Romeriksåsen på langs

Jeg har fablet en stund om å gå Romeriksåsen på langs. Det var litt strek i regninga og finne ut hvor langt det faktisk er. Det kommer selvfølgelig an på hvor du regner med at den begynner og slutter, men strekningen Tærudhallen i Skedsmo til Brovoll på Hadelandsåsen ved E-16 tror jeg blir ca 45 km. Altså mye lenger enn jeg har gått på en dag noen gang. Det er flere måter å løse det på. Overnatte underveis i en av de ubetjente DNT-hyttene. Dra hjem for å sove eller bruke hele døgnet på å gå. Det er jo lyst nesten hele døgnet på denne tiden. Eller korte ned strekningen. Tirsdag hadde jeg fri og det var meldt solskinn. Jeg hadde derimot ikke fri på onsdag så jeg hadde kun en dag til rådighet og jeg skulle opp kl 3.30 dagen etter så det var begrenset hvor lenge utover kvelden jeg kunne gå.

Det finnes mange cacher i dette området, nærmere 200 stk, tror jeg. Mot Hadeland er bare noen få og de ligger veldig spredt, mens i den andre enden av åsen ligger de tett som hagl. Jeg har logget ganske mange av dem, men uansett så ligger de fleste langs skauvei og det er i mitt hode stusselig når det er så mange fine stier i området. Så denne dagen var det tur som var 1.prioritet og kun noen få uloggede cacher som lå langs stien jeg skulle gå som var aktuelle å se etter.

Som vanlig brukte jeg Brovoll som utgangspunkt. Den første delen av turen har jeg gått noen ganger nå og vet at det er fint. Ja, bortsett fra de første km.

Fram til Snellingen er det bare en skauvei med en lang oppoverbakke.

Men resten av turen er småkupert og verken kjedelig eller slitsom. Åpent fint terreng som veksler mellom granskau,

fururabber og lauvskau.

Det er noe eget ved å gå under trekroner som filtrerer solstrålene sånn at det blir akkurat passe mye sol og varme.

Noen trær lignet mer på paraplyer.

Ja, også er det selvfølgelig myrene da. Det er til tider tett mellom blauthølene der det blir flere og flere alternative tråkk for å unngå å bli sittende fast.

 Samtidig så har DNT og turlagene vært flinke til å legge ut klopper og bruer der det er verst. Og det er utrolig som det hjelper bare med en tjukk pinne å trå på.

Ja og så er det vann, mange små vann, litt større vann og små tjern. Jeg tror jeg gikk ved eller like ved ca 15 stk på turen min. Det ene stedet mer idyllisk enn det andre. Og at området blir brukt viser alle bålplassene. Det er sannsynligvis mest fiskere som er her.

Da jeg gikk forbi Storøyungen så vaket fisken som bare det. Den virket stor også. Men fiske, nei det driver vi ikke med.

Været var helt perfekt. Sol fra blå himmel med noen hvite bomullsdotter på, et litt forsiktig vinddrag som kjølte ned sånn at sola ikke skulle bli for varm og en akkurat passe temperatur. En drømmedag for turgåing.

Jeg fylte vannflaska rett som det var og vannet var lunket, så det hadde nok fint gått an å bade. Men nå har jeg jo ikke skaffet meg en sånn fin badering, så jeg fant det tryggest å la det være.
Det er egentlig ikke så mye å si. Det var en utrolig flott tur. Masse idylliske plasser, tett i tett og imellom der så var fin åpen skau og blåbærmoer nesten hele veien. Klokka gikk altfor fort, ja for det var vel ikke vi som gikk seint? Jeg innså at det ble for langt å gå helt til Tærudhallen, jeg måtte jo komme meg hjem i rimelig tid. Så da fant jeg ut at det beste var å avslutte i nærheten av  Spikertjernhytta. Der var det lett å bli plukket opp og vi visste begge to sånn ca hvor det var. Dessuten var det utrolig dårlig mobildekning. Begynte å bli bekymret for om jeg greide å sende melding som nådde igjennom. Jeg hadde jo trodd at det skulle gå an å ringe, men neida det gjorde det slettes ikke, selv om jeg bare var noen km fra befolkninga i Gjerdrum. Heldigvis ordnet det seg akkurat i tide.

