På toppen av Nannestad

Yr hadde påstått at det skulle være fint vær på lørdag. Og jeg fant ut at det var på tide å gå en tur på Marifjell. Det begynner å bli lenge siden jeg var der sist. Snart to år siden tipper jeg, da med ski på beina. Og 4 år siden jeg var der for aller første gang.

Hjemme så det slik ut, men man kan vel stole på yr?

Nåja, knallblå himmel og sol så jeg ikke så mye til, men det var vindstille, perfekt temperatur til å gå i og antydning til sol, så da kan en vel ikke klage. Høstfargene har blåst av trærne for ei uke eller to siden, så det var egentlig ikke så mye å ta bilde av. Selv om vi ikke har fått i nærheten av vannmengdene det skrives om så begynner vann og tjern å fylles opp

og det å komme seg tørrskodd over Tøletjernet er ikke noen selvfølge. Men det gikk helt fint denne gangen også.

Nordåsen er et populært turområde, men man skal ha flaks / uflaks for å treffe på andre virker det som. Denne dagen traff jeg noen speidere som var på speiderhytta og så ble vi tatt igjen av denne spreke damen. Nannestad turlag gjør en god jobb med å rydde, merke og kavle stien. Men det var mye søle i stien likevel den siste biten.

Opp kom vi uten store problemer og unnet oss en god pause.

Marifjell, høyeste punktet i Nannestad.

Noen hadde lagt ut mat til bikkja si uten at den var spist. Vel, den bikkja behøver ikke å angre og tenke at den skal gå opp igjen og spise den nå

Jeg ble veldig oppmerksom på ørene til Barfi i løpet av turen. Tror ikke jeg har tenkt på det tidligere, men det ser jo ut som hun har hvite englevinger.

Meningen var å gå ned igjen samme vei som vi kom, men så la jeg merke til at Hurdal turlag hadde merket sti ned til Rustad. Tja kanskje vi skulle gå dit? Satse på at  jeg fikk tak i PE for å få han til å hente oss og så kjøre opp til bilen så jeg fikk den med hjem. Joda vi begynte å gå.

Det virket som om den stien gikk samme sted som skiløypa? Jeg kjente meg i hvert fall igjen. Og turen ble ikke akkurat noe tørrere Ved Sjuputtene begynte jeg å vakle i hva jeg skulle velge. Jeg begynte å tro at mye av turen kom til å gå på vei og det frister jo ikke så veldig. Så jeg valgte å velge den andre skiløypa ned fra Marifjell. Den i retning Kjønstadsetra.

Nå er det jo sånn med skiløyper at de ikke er spesielt godt merket, de går ofte over myr og vann. I tillegg så har jeg gått denne løypa kun en gang. Heldigvis hadde jeg nettopp lastet ned en ny kart-app som fungerte bra og jeg kom meg trygt over div. myrer og kom meg dit jeg hadde tenkt. Du kan trygt si at Barfi fikk bløtlagt potene godt og grundig i løpet av turen.

Og hun var ikke så veldig imponert da jeg plutselig dro oss oppover ei bratt li. Jeg skulle nemlig ha med meg enda en av toppene på Nordåsen  

Klofjell 665 moh. Her er det “bare” 1 1/2 år siden jeg var sist gang  . Dette er en av Ti på topp-turene på Romerike så her dukket det også opp et par folk.

Her er det ganske bra utsikt selv uten tårn. Og mens vi så stadig mer til sola så var Romerikssletta godt gjemt i hvitt.

Det var ganske fint. Den svære bomullsdotten og alle åsene som var veldig markert som blåne på blåne og fine skyer over.  Alt dette syntes selvfølgelig mye bedre i virkeligheten.

Et av alle de små og store tjern og vann oppe på åsen som gjør dette til et fint område.

Så var det bare å følge stien ned til Vikkeli-hytta igjen, der bilen sto. Det ble en fin rundtur på sånn ca. 11 km. Cachene som ligger langs turen er logget for lenge siden.

Store Vikka.

10 år

I dag er det 10 år siden jeg postet mitt første innlegg på "lapp-is.blogspot.com"

Barfi har vært med meg nesten hele tiden.

Jeg skulle kjøpe valp og da passet det å begynne å blogge. Nå ble det ikke noe av det valpekjøpet likevel, men bloggen var i gang og ikke altfor lenge etter fikk vi en annen valp, Barfi.

Bloggnavnet henspeiler på lapphund og islandsk fårehund. Bloggingen skulle jo i hovedsak være om hverdagen med Vina og Barfi.

Og det har stått masse om Vina

Som jo var verdens vakreste, sånn er det med den saken :)

Etter hvert så ble det blogget en del om agility-karrieren vår. Her står det om et par av de bedre helgene, ser jeg.


Etter at agility-karrieren ble lagt på hylla og grisehuset ble tømt for dyr fikk jeg plutselig mye bedre tid.

Jeg begynte å gå på tur igjen og oppdaget Romeriksåsen og etter hvert andre turområder.
Nå for tiden så er det stort sett det jeg blogger om, turene mine i tillegg til

ferieturer og Gam-turer.

Det har blitt en del bilder av denne gjengen de siste to årene. Jeg bruker bloggen som et fotoalbum som jeg kan gå tilbake å titte på. Gå tilbake for å mimre om hvor jeg var og hva jeg gjorde da. Et sted å dele bildene og å finne de igjen. Det er ofte den jeg tyr til når jeg skal finne igjen noe som skjedde eller jeg skal forklare noe om et sted jeg har vært.
Jeg har ikke mange besøk på innleggene mine og jeg gjør heller ikke noe for at folk skal besøke den. Men det er selvfølgelig morsomt når noen forteller at de har vært innom og sett enten i form av kommentar eller når vi prates.

Pr. i dag 529 innlegg. Hmmm, det blir jo et gjennomsnitt på ett innlegg i uka det? Jeg har tydeligvis vært mye ivrigere enn det jeg tror. Det er jo ikke rart jeg ikke for gjort noe annet fornuftig. For jeg bruker mye tid på denne bloggingen.

Foto: Torill B. Nordheim

Det har blitt skrevet mye om turene mine på Romsdalseggen.

Geocaching har det også blitt en del om, selv om jeg syns det er vanskelig å skrive om cachingen. Det jeg har aller mest lyst til å skrive om skal man jo ikke fortelle videre, nemlig alle de fine og spesielle cache-boksene.

Innlegget fra min første tur på Romsdalseggen som utmerker seg med "mange" treff.

Et annet innlegg som utmerker seg er innlegget fra turen som gikk Romeriksåsen på langs.

10 år er gått, selv om det tar mye tid å publisere disse innleggene så kommer jeg nok til å fortsette med turdagboka mi. Jeg syns bloggen er fin å ha for å se tilbake i. Og det var mye "rart" som dukket opp nå når jeg begynte å se igjennom hva jeg har lagt ut disse 10 årene.
Fant blant annet noen "kloke ord":
Når man har passert 80, har man lært utrolig mye. Problemet er bare å huske det.
Takket være datamaskinen er det nå mulig på bare en halvtime å utføre oppgaver som tidligere var helt unødvendige.
Sørg for at er ferdig med å snakke før tilhørerne er ferdig med å lytte.
Musikk bør finnes i alle hjem - unntatt naboleiligheten.
Alle disse dager som kom og gikk. Ikke visste jeg at det var livet.
Smykker tar oppmerksomheten bort fra rynkene.

I vin er det visdom,
i øl er det styrke,
i vann er det bakterier.