Endelig! nr 3 – Marifjell

For noen år siden så kom vi oss endelig på toppen av Romerikes høyeste topp, Fjellsjøkampen. I fjor kom vi oss endelig på Mistberget, den enkle veien riktignok og Klofjell “besteg” vi også i fjorhøst. Da er det bare Marifjell igjen på topp-lista mi. Marifjell er den høyeste toppen her i Nannestad. Og alle har jo vært der – ja bortsett fra meg da…. Jeg har lenge hatt lyst til å gå til Marifjell, men det er bare det at til Marifjell da bruker man ski! Ski og meg er en veldig dårlig kombinasjon, og i hvert fall når det er snakk om bratte oppover og nedoverbakker. Og så har jeg fått høre at det å gå dit på barmark, det går ikke for det er altfor mye myrer som må krysses. Ja så da kommer jeg meg ikke på Marifjell da

MEN sist uke så kom det melding om at det var lagt ut en geocache der. Og med den en beskrivelse av hvordan man skal komme seg dit og at det ikke var så vanskelig. Ja, bortsett fra noen punkt da… Jeg kontaktet CO og forhørte meg litt om disse myrene og vanskelighetene. Han sa at i sommer hadde det ikke vært noe problem, men etter regnværet i det siste så var det noen steder det kunne være vanskelig.  FTF-loggeren i går bekreftet vanskelighetene. All fornuft tilsa at denne cachen og turen skulle vente til det blir sommer. MEN nå hadde jeg jo begynt å tenke på denne turen og da, ja hva gjør man da? Jo da glemmer man alle fornuftige tanker og går i gang med å pakke ned cacheutstyr, lager stor matpakke og setter seg i bilen og kjører av sted. Det var jo meldt solskinn i dag og jeg hadde en fridag og både Barfi og jeg trengte trim. Selvfølgelig skulle Barfi og jeg opp på Marifjell! Æ’kke noe å lure på det vel? Jeg har jo gått og vassa i myrer stadig vekk i det siste, i august og i september, ja da bør vi jo ta en myr-tur i oktober med

Vel Bjerke almenning fikk mitt bidrag til veibudsjettet (selv om vi strengt tatt ikke behøver  som bruksberettige) jeg fant fram til parkeringen, selv om jeg ikke kjente meg helt igjen. Men veiforklaringen var enkel, hold til venstre i alle kryss. Og det stemte :)

Marifjell ligger på Nordåsen som er det store rekreasjonstedet til oss Bjørsokninger.

Lett tilgjengelig via skauveine, fint terreng med mange idylliske vann som man kan fiske i, bær å plukke om høsten og ikke minst skiløyper! Skiløypene til Bjerke IL er det mange flere enn de “innfødte” som bruker. maura er som kjent et snøhøl og oppe på åsen er det i hvert fall snø. Og Bjerke IL har fått seg et flott ski- og skiskytteranlegg.

Bandtvangen er endelig over her i Nannestad også, så jeg lot Barfi gå løs. Jeg trodde at elgjegerne var tilbake på jobb. Helt til jeg kjente røyklukt og kom til dette

En liten stund etter så kom denne “jegeren” for å hilse på Barfi.

Barfi oppførte seg eksemplarisk – selvfølgelig.

Jeg var veldig forberedt på at dette kunne bli en våt tur. Og JA det var mye søle, myrlendt og mye vann i bekkene.  Jeg hadde byttet ut joggesko og fjellstøvler med mine nye muckboots og hadde regnbukse på. Dette funket veldig bra. Litt varmt på beina, men jeg holdt meg tørr. Enn så lenge. Det store spørsmålet var dette punktet:

Her er det en demning som skal være grei å gå tørrskodd over, men det er bare det at det har regnet MYE i Nannestad de siste to ukene og her rant det over på den ene havdelen. I følge hun som gikk turen i går så gikk vannet langt opp på leggen. Jeg hadde på forhånd tenkt at jeg kanskje skulle ta av meg på beina og vasse barneint over. Det kunne jo vært greit å gå tørr på beina for en gangs skyld. Et annet stort spørsmål var om jeg fikk Barfi over her? Barfi liker ikke å bade. Så på med bandet for å være sikker på at hun fulgte med. Det var ikke så ille mye vann i dag så jeg kom meg over uten at vannet gikk over de ankelhøye støvlene mine. Barfi var skeptisk, men hoppet over det stedet der det var dypest. Flinke jenta mi!

Så fort denne hindringen var passert så var det bare å gå på videre. Været ble bare bedre og bedre og plutselig så var vi nesten framme.

På toppen er det ei fin hytte som er åpen for alle.

Til og med ved og kaffikjele til fri benyttelse.

Etter å ha skrevet meg inn i hytteboka så gikk jeg ut og satte meg på trappa i solskinnet for å spise nistepakka inklusiv fire veldig gode belgsike sjokoladetrøfler (sånn i tilfelle du tror de brune klumpene er noe ekkelt )

Og denne tekoppen smakte himmelsk! Lenge siden jeg har kost meg SÅ godt.

Jeg trodde jeg hadde tatt med en veldig god tyggepinne til Barfi, men hun ville ikke ha den?

Matpakka mi derimot, den ville hun gjerne smake på.

Så da deler man brødelig, det er klart.

Vel dette er det høyeste punktet i området her, hele 720 moh, men det var denne skauen da….. Utsikten var en skuffelse.

Men Hurdalsjøen så man i hvert fall noe av.

Ok, det var en sølete sti, men i motsetning til de andre “myr-turene” så gikk stien her i utkanten av myrene og ikke tvers over.

Det var litt mye vann i bekkene så Barfi måtte ta i litt for å greie å hoppe over her og der eller balansere seg over.

Og det var denne demningen da. Jeg tviler ikke på at dette var en fin tur i sommer med den fine tørre sommeren vi hadde i år.

Jeg må si jeg var veldig overrasket over hvor lett denne turen var. Jeg trodde det skulle være bratt opp til Marifjell jeg.

På tilbakeveien så gikk Barfi løs og foran meg over demningen. Hit, men ikke lenger?

Er veldig stolt av jenta mi som gikk over her, noe hun helt klart var veldig skeptisk til. Flinke jenta mi!

Cachen fant vi selvfølgelig også. Vi skynder oss sakte, dette var vårt 375. funn.

Jaja, jeg gleder meg mye mer over dette ene funnet enn om jeg hadde logget 50 på en dag, det er jeg helt sikker på. Men mange enkle innimellom er heller ikke å forakte, det er ikke det jeg mener. Ja takk til begge deler.

Det tok tross alt bare 25 år 6 mnd og 20 dager før jeg kom meg på toppen av Marifjell Barfi og jeg hadde en veldig fin tur. 9 km ble tilbakelagt og 2 t 40 min brukte vi på å gå + 1 time med matpause på toppen. Jeg skal helt klart gå turen igjen til sommeren, med litt mindre vann både i bekker og sti.

Men først er det jul og vi driver og finpusser på vårt bidrag til Raumerjul 2014. En adventskalender-cache-serie som skal legges ut på Romerike. Jeg er veldig spent på hvordan vår cache blir mottatt. Er jo ikke så sikkert at andre har samme “humor” som meg

Flere bilder fra turen vår.