Brovoll - Lygna, Jotunheimstien

Ny tur, del 2 av prosjektet mitt. Nå var det turen Brovoll - Lygna som sto for tur. Nå har jeg lært at det jeg har kaldt Hadelandsåsen heter Øståsen. Planen var å ta en overnatting underveis, men så ombestemte jeg meg og ville ta det som en dagstur. Jeg leste et turtips på det. Jeg var bekymret for lengden, men det er veldig greit å slippe å dra med seg telt og full oppakning. Og det er jo fortsatt lyst lenge... 

Jeg startet ved godt mot på Brovoll og gikk under E16 for andre gang på kort tid. Siden jeg skulle gå så langt var ikke Barfi med denne dagen.

Det er ikke lange biten før jeg var ved Avalsjøen. Stien går nær vannet og vannet sees rett som det er. Her ved demningen er en av de fine stedene.

Jeg måtte bare ta en liten stopp her.

Stien videre var fin og lett å gå.

Surka. Jeg tror jeg leste et sted at dette er et gammelt finnetorp. Her gikk jeg litt for langt, for jeg så ikke noe merking. Men sjekking av kartet fikk meg på rett vei.

Rett over huset var det ikke noen tvil lenger.

Etter å ha krysset Gamle Hadelandsvei / Oppdalslinna og gått et lite stykke til kom jeg til Damtjern. Det var fullt av vannliljer.

og modne molter i vannkanten. Deilig med litt påfyll av skogens gull underveis.

Stien varierte veldig. Her var det granskau, tydelig sti, godt merket og tørt å gå.

Men så var det disse myrene da... Det var rikelig med gjørmegåing underveis.

Svartåsen. En setervang der det under krigen var forlegning for Milorg. Her har jeg vært en gang tidligere, pga en cache selvfølgelig. Det var da jeg fant ut at jeg absolutt ikke skal stole på retningssansen min Men i dag fulgte jeg altså blåmerket sti/vei hele veien. Nå var forresten ikke det bare enkelt. De neste 2 kilometerne fra Svartåsen syns jeg var kronglete å gå. Mye gjørme, utydelig sti og merking og enda mere gjørme.

Øvre Høvra. Stien gikk innom flere setervanger. 

Og både Øvre Høvra og Gullensetra hadde denne utsikten til Våja og Skjerveknatten.

Jeg traff på en del sauer og hogstfelt underveis.

Og det ble mye gåing etter skogsbilvei etter hvert. Fordelen med å gå på vei er at den er lett å gå, men av en eller annen grunn så blir jeg mer sliten i beina av å gå der. Og så er det utrolig kjedelig. Det går vei på begge sider av Vassbråa. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å gå på nordsida av vannet, men ble litt usikker underveis på hva som var best. Bestemte meg for å følge skiltingen til Jotunheimstien. For meg så det ut til at den gikk på sørsiden. Jeg så i hvert fall ikke noe skilting som pekte den andre veien. Har en mistanke om at det var feil. Turtipset jeg viser til lenger opp går på nordsida av vannet.

Nå gikk veien langs kanten av Vassbråa, men vannet var godt gjemt bak mange grantrær.

Jeg måtte ta meg en avstikker for å ta meg ei matpause i vannkanten. Det er fint ved Vassbråa.

Det var slutt på veien og det var sti resten av sørsida av Vassbråa.

I vestenden av vannet ligger Sagvollen. 

Kjørestua på Sagvollen er ei DNT-hytte.

Sagvollen. Fier av de mange hyttene det har blitt her. Noen av de er fra da sagbruket lå her, men de fleste er nye så det ut til.

Sagvollen ble kjøpt av allmenningen i 1909 og stedet ble et senter for skogsdrift i området. Det ble anlagt et stort sagbruk og i den forbindelse ble det bygget noen hytter for arbeidsfolk. Kjørestua ble oppført som bolig for administrasjonen og sagmester. Sagbruket ble nedlagt i 1954 og Kjørestua har siden blitt brukt av skogvokter og andre funksjonærer i allmenningen. I de seinere år har hytta vært bortleid til privatpersoner. (kilde: ut.no)

Da jeg kom fram til Sagvollen fant jeg ingen skilt som sa noe mer om Jotunheimstien i retning Lygna. Forklaringen er sannsynligvis at jeg skulle ha gått den andre veien, nordsiden av vannet. Men det var fint å gå om Sagvollen. Mens jeg sto og så på noe info så fikk jeg oppmuntringen av en hytteeier. Det er to veier til Lygna - begge er lange. Jo takk, det var det jeg hadde en mistanke om...

