Romeriksåsen på langs -endelig fullført

I flere år har jeg hatt en plan om å gå hele Romeriksåsen på langs. Og da mener jeg fra Tæruddalen i Skedsmo til Brovoll på grensa til Hadeland. Jeg har begynt på dette prosjektet to ganger før første gang i 2016 og så i 2017. Men da var det snakk om dagstur og gå så langt jeg kom. 

Dag 1

Nå har jeg jo som kjent god tid, Yr påsto det skulle bli bra vær i mange dager. Så torsdag troppet Barfi og jeg opp ved Tærudhallen, med full oppakning på ryggen. 

Rett opp i veien traff vi på noen griser, som hadde det fint foreløpig. De var levende reklame for juleribba ;)

Turen var i gang. Og her over Høgsmåsan er det lagt til rette for sykling med mye klopper.

Jeg passet på å få logget den siste cachen her som fortsatt var ulogget. Og med dette har jeg ingen planer om å gå i denne delene av Romeriksåsen noe mer. Joda det er greit nok å gå / sykle tur her i denne "Skedsmo-delen" av Romeriksåsen, MEN i mitt hode så er den drepende kjedelig i forhold til resten av åsen!

Etter 13 km's vandring var vi framme ved Henivangen og Buvatnet og da kan vi begynne å snakke om fin tur :) Romeriksåsen burde begynne her syns jeg :) ok nede ved Lysdammen da. Men de 10 første km er altså fullstendig bortkastet energi. Nå var det på tide med ei god pause. 

Så var det på tide å begynne å gå og nyte turen. Her er vi i den andre enden av Buvatnet.

Før vi fortsetter langs enda ei myr. Denne har ei elv rennende i midten.

Ved Myrgruvefossen er det vakkert, men vi gikk bare rett forbi denne gangen. Det var fullt opp med andre folk her allerede.

Etter 17 km kunne vi skimte dammen i utløpet av Gjerdrumsgjermenningen.

Her er det fint og bilvei helt fram. Så da er det ikke rart at det langs vannkanten var fullt opp med telt og hengekøyer  i tillegg til flere gapahuker. 

Vi fortsatte langs vannet og kom opp til Midtelva og i nærheten av kommunegrensa mellom Gjerdrum, Nannestad og Nittedal.

Her er det så fint og jeg fant ut at det var akkurat her vi skulle overnatte. Sånn fornuftig sett burde vi gått et stykke til, men Barfi var mer enn fornøyd for dagen og jeg ville overnatte på et fint sted og det får ikke blitt så mye finere enn dette. 

Det gikk greit å sette opp teltet.

Før jeg tok meg et kort bad for å få av meg dagens svette og fikk på meg tørre klær.

Da var det tid for å lage litt mat.

Barfi var sliten og hadde ingen planer om å gå lenger denne dagen. 

Det var perfekt turvær, lettskyet og akkurat passe temperatur å gå i. Det var deilig å bare slappe av og nyte sola før jeg gikk trøtt til sengs her ved Kirkebygjermenningen.

Kart over dagens tur. Tarudhallen - Kirkebygjermenningen. I følge kartet på mobilen så gikk vi 18,4 km. 

Dag 2

Så var det på igjen. Smalgjermenningen på den ene siden av brua

og Kirkebygjermenningen på den andre siden av brua. 

Vi traff på veldig mange flere firbeinte enn tobeinte på vår tur. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg sliter med å forstå DNT-merkingen et sted mellom Smalgjermenningen og Storøyungen. Når det plutselig står skilt for syklister. Jeg vet jeg lurte fælt i fjor, men da gikk jeg tydeligvis riktig, det gjorde jeg ikke nå og gikk veien isteden for den fine grønne ruta langs Gjermåa. Jaja, jeg kom fram og det var omtrent like langt.

Ved Storøyungen er det alltid fint.

Det er det ved Djupøyungen også.

Helt klart på tide med en matpause.

Så var det vandring i skauen et stykke. Og så et stykke på vei. Her var det nedoverbakke og da tenker jeg at uff disse høydemetrene må jeg gå oppover igjen senere.

Nå vra brua over Rotua på plass og for første gang gikk jeg stien opp til Bjertnessjøen.

Nå var det lenge til neste vann så vi tok oss en matpause her.

Bjertnessjøen, drikkevannet vårt.

Flyplassen og flytårnet på Gardermoen syns fra veldig mange steder så fort grantrærne ikke står i veien.

Denne dagen traff vi ikke på et eneste menneske før vi var nesten ferdig med turen, men hele to ekorn kom vi veldig tett innpå.