Alt i alt var vi på tur i 11 timer og gikk drøyt 3 mil. Fortsatt var det ca 15 km igjen, så det var nok greit å gi seg her. Selv om det er litt irriterende og ikke ha fullført, det var jo mange timer med lys igjen.

Barfi syns i hvert fall at nå hadde vi gått langt nok og mer enn det.

Jeg plukket med meg i alt 7 cacher, den siste der jeg ble hentet med bil. Jeg ble faktisk FTF på to stk og SFT (selv om jeg ikke teller det) på to, mens de andre to er gamle cacher som jeg har tenkt på å ta lenge.

Siden det var folk på Råbjørnhytta så ventet vi med den første pausen til vi kom til Bjertnessjøen.

Drikkevannet vårt.

Ikke så lenge etter på måtte vi følge veien et stykke. Kjedelig, men enkelt tenkte jeg. Pang, så lå ca 2 meter (tar man med armene så blir det noe sånt) Tove paddeflat med såret stolthet, noen kraftige gloser fattigere og med skrubbsår og et litt tvilsomt kne rikere. Kløne! Det var ikke akkurat det jeg trengte nå.

Etter at vi hadde vært på tur i ca 2 mil var det på tide å logge en cache.

Demningen ved Storøyungen er lang! dette er vel nesten bare halvparten av den. Og med en FTF syntes jeg vi fortjente en ny pause.

Det er jo så fint her, så en må jo bare ta seg tid til å nyte det. Forstår godt at folk har hytte her. Det var til og med folk på den.

Men vi kunne jo ikke bli sittende der hele dagen, så det var bare å gå videre.

Vann på den ene siden

og myr på den andre siden. Har jeg nevnt at det er mye myr på Romeriksåsen?

En fin gapahuk. Men hvordan komme seg dit?

Her var det fin bru :)

Eller kanskje ikke...

Tror vi velger den nye som dekker hele elva.

 Myrgruvfossen. Det var ikke snakk om så mange meter fall, men fint var det her også.

Ja så da måtte jeg jo bare ta den siste tekoppen min her og spise litt mer av matpakka mi. Ja for stooor matpakke hører med. Jeg skulle jo gå langt ;) Ja og så måtte jeg jo finne cachen som var gjemt her.
Og mens jeg sjekket den så fant jeg ut at det var en ny cache "bare" 300 m unna, så da måtte vi jo bare ta en avstikker dit ;) Hmmm det var kanskje ikke så lurt?

Kommer Barfi seg over her?

Selvfølgelig, Barfi tørr å gå over det meste :) Og jeg fikk logget min FTF nr 2.

Denne "brua" så litt mer trygg ut.

Det så nesten ut som det sto en døpefont midt ute i skauen.

Nesten litt trollskog.

Fisketrapp opp til  Buvannet, som er Gjerdrums drikkevann.

Så var jeg nesten framme ved veien der PE kunne plukke meg opp.

Men jeg måtte en tur bortom Spikertjernhytta først. Og da kunne jeg jo like gjerne ta med cachen som lå der også.

Jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over hvor flott det var på så store deler av turen. Så utrolig mange idyller jeg ikke greier å feste på bilde. Mens jeg er overbevist om at det biten jeg har igjen ikke er så mye å skryte av, så det er helt ok at jeg ikke har fått gått den. Vel det trodde jeg om den siste biten her og... Det som er litt synd er at det ikke er så enkelt å få til en rundtur som er passe lang eller ikke blir for mye gåing langs skauvei. Tror jeg får sjekke kartet litt mer for å finne den perfekte turen, for den finnes helt sikkert. Ja i tillegg til denne da, men på denne er jeg avhengig av hjelp til transport. Romeriksåsen kan helt klart anbefales.