Det ligger noen hytter for seg selv langs resten av vannet.

I lia til Vassbråskurven var det mange furuer som hadde hatt en "vanskelig oppvekst". 

Fra Sagvollen fulgte jeg skogsbilveier. Hadde jeg gått på riktig side av Vassbråa  via Bustevollen så hadde jeg fått et par km på sti på en del av strekningen. Veien gikk et stund langs Ognilla, men vannet var godt gjemt bak grantrær. I enden av Ognilla er det en liten fin fricamp-plass. 

Vannflaska måtte fylles opp flere ganger underveis.

Risbakken. Det er bare 8 km igjen. Lykke! Jeg fryktet nemlig at det skulle være en god del lenger og begynte å tvile på om jeg kom fram før det ble mørkt.

En siste idyll på turen. Malsjøen. Det var ikke noen fin plass å sette seg ned her, men pause skulle jeg ha uansett. Og nå begynte jeg å se lyst på livet. Bare noen kilometer igjen og klokka var ikke 18 enda. 

Ved Malsjøhytta begynte oppstigningen til Lushaugen.

Godt å se en skikkelig sti igjen, selv om det er oppoverbakke.

til det høyeste punktet på stien 760 moh. mellom Oslo og Torpa. Men jeg skulle enda litt høyere, så jeg tok en liten avstikker 

opp på Lushaugen. 812 moh. Den høyeste toppen i Gran kommune. Denne ligger på grensa mellom Gran og Hurdal. Lushaugen er hele 7 cm lavere enn Fjellsjøkampen som er den høyeste toppen i Hurdal (og Akershus). Jeg har vært på Lushaugen en gang før. Da gikk jeg fra en annen kant og det var før tårnet ble satt opp.

Nå gikk jeg selvfølgelig opp i utsiktstårnet. Wow! her var det flott utsikt i alle retninger. Her mot Einafjorden.

En selfie med utsikt mot området jeg har gått. Vassbråa er vannet som  kan sees. 

Malsjøen der jeg hadde pause for ikke sååå lenge siden.

Tårnet var fin laget til med sikteplater og bilder med forklaring på hva vi kunne se. Jeg burde hatt med kikkert. For jeg skal ikke påstå at jeg så eller klarte å skille ut alle fjelltopper sikteplata pekte ut. Men det var litt ekstra moro å lese navn på fjelltopper jeg var på for ikke så lenge siden. 

Jeg kunne godt ha blitt her en stund, men nå var det på tide å komme seg i "mål".

Stien mellom Lygna og Lushaugen virket å være mye brukt og da blir det ikke mindre gjørmete i et område med mye myr. Jeg begynner å bli litt lei gjørme... Et sted var det i tillegg bunnløst. I hvert fall så var plutselig det ene beinet borte i gjørme til knes før jeg fikk berget meg opp på trygg grunn. 

Ok, det var noen fine områder med sti fortsatt.

Og det var lange strekk med plankebroer. Der var deilig å gå med slitne bein.

Lygna, nesten framme.

Sjelden det er så godt å se Lygnasæter :)

Ja, jeg greide det! :) Turen Brovoll - Lygna er en ganske lettgått tur. Ingen lange bratte bakker verken opp eller ned. Skogsterreng hele veien, mest gran, men også noen furufelt. Selvfølgelig en del myr og mye gjørme. Jeg fatter ikke hvorfor stien alltid skal gå i så mye i vått område. Jeg var innom en del nedlagte setervanger, noe utsikt underveis og noen vann, men ikke i nærheten av det som møter deg på Romeriksåsen. Det er artig å ha gått turen, men jeg kommer neppe til å gå den igjen. Det er noen perler underveis, men de kan lett nås ved å betale noen bompenger og kjøre nesten helt fram ;)  De få cachene som var langs turen har jeg logget tidligere.

Skiltene til DNT var noe motstridene underveis når det gjaldt avstand. Jeg tror det stemmer bedre med 23 km enn 19,5 til Sagvollen. Kartet på mobilen min viste til slutt at jeg hadde gått 36 km da jeg kom fram til Lygna. Hadde jeg visst det hadde det ikke blitt noen dagstur. Dette er nok første og siste gang jeg går en såpass lang tur. Det er bare å innse at mine knær og hofter ikke takler slikt lenger. 

Uansett er jeg godt fornøyd med at del 2 av prosjektet mitt er gjennomført. Nå har jeg gått fra Tærudhallen i Skedsmo til Lygna. Ok, ikke uten en del dagers pause underveis, men litt juks må da være lov ;) 

Del 1 Romeriksåsen på langs finner du her.