Det var rikelig med vann underveis så Barfi kunne drikke seg utørst.

Forbi Rudskampen er det fint med gammel furuskau.

Der mange av trærne tydelig har hatt en "vanskelig oppvekst"

Som ventet var det fullt av folk ved Råbjørnhytta så vi måtte fortsette før vi tok matpause. Nå var vi både slitne og sultne. Turen i dag var ganske lang og den føltes i hvert fall veldig lang.  Det virket som kilometerne var dobbelt så lange som vanlig. Det er helt klart forskjell på å gå tur med dagstursekk og med full oppakning. Og jeg ble i grunnen mer opptatt med å telle km igjen enn å nyte turen. Men nå har jeg gått turen mellom Råbjørnhytta og Brovoll mange ganger så jeg vet jo at dette er en veldig fin tur. Jeg tok få bilder fra denne delen, men jeg har jo tatt bilder av alt før ;) Det meste står her bl.a.

Alt i alt på denne turen langs Romeriksåsen så gikk jeg innom 14 vann og noen fosser / elver. Og vann er som jeg har sagt før, vakkert :) Men det første vannet ser du ved Henivangen. 

Det skyet over og begynte å regne litt. Barfi var klar for en ny pause her ved Langevann, det har vi jo gjort før. Men nå ville jeg hjem, så ingen flere pauser.

Romeriksåsen er som sagt veldig fin i mellom Henivangen og Snellingen. Det er bare så synd det er så himla mye myr og gjørme. Det er jo ikke rart kartet på mobilen min sier jeg går lenger enn det DNT påstår, det blir jo en meter her og en meter der for alle gjørmehull som skal gås rundt.

Det ble en del vindfall etter hvert også.

Det var godt å se store Snellingen. Selv om det fortsatt er flere kilometere igjen så vet jeg at nå nærmer det seg.

Enda bedre var det å komme fram til Snellinghytta. Bare vel to kilometere igjen. 

Nesten framme. 

Kart over den andre etappen. Ganske nøyaktig 25 km ble det denne dagen. Romeriksåsen på langs, hele åsen  var omsider gjennomført, 43 km :)

Prosjektet Romeriksåsen på langs er  som sagt noe jeg har hatt planer om i mange år. Men for et par år siden fant jeg på at jeg skulle utvide prosjektet og dette var bare begynnelsen på det. Og i sommer måtte være tiden for å gjennomføre den planen. Jeg skulle selvfølgelig ikke stoppe her på Brovoll.

Neida jeg skulle selvfølgelig fortsette mot Lygna og så videre derfra over Totenåsen og ned til Totenvika. MEN jeg konkluderte fort med at det kunne jeg bare glemme. I hvert fall å gjøre det på ei uke. Jeg tabbet meg skikkelig ut med det jeg hadde på ryggen. Nå har jeg en kropp som gjør at jeg MÅ  ha med meg en del klær. Og skal jeg overnatte ute så fører det med seg en del og så må man jo ha mat. Så sekken jeg dro av sted med var på 18 kg. Jeg skal helt klart prøve å redusere den vekten noe. Men det som var den store tabben var innstillingen på selve sekken. Den satt helt feil på ryggen og var vond å bære. Så da jeg kom hjem i går kveld hadde jeg blåmerkevondt både på hoftekam og skuldre. Og skrekkelig vondt i beina. I dag har jeg funnet ut hva som var feil med sekken og så fort jeg strammet inn riktig rei føltes jo ikke sekken (som fortsatt ikke var pakket ut) tung i det hele tatt. Og etter ei god natt så var jo beina nesten bra igjen også. Så nå er jeg nesten klar for tur igjen likevel :)

Joda jeg skal gjennomføre prosjektet mitt, men jeg kommer til å jukse. Turen blir ikke gått i ett. I dag har det vært stusselig vær og det er meldt enda verre i natt. en i løpet av neste uke skal jeg komme meg til Lygna. Jeg må bare finne ut om jeg skal bytte ut teltet med hengekøye. Ja, for jeg har funnet ut at 2 mil er maks av hva jeg skal gå på en dag. Så må jeg tenke litt til på hva jeg gjør med Totenåsstien. Dele den opp i dagsturer med privatsjåfør hver dag, er det enkleste, men det blir mye kjøring. Eller bestille plass på DNT-hyttene. Da må Barfi bli hjemme. Problemet er da at hyttene ikke er der jeg vil overnatte. Vel jeg finner vel ut av det. Først må det bli vær som jeg liker.