ikke tatt mange bilder, siden mobilen var nesten tom for strøm. Jeg må se å få meg en ny mobil, for den tømmes for strøm i hytt og pine. 

Rart å se bindingshus i Norge

Vi fant fort ut at dette museet må besøkes flere ganger, for her er det mye å se på. Vi gikk kun rundt ute og vi kunne nok brukt enda mer tid der. Alle utstillingene innendørs får vi ta en annen gang. Nå er vi i hvert fall enige om at vi har vært her ;)

Brosteingate

Høstturer med og uten cachefunn

 Høgdefjell

PE hadde også lyst til se fjellet i høstfarger

Så første søndagen i oktober kjørte vi til Hedalen. 

Turen opp til Høgdefjell er både enkel og lett tilgjengelig. Jeg har jo vært her noen gangen tidligere og logget de få cachene som er i nærheten. Gleden var derfor  stor da jeg oppdaget at det var kommet en ny cache På vei mot Høgdefjellet i 1049 moh

Det begynte å bli seint på høsten, men det var fortsatt noe høstfarger igjen.

Det var både høstferie og fint vær så vi var ikke de eneste som hadde Høgdefjell som turmål. Utsikten til Strøen måtte selvfølgelig nytes.

Stor, men ikke noe godt eksempel på "halling-varde"

Siden vi hadde betalt bompenger for å kjøre på Strøsvegen så kjørte vi ned til Strøsdammen

Det er jo så fint der.

Turområdet rundt Steffensrud

Det var mange stier på kryss og tvers i området rundt Steffensrud. Jeg sysn kanskje ikke merkingen var så enkel å forstå, men stiene var tydelige.

Steffensrud lå oppe på en høyde og der skauen ikke var i veien så var det utsikt langt og vidt.

Det lå noen cacher ikke så altfor langt unna. Blant annet en ved Klopptjern 

Men litt irriterende at det var to av fem jeg ikke fant på denne runden.

Den første lørdagen la jeg ut på en lengre tur der måtte bushe meg fram med klatring over og under gjerder for å komme meg fram til Valheimtoppen

Jeg skulle likt å visst litt mer om hva dette stedet har vært for noe. Det var rester av en rund mur/borg.

Fra Valheimtoppen var det enkelt å følge sti ned til golfbanen og videre til

Amtmannsgården

friluftsmuseet Stenberg. Dette er bygd opp rundt amtmannsgården Stenberg / Steinberg.

Her lå det en Labrunde med enkle oppgaver.

Kvemsbygningen

 En ganske så spesiell bygning,med byggeskikk som kalles celletype. Det er fire rom i 2. etasje med inngang fra svalgangen.

Jeg måtte selvfølgelig opp for å se lit nærmere.

Det var en fin runde, men bygninger og tun spredt utover. Disse sauene var både kjælne og godtesjuke. Da jeg åpnet glidelåsen på rumpetaska mi ble jeg nærmest overfalt.

Det gikk dyr på beite både her og der.

Det var svære bygninger i "gamle dager" og det var det jammen meg på dagens gårdsbruk i området også.

To bygninger fra 16-1700-tallet på Øverjordet

Og til slutt kom jeg til setra som lå idyllisk til ved et lite tjern.

Været var flott, høstfargene på sitt beste og det var mange som tok seg en tur rundt her på området. Det var også noen stolper på området. Jeg scannet de to jeg tilfeldigvis så. Senere fant jeg kartet som viste at dette var i utkanten på en runde med mange stolper. 

Sillungen

Etter å ha logget et par cacher så satte jeg nesa i retning Steffensrud via Sillungen. Nå var ikke de kartene jeg bruker helt enig om hvor det skulle være sti og det viste seg at stien ikke gikk helt der jeg trodde og ville den skulle gå. Så jeg gikk litt jordelangs og på gårdsvei et stykke for at turen ikke skulle bli altfor lang.

Noen veikryss er unormalt fine

Noe som ble påpekt i cachen ved Granvang

Det ble til slutt en tur på 12 km og jeg rakk tilbake middagen med et nødskrik.

Dagen etter kjørte jeg til friluftsmuseet og en sti fram og tilbake for å ta cachene langs stien til Eriksrud. Alt i alt så logget jeg 14 cacher + 5 lab-funn under oppholdet på Steffensrud. Her var det 12 tradisjonelle, 2 bonus (mysteri) + 2 dnf

Det var mange vann og tjern  i området og jeg burde ha testet ut flere stier, men turene senere ble stort sett nær Steffensrud. 

Det ble jo tidlig mørkt og jeg vær hjemme den ene helgen.

Inne på sørvis

Jeg har vært inne på sørvis. For det er ikke til å komme i fra at et halvt år med påfyll av cellegift setter sine spor. Ok, slapp av, det er ingen fare med meg, for så lenge jeg tar livet helt med ro så har jeg det helt fint. Men det er liksom litt for tidlig å gro fullstendig fast i stolen foran TV'n. Og til og jeg blir lei av å se så mye sport hele dagen hele uka. Nå er det veldig mange som sliter med senskader etter en kreftbehandling så det finnes mange steder som tilbyr rehabilitering. Jeg fikk høre at det kunne være lurt å søke på et slikt opphold. Så nå har jeg vært hele fire uker på Toten.

Unicare Steffensrud var stedet jeg søkte meg til. Jeg tok det som lå nærmest og samtidig hadde ok ventetid.  Nå var jeg både skeptisk og spent, for jeg visste egentlig ingenting om hva som ventet meg. Det eneste jeg visste var at det kom til å bli en del trening og jeg fryktet at det ble 8 timer/dag i 20 dager (regnet med at det var fri i helgene) med trening.