Nå begynner jeg å bli lei av å vasse i gjørme så jeg tror jeg legger del 3 Totenåsstien på is. 

Romeriksåsen på langs -endelig fullført

I flere år har jeg hatt en plan om å gå hele Romeriksåsen på langs. Og da mener jeg fra Tæruddalen i Skedsmo til Brovoll på grensa til Hadeland. Jeg har begynt på dette prosjektet to ganger før første gang i 2016 og så i 2017. Men da var det snakk om dagstur og gå så langt jeg kom. 

Dag 1

Nå har jeg jo som kjent god tid, Yr påsto det skulle bli bra vær i mange dager. Så torsdag troppet Barfi og jeg opp ved Tærudhallen, med full oppakning på ryggen. 

Rett opp i veien traff vi på noen griser, som hadde det fint foreløpig. De var levende reklame for juleribba ;)

Turen var i gang. Og her over Høgsmåsan er det lagt til rette for sykling med mye klopper.

Jeg passet på å få logget den siste cachen her som fortsatt var ulogget. Og med dette har jeg ingen planer om å gå i denne delene av Romeriksåsen noe mer. Joda det er greit nok å gå / sykle tur her i denne "Skedsmo-delen" av Romeriksåsen, MEN i mitt hode så er den drepende kjedelig i forhold til resten av åsen!

Etter 13 km's vandring var vi framme ved Henivangen og Buvatnet og da kan vi begynne å snakke om fin tur :) Romeriksåsen burde begynne her syns jeg :) ok nede ved Lysdammen da. Men de 10 første km er altså fullstendig bortkastet energi. Nå var det på tide med ei god pause. 

Så var det på tide å begynne å gå og nyte turen. Her er vi i den andre enden av Buvatnet.

Før vi fortsetter langs enda ei myr. Denne har ei elv rennende i midten.

Ved Myrgruvefossen er det vakkert, men vi gikk bare rett forbi denne gangen. Det var fullt opp med andre folk her allerede.

Etter 17 km kunne vi skimte dammen i utløpet av Gjerdrumsgjermenningen.

Her er det fint og bilvei helt fram. Så da er det ikke rart at det langs vannkanten var fullt opp med telt og hengekøyer  i tillegg til flere gapahuker. 

Vi fortsatte langs vannet og kom opp til Midtelva og i nærheten av kommunegrensa mellom Gjerdrum, Nannestad og Nittedal.

Her er det så fint og jeg fant ut at det var akkurat her vi skulle overnatte. Sånn fornuftig sett burde vi gått et stykke til, men Barfi var mer enn fornøyd for dagen og jeg ville overnatte på et fint sted og det får ikke blitt så mye finere enn dette. 

Det gikk greit å sette opp teltet.

Før jeg tok meg et kort bad for å få av meg dagens svette og fikk på meg tørre klær.

Da var det tid for å lage litt mat.

Barfi var sliten og hadde ingen planer om å gå lenger denne dagen. 

Det var perfekt turvær, lettskyet og akkurat passe temperatur å gå i. Det var deilig å bare slappe av og nyte sola før jeg gikk trøtt til sengs her ved Kirkebygjermenningen.

Kart over dagens tur. Tarudhallen - Kirkebygjermenningen. I følge kartet på mobilen så gikk vi 18,4 km. 

Dag 2

Så var det på igjen. Smalgjermenningen på den ene siden av brua

og Kirkebygjermenningen på den andre siden av brua. 

Vi traff på veldig mange flere firbeinte enn tobeinte på vår tur. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg sliter med å forstå DNT-merkingen et sted mellom Smalgjermenningen og Storøyungen. Når det plutselig står skilt for syklister. Jeg vet jeg lurte fælt i fjor, men da gikk jeg tydeligvis riktig, det gjorde jeg ikke nå og gikk veien isteden for den fine grønne ruta langs Gjermåa. Jaja, jeg kom fram og det var omtrent like langt.

Ved Storøyungen er det alltid fint.

Det er det ved Djupøyungen også.

Helt klart på tide med en matpause.

Så var det vandring i skauen et stykke. Og så et stykke på vei. Her var det nedoverbakke og da tenker jeg at uff disse høydemetrene må jeg gå oppover igjen senere.

Nå vra brua over Rotua på plass og for første gang gikk jeg stien opp til Bjertnessjøen.

Nå var det lenge til neste vann så vi tok oss en matpause her.

Bjertnessjøen, drikkevannet vårt.

Flyplassen og flytårnet på Gardermoen syns fra veldig mange steder så fort grantrærne ikke står i veien.

