7. november 2021

Fra tjern til tjern

 Fredag var det tid for en tur igjen.

Det er fint her ved Mylla dam, selv om sola gjemte seg bak skyene denne morgenen.
Dette er et av utgangspunktene for Nordmarka nord.

For å komme meg dit jeg ville så måtte denne lia forseres og den er bratt! Så alle bekymringer om at jeg hadde med for lite klær ble raskt byttet ut med at her var det bare å putte klærne ned i sekken.

Men utsikten er det ingen ting å si på når en først kommer seg opp.
I oktober i fjor gikk jeg nøyaktig samme vei og det blir akkurat de samme bildene som da, bare med forskjellen at i fjor var det solskinn i bildene.

Det blir heldigvis flatere terreng å gå i ganske fort. Men det er fortsatt mye vindfall og toppbrekk som ligger i veien som gjør det litt kronglete å gå innimellom. 

Sola var der over skyene et sted, mens nede i dalen lå tåka. Etter å ha fulgt den blåmerkede stien litt forbi Bislingsætra så skrådde jeg nedover lia for å komme til to cacher. Etter å ha logget dem fortsatte jeg til

Dette var dagens hovedmål for turen. Jeg lot nemlig cacher styre hvor jeg skulle gå på denne turen. Og nå var det den siste i en serie på 10 tjern som skulle finnes. Og  nå var det bare dette tjernet jeg manglet. Hulderputten lå ganske kronglete til, spør du meg. I hvert fall ble det det med det veivalget jeg tok. Etter å ha logget en cache ved Svartbekkhytta så ble det over en km med bushing og jeg tok absolutt ikke det beste veivalget. Jeg rotet meg inn i et bratt og tett område før jeg måtte komme meg bratt oppover igjen. 

Jeg fant fram, cachen ble logget og siste tall til bonus-cachen var i boks. Da var det på tide med en pause. Sola holdt seg fortsatt gjemt så det var bare å kle på seg og vottene fra Nøve var gode å ha. Etter pausen var det bare å fortsette å gå oppover.

Vel oppe på Fjellsjøhøgda 660 moh vant sola endelig over skyene. Her var det ganske åpent og fortsatt litt spor etter trig-punktet som hadde stått her tidligere.

Etter at cachen på Fjellsjøhøgda var logget var det å gå i retning Svartbekktjernet. Nesten tilbake til der jeg hadde vært tidligere på dagen.

Svartbekktjernet.
Dette var et fint tjern med masse myr rundt.

Grønntjernet
Men jeg skulle til enda et tjern. Så etter å ha vært ved Svartbekktjernet så gikk jeg videre til Grønntjernet. Sola står ikke så høyt på himmelen lenger. Det har vært en del gåing i myr og blaut myr denne dagen.  Et kort stykke til nå så er jeg framme ved
 
Slipplassen Jan, der det fortsatt kan ses minner etter fallskjermslipp. 
Nå er det slutt på bushinga. Nå skal jeg følge vei og merket sti resten av turen. Og resten av turen gikk jeg også i fjor.
Det er kjekt med slike kul-turorienterings-poster med litt info.

Et lite gløtt av Gjerdingen før jeg begynner å gå nordover / på tilbaketuren.

Jeg trives best på merkede stier.

Selv om det er mye myr og gjørme der også.

Her krysser Formo-løypa. Skiløypa har fått navnet til minne om Ivar Formo

Så kom jeg fram til dagens andre mål. Ålsjøen/ Åssjøen. 

Da jeg var her i fjor var både sola og Barfi på plass. Her var det så fint at jeg tenkte at det burde jo vært en cache her. Det viste det seg jo at det faktisk var, nemlig bonus-cachen til Tjern2-serien.

Etter at bonus-cachen var logget ble det en kort pause her ved hytteveggen.

Sola går skrekkelig tidlig ned nå for tiden og det var på tide å komme seg tilbake til bilen. Det var fortsatt 3 km igjen før jeg var der. Denne gangen rakk jeg ikke fram før det var mørkt, selv om jeg var ved bilen i17-tiden. Jeg hadde vært forutseende nok, for en gangs skyld og tatt med meg lykt. Så det gikk bra det og.


Ca 16 km tilbakelagt på tur og 7 cacher logget. Jeg var innom 3 tjern + Ålsjøen som er for stort til å kalles tjern og så må jeg jo ta med Mylla det blir 5 tjern/vann i alt det. Selv om fokuset denne gangen var å få logget cachene i området så ble det en fin tur dette også. Det ble mye bushing, noe som jeg egentlig ikke er så glad i. Jeg var ganske våt og kald på føttene siden jeg glemte å ta på gamasjene.  Men ellers var det fint å gå. Dette var nok den siste turen i Nordmarka dette året. Det tok meg "bare" 6 år å fullføre denne cache-serien ;) Og jeg er bare den 12. som har logget bonus-cachen. 







4 kommentarer:

  1. Det er ikke bra at du går alene, du har ikke godt av å gå såååå lange turer! Du trenger Barfi eller meg til å begrense deg.
    Men det er innmari flott ved alle de fine tjerna!

    SvarSlett
  2. Hehe, joda det hadde vært fint med litt selskap. Jeg så ikke et eneste menneske på denne turen. Bortsett fra to personer med hodelykt som var på vei opp på Bislingflaka da jeg kom ned til bilen. Jeg misunte ikke dem å gå opp den bratte, isete kneika i mørket med tunge sekker på ryggen. Men regner med at det var de som la ut et fint bilde av soloppgang dagen etter.

    SvarSlett
  3. Man kan si hva man vil om fjellet og god utsikt uten trær og alt det der, men det er noe magisk med skog og myrer også. Nesten litt trolsk, og veldig vakkert :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er vakkert på hver sin måte. Nå senhøst så kan det være fine farger fortsatt i skauen med all sin mose.

      Slett