Etter første oppmøte i matsalen så må jeg si at jeg spurte meg selv om hva jeg gjorde her?!? Det så ut til at de fleste brukte krykke, rullator eller rullestol. Jeg følte meg altfor frisk til å være her. Tror det var 70-80 pasienter og 6-10 av oss var der pga kreft-senvirkning. Det var stadig utskifting av pasienter. Det kom og dro stort sett 1-2  pasienter hver dag. Vi hadde fast plass i matsalen. Vi var fire rundt bordet vårt og vi var veldig fornøyd med plasseringen for vi satt like ved peisen og den ble det ofte fyrt i på morgen og kveld. 

Her jobbet det mange fysioterapeuter og sykepleiere, men også ergoterapeuter, logoped, sosionom og lege og sikkert enda mer. Det var flere treningssaler og et basseng med 34 grader varmt vann. Det bassenget ble flittig brukt av flere. Til og med jeg vurderte å teste det, men det ble ikke noe av det. Jeg er ikke noe glad i klorvann.

Joda, trening var en viktig del av oppholdet, men det var atskillig "slappere" enn jeg så for meg. Jeg begynte å lure på hvordan dette skulle bli. Den første dagen (en onsdag) hadde jeg en inntakssamtale med sykepleier, dagen etter hadde jeg en samtale med fysio. Det var det. Alle "timer" varte stort sett en halv time. Dagen etter begynte det endelig å skje litt. Da var det faktisk 4 saker på timeplanen. Da hadde jeg en test sammen med fysio. Neste uke begynte det for alvor. Og da snakker vi om 1 - 4 aktiviteter om dagen. 

Barfi-genser, mesteparten strikket under oppholdet.

Det ble med andre ord MYE tid til å ta det med ro. Til å lese, strikke, se på tv og prate med andre. Etter hvert så ble det en del egentrening. Men jeg fikk hele tiden høre at det var veldig viktig å hvile. 

Disse 1-4 aktivitetene var stort sett veldig "snille". Man ble satt opp på aktiviteter som skulle passe. Jeg antar at de fleste hadde 2 timer i uken med fysio. I tillegg så var jeg med på gruppetrenings-timer. 

Bosu-ball som utfordret min dårlige balanse

Bosu-gruppe. Kombinert balanse og styrke på en bosu-ball som er en slags halv ball. Stående trim som var bevegelse til musikk. Av begge disse treningene ble jeg sliten, men langt i fra utslitt. Ballgruppe, tja her fikk jeg ikke det helt store utbytte. Mulig jeg ikke gjorde øvelsene riktig. Sansetrening. Det var noe snodige greier. Mest for å vekke kroppen litt ved hjelp av varmeflaske og piggball. Kondis, her snakker vi straks mer slit. Dette var intervall-trening. En ganske lang bakke som vi skulle gå/springe så fort vi greide 4 ganger (gå rolig ned). 

I tillegg så var jeg med på friluftsgruppe. Der gikk vi noen hundre meter og satte oss så rundt bålet. Den ene uka stekte vi pinnebrød og en annen stekte de lapper. 

Steffensrud hadde en veldig fin gamme som vi satt inne i hvis det var kaldt og utenfor hvis det var fint vær. 

Koselig, men skikkelig lavterskel-time som varte i hele to timer. 

Og så var jeg med på ei kreftgruppe, der det ble tatt opp ulike temaer. En del av dagene var det foredrag som man kunne delta på. 

I Vazelina-land

På lørdagene var det satt opp en del felles-aktiviteter, som boccia og gå en 1km-tur. Det var ikke noe som fristet meg. 

Jeg gikk også en del turer. Noe måtte jeg jo gjøre. Det var en del turstier i området. Den første helgen passet jeg på å få tatt cachene som lå ikke så altfor langt unna. Da var det fint vær også, så det var fint å gå.

Alene-timene med fysio var det som ga mest utbytte, syns jeg. De var jo tilpasset meg og mine mål for hva jeg skulle oppnå. Her fokuserte vi på styrke, uansett hvilke fagfolk jeg traff så gikk det igjen at styrke var viktig, og intervall-trening. 

Mye av styrke-treningen tok jeg her

Siden jeg ga beskjed om at jeg ikke kommer til å reise på noe treningssenter så fikk jeg styrkeøvelser som jeg kan få til å gjøre her hjemme uten så mye utstyr. Litt kjedelig at jeg ikke fikk prøve meg på alle de fine apparatene i treningssalen. 

Men jeg fikk i hvert fall testet ut en romaskin. Og så var det en intervall-trening på mølla. Disse intervallene og kondis-timene var der jeg ble skikkelig sliten. Til og med styrketimene var ganske snille. Sikkert fordi jeg klaget så mye så hun var redd for å "skremme" meg fra å trene. Jeg hadde også en del egentreninger der jeg enten trente styrke eller intervall. 

Det var som å leve i en boble. Delta på timene, slappe av, vente på neste måltid, ikke noe som måtte gjøres. Det var deilig å kunne koble ut jobben i 4 uker. Formen var bedre. Det var gjorde helt klart godt å leve i denne bobla. Så gjenstår det å se om det fortsetter nå som jeg er ute av bobla og tilbake til hverdagen igjen. Og ikke minst om jeg greier å fortsette å trene så mye som jeg bør. Fysio var i hvert fall fornøyd med framgangen jeg hadde under oppholdet og hun ble veldig imponert på avslutnings-testen. Og joda, jeg fikk bra svung over stolleken, syns jeg selv også. Men at jeg satte "rekord" sier mer om hvilke pasienter hun har hatt hittil i det drøye året hun hadde jobbet der. 

Det ble litt ekstra trening på avreisedagen

Bilen måtte jeg grave fram to ganger før jeg var klar for hjemreise