Trening er oppskrytt, ikke sant??

Av og til er jeg nødt om

å ta livet mitt med på

en aldri så liten luftetur 

Hans Børli, 

dette er en del av diktet Tilståelse, resten passet ikke like godt ;)

Ikke vet jeg hvor dagene blir av. Ikke har det blitt mange turer heller. Det er for varmt, det regner, jeg må gjøre noe annet osv. Men noen småturer ble det tross alt i juni i hvert fall og det må jo tross alt dokumenteres bedre sent enn aldri.

Lufteturene i nærområdet er helt klart i flertall. 

De krever ikke så mye tid og heller ikke at bilen må frem først. Det er lufteturer for å få litt mosjon og pauseplassen blir ikke benyttet.

På jakt etter en bakketur så tok jeg meg en tur til Borhaugkampen. Det heter seg at dette var stedet for bygdas bygdeborg. 

Litt utsikt ned i bygda er noe av belønningen. Dette er en kort og bratt tur, men den kan forlenges med en runde og det ble det selvfølgelig denne dagen.

Varmen har vært et problem i sommer så jeg valgte å ta meg en kveldstur til Nipkollen, atskillig mer levelig temperatur da.

Turskoa mine sa takk for seg på denne turen. 

Jeg investerte i nye tursko.

Nå var det på tide å komme meg på en tur der jeg kunne forsvare at matpause er turens høydepunkt.

Brovoll er et av mine favoritt-utgangspunkt. Denne gangen var det ekstra godt merket ;) Romeriksåsen på langs var tydeligvis nært forestående.

Jeg var glad jeg gikk her før og ikke etter løpet, for selv med den tørre forsommeren vi har hatt så slipper en ikke unna blauthøl her og der og de blir ikke mindre med mange løpende føtter på kort tid.

Så fort man er ferdig med den kjedelige drøye kilometeren, så er dette en av mine favoritturer som man kan velge en kort eller lang utgave av.

Jeg nøyde meg med å gå til Store Snelling

Målet er enden av denne smale tangen.

Nesten framme der jeg vanligvis setter meg ned.

Det er tett i tett med rasteplasser i vannkanten. Jeg skremte opp en andefamilie, eller mer korrekt var det de som skremte meg, med andemor sin voldsomme "skvattring" for å jage ungeflokken sin ut på trygg avstand.

Denne gangen testet jeg ut en ny pauseplass.

Ganske nøyaktig et år ( i hvert fall 50 uker) etter at jeg offentliggjorde den nye "kule stilen" min

var jeg nå tilbake med litt mer hår på hodet. Jeg syns det vokser seint, men det er i hvert fall rikelig med hår og veldig mye bedre enn snauskalle. Selv om piggsvin nå er et passende kallenavn...

Jeg vurderte om jeg skulle prøve meg på årets første bad, men nøyde meg med å duppe beina.

Ok, trening er bra for så mye, i hvert fall trening innenfor rimelighetens grenser. Men nå er det skrekkelig lenge siden jeg syntes det var noe moro å trene. Jeg sliter med senskader og uansett hva jeg leser så er det det å trene som er løsningen for at det skal bli bedre. Så joda, jeg trener stadig vekk, ja i hvert fall så er det som er intensjonen. Nå kan det nok diskuteres om det kan kalles trening det jeg driver på med... Intensiteten er kanskje ikke så mye å skryte av, øktene med styrke er nok det som best kan kalles trening. Sikkert derfor det ikke blir så mange av de øktene... Og nå nærmer jeg meg poenget ;) Turer i skog og mark der jeg må forholde meg til bratte bakker, stein, røtter og stubber er jo vel så utfordrende som litt hurtig gange og litt jogging på ei mølle, ikke sant? Det er i hvert fall mye mer givende. Målet mitt i vinter var at jeg skulle trene meg opp til å kunne gå på langturer igjen, nå har det dessverre ikke gått så bra med å oppnå det målet. Men neste år.... Nå vurderer jeg om jeg skal søke på et rehabiliterings-opphold. Kanskje jeg da finner ut av problemene. Nå vet jeg ikke helt hva det går ut på, men det ser ut til at det blir mye trening. Det er ikke fritt for at 4 uker med trening, det meste av dagen?, virker litt skremmende. Bra det er lang ventetid, for jeg bør nok få litt mer kvalitet på den såkalte treningen min før den tid. Noe bør i hvert fall gjøres og jeg stoler ikke helt på at det kun er mer tid som trengs.