Klofjell

Det er på tide å teste ut formen og med en fridag og utsikter til knallvær så var det bare å pakke tursekken.

 Nok en gang dro vi til Kløvberget og satte kursen i retning Nipkollen.

 Fordelen / ulempen med bandtvang er at da blir det mange snuse-eller tissepauser underveis. Jammen godt jeg kan skylde på Barfi for alle disse stoppene ;)

 Mens jeg puster og peser i oppoverbakkene så er det helt normalt å møte på andre som springer opp og ned til Nipkollen, jogger i hvert fall. Jeg fant forøvrig fort ut at dårlig kondis, oppoverbakker og forkjølelse ikke er noen god kombinasjon.

Denne gangen droppet jeg Nipkollen og fortsatte videre mot Vikkelihytta. Og dermed var det slutt på det å treffe på andre folk.

Jeg gikk innom alle cacheneutleggene mine Vikka-Nipkollen, men så var det å huske hvor jeg hadde plassert dem da? Det viste seg heldigvis at alle boksene hadde taklet høsten, vinteren og våren bra og alle var hele, tørre og klare for nye besøk. Ja til og med bjerkemannen min hadde det fint :) I og med at det er stykke å gå for å kunne vedlikeholde disse så har jeg valgt bokser som tåler det meste av vær og vind.

Men det var kjedelig å se at byttetingene i denne boksen stort sett var byttet inn i småstein :(

 

Selv om turen opp til Nipkollen er fin nok den, sånn bare for å få litt trim, så er det turen videre mot Vikkelihytta som er fin, syns jeg.

Litt opp og ned, litt variert skau, myr og vann.

Har jeg nevnt at jeg syns vann er vakkert? ;)

Først går vi forbi Veslevikka, hører så bruset av Vikka ikke så langt unna der vi følger stien videre til vi kommer til Store Vikka.

 

Ved Store Vikka er er det fint å ta ei pause.

Jeg hadde på meg fjellstøvlene i tilfelle myrene skulle være våte.

 

Gjørmehøl var det mange av, men spesielt vått var det ikke, dessuten har turlaget vært flinke til å kavle her og der. Men det var nok ikke så dumt med disse støvlene likevel. Så var vi over på veien et lite stykke bort til Vikkelihytta i enden av Store Vikka.

Det er fascinerende hvordan telen jobber og det plutselig kommer røtter og steiner opp av bakken midt i veien. Kanskje ikke så rart at Nordåsveien pleier å være stengt helt fram til St.Hans. Mulig det har noe med skiløypene som går her at det tar så lang tid før veien er klar.

 Etter å ha logget DNT-turboksen på Vikkelihytta så bestemte jeg meg for å fortsette opp på Klofjell.

Og dermed så ble det litt utsikt over Romerike og Nordåsen også. Her ligger Honsjøen til venstre og Store Vikka til høyre. Og selv om du ikke greier å se det på bildet her så ser man selvfølgelig både Mistberget og Gardermoen, de syns jo overalt, i tillegg ser man Råholt og det fine med alpinbakkene er at de syns så godt nå når snøen alle andre steder har smeltet, så Varingskollen i Nittedal syntes godt.

 

Man blir tørst av denne gåinga

Litt overrasket så hørte jeg gjøken på turen. Da jeg hørte den for andre gang da jeg kom hit, kom jeg på at det var DNT-sjekkut-app'n som gol som en gjøk når jeg nærmet meg en av turboksene deres ;) Heldigvis hadde jeg lastet ned Ti på Topp-app'n også før jeg dro, for de hadde ikke satt opp turboksen sin på Klofjell enda. Men jeg fikk altså registrert min første tur i år likevel.

Barfi var rask med å finne skygge hver gang vi stoppet.

 

Det er kjedelig å gå fram og tilbake så vi laget en rundtur denne gangen også og gikk ned mot Honsjøen akkurat som forrige gang vi var på Klofjell.

Nå var det godt å bade litt i en av de få snøflekkene som fortsatt fantes.

 

Det er fint å gå langs Honsjøen.

 



Vi måtte bare ta en pause til.

Og det syntes Barfi var helt ok. Selv om det begynte å blåse litt så var det så deilig å bare ta livet med ro, høre på klukkinga fra vannet og nyte den fine dagen. Det var jo helt perfekt vær med sol og sånn ca 20 varmegrader.

Våren har ikke kommet like langt alle steder.

Men klokka begynte å bli mange og vi var tross alt bare litt over halvveis. På tide å komme seg videre. Honsjøkoia er åpen for alle.

 

Det begynner å bli mange år siden vi var på Åmodtsetra på skoleavslutniger.

 

Klar til elgjakta.

Det meste av turen går i ganske åpent terreng. Det er så fint nå som lauvtrærne nettopp har blitt grønne. Det er noe helt spesielt med grønnfargen om våren. Fuglene synger og store deler av turen er også nesten fri for flystøy. Det er noe med dette med å søke skogens fred å ro. Dyra er ikke sluppet på beite enda så det var ikke noe bjelleklang en gang å høre. Og Barfi greide nesten å holde munn lenge nok til at jeg kunne tatt bilde av grevlingen vi så rote under ei trerot. Det var artig å se den så nær og det tok som sagt litt tid før den oppdaget oss.

 

Turen min Kløvberget, Vikkelihytta, Klofjell, Honsjøen, Totnersetra, Kløvberget. Tja hvor langt ble det egentlig? Et sted mellom 20 og 24 km. DNT påstår at det er 7,5 km fra Kløvberget til Vikkelihytta. Endomondoen påstår det var 9,4. Trekker jeg i fra en del for avstikkere til cacher så er det fortsatt en forskjell på 1- 1,5 km. Det er snakk om opptil 20% forskjell det! Jaja, jeg syns nå fortsatt det er kjekt å se og kan i det minste bruke endomondoen til å sammenligne turene med. Jeg har hørt at andre sånne duppeditter som måler avstand og skritt heller ikke er helt til å stole på. Men en artig pekepinn er det og så innbiller jeg jo meg selv at jeg har gått veldig langt :) Når det gjelder caching så logget jeg ikke en eneste en, ganske enkelt fordi jeg har logget alle tidligere, eller det er våre egne cacher. Men hadde det ikke vært for det så gikk jeg i hvert fall forbi 29 cacher på denne turen.