Denne dagen traff vi ikke på et eneste menneske før vi var nesten ferdig med turen, men hele to ekorn kom vi veldig tett innpå.

Det var rikelig med vann underveis så Barfi kunne drikke seg utørst.

Forbi Rudskampen er det fint med gammel furuskau.

Der mange av trærne tydelig har hatt en "vanskelig oppvekst"

Som ventet var det fullt av folk ved Råbjørnhytta så vi måtte fortsette før vi tok matpause. Nå var vi både slitne og sultne. Turen i dag var ganske lang og den føltes i hvert fall veldig lang.  Det virket som kilometerne var dobbelt så lange som vanlig. Det er helt klart forskjell på å gå tur med dagstursekk og med full oppakning. Og jeg ble i grunnen mer opptatt med å telle km igjen enn å nyte turen. Men nå har jeg gått turen mellom Råbjørnhytta og Brovoll mange ganger så jeg vet jo at dette er en veldig fin tur. Jeg tok få bilder fra denne delen, men jeg har jo tatt bilder av alt før ;) Det meste står her bl.a.

Alt i alt på denne turen langs Romeriksåsen så gikk jeg innom 14 vann og noen fosser / elver. Og vann er som jeg har sagt før, vakkert :) Men det første vannet ser du ved Henivangen. 

Det skyet over og begynte å regne litt. Barfi var klar for en ny pause her ved Langevann, det har vi jo gjort før. Men nå ville jeg hjem, så ingen flere pauser.

Romeriksåsen er som sagt veldig fin i mellom Henivangen og Snellingen. Det er bare så synd det er så himla mye myr og gjørme. Det er jo ikke rart kartet på mobilen min sier jeg går lenger enn det DNT påstår, det blir jo en meter her og en meter der for alle gjørmehull som skal gås rundt.

Det ble en del vindfall etter hvert også.

Det var godt å se store Snellingen. Selv om det fortsatt er flere kilometere igjen så vet jeg at nå nærmer det seg.

Enda bedre var det å komme fram til Snellinghytta. Bare vel to kilometere igjen. 

Nesten framme. 

Kart over den andre etappen. Ganske nøyaktig 25 km ble det denne dagen. Romeriksåsen på langs, hele åsen  var omsider gjennomført, 43 km :)

Prosjektet Romeriksåsen på langs er  som sagt noe jeg har hatt planer om i mange år. Men for et par år siden fant jeg på at jeg skulle utvide prosjektet og dette var bare begynnelsen på det. Og i sommer måtte være tiden for å gjennomføre den planen. Jeg skulle selvfølgelig ikke stoppe her på Brovoll.

Neida jeg skulle selvfølgelig fortsette mot Lygna og så videre derfra over Totenåsen og ned til Totenvika. MEN jeg konkluderte fort med at det kunne jeg bare glemme. I hvert fall å gjøre det på ei uke. Jeg tabbet meg skikkelig ut med det jeg hadde på ryggen. Nå har jeg en kropp som gjør at jeg MÅ  ha med meg en del klær. Og skal jeg overnatte ute så fører det med seg en del og så må man jo ha mat. Så sekken jeg dro av sted med var på 18 kg. Jeg skal helt klart prøve å redusere den vekten noe. Men det som var den store tabben var innstillingen på selve sekken. Den satt helt feil på ryggen og var vond å bære. Så da jeg kom hjem i går kveld hadde jeg blåmerkevondt både på hoftekam og skuldre. Og skrekkelig vondt i beina. I dag har jeg funnet ut hva som var feil med sekken og så fort jeg strammet inn riktig rei føltes jo ikke sekken (som fortsatt ikke var pakket ut) tung i det hele tatt. Og etter ei god natt så var jo beina nesten bra igjen også. Så nå er jeg nesten klar for tur igjen likevel :)

Joda jeg skal gjennomføre prosjektet mitt, men jeg kommer til å jukse. Turen blir ikke gått i ett. I dag har det vært stusselig vær og det er meldt enda verre i natt. en i løpet av neste uke skal jeg komme meg til Lygna. Jeg må bare finne ut om jeg skal bytte ut teltet med hengekøye. Ja, for jeg har funnet ut at 2 mil er maks av hva jeg skal gå på en dag. Så må jeg tenke litt til på hva jeg gjør med Totenåsstien. Dele den opp i dagsturer med privatsjåfør hver dag, er det enkleste, men det blir mye kjøring. Eller bestille plass på DNT-hyttene. Da må Barfi bli hjemme. Problemet er da at hyttene ikke er der jeg vil overnatte. Vel jeg finner vel ut av det. Først må det bli vær som jeg liker.