Totenåsen

Jeg har sett en stund på noen geocacher som ligger på Totenåsen. Cacher som har veldig få logger, som "zuluroot" har lagt ut. Jeg hadde jo en flott tur i fjor i en litt annen del av området med samme co, som var helt topp. I dag fant jeg ut at været var meldt bra og jeg hadde en fridag. Så etter å ha kjørt Irene på jobb gikk jeg ikke og la meg som jeg pleier, men satte igang med å smøre matpakke og pakke sekken isteden. Klokken 6.30 satte Barfi og jeg kursen mot Hurdal, Lygna, Eina og retning Lena. Jeg finnes ikke kjent dit jeg skulle og stoppet for å sjekke kart, kjørte feil og snudde, men fant til slutt fram.

Jeg fant ut etterpå at jeg "angrep" cachene fra feil sted og ikke minst feil rekkefølge. Stien jeg fulgte fungerte dårlig så jeg bushet rett oppover lia i stedet og kom fram til et fint utkikkspunkt.

Her var det fin utsikt over Store Svartungen.

Vi fortsatte videre mot neste cache. Nå var planen å komme seg inn på en av de blåmerkede stiene og følge den et stykke. Men jeg så hverken sti eller blå merker. Men det var et greit terreng å bushe i så det var ikke noe problem

og brått var lavvoen like foran oss. Inni den skulle det befinne seg en cache.

Selv om lavvoen var fin så fristet det mer å sitte ute i det fine været.

Selv om det har vært fint vær så var det fortsatt dugg i gress og lyng da vi begynte å gå så sokker og sko var klissvåte.

Godt å få de av seg en liten stund.

Her tok vi nemlig en god matpause.

Siden vi først hadde tatt turen hit og det i følge kartet skulle være mange blåmerkede stier i området så bestemte jeg meg for å prøve å finne stien og så følge den rundt

Grønsjøen og videre tilbake til bilen.

Vi fant heldigvis stien etter en stund og den var godt merket også – en stund. Så måtte vi følge veien et lite stykke før vi i følge kartet skulle inn på en blåmerket sti igjen. Vel, den stien fant ikke jeg og i hvert fall ikke noen blåmerker. Etter litt fram og tilbake så kom jeg inn på en tydelig sti, men uten merker. Vi tråkket lettet i vei. Etter en stund forsvant stien. Ok bushing begynner vi å bli gode på. Etter hvert så dukket blå merker opp og en sti. Resten av turen vekslet mellom merket sti, sti og bushing. Samma det så lenge vi fant fram. Gps og kart er kjekt å ha. Vannet vi skulle gå rundt så vi ikke så mye til.

Det var stort sett gjemt bak granskauen, men innimellom dukket det opp. Fint som alle vann er.

Sauer var det mye av.

Denne søya her var veldig klar til å jage vekk Barfi og da måtte Barfi prøve så godt hun kunne med å fortelle sauen at hun ikke ville bli stanget ned.

Det  var enda en cache jeg hadde tenkt å logge i området. Den lå en stykke nærmere sivilisasjonen så vi kjørte et lite stykke tilbake.

 

Så var det på med sekken igjen og traske av sted. fant ut at jeg kunne ha kjørt enda nærmere men vi er jo så spreke så det var bare å tråkke i vei. Her var det en tydelig sti og ganske godt merket så her var det ikke noe problem med å finne fram. Målet nå var Molstadbrenna og et utkikkstårn

som ga oss god utkikk utover naturreservatet der det er mye fugler vår og høst og ikke minst alle åser og fjell rundt her.

Vindflomyra og Norefjell i det fjerne.

I følge info-skiven kunne jeg se både Rondane, Jotunheimen, Vassfaret og Norefjell.

Nydelig vær. De 7 gradene det var da vi begynte å gå var nå blitt til 20. Fin utsikt og en benk på toppen av tårnet. Her ble resten av matpakka spist før vi ruslet tilbake til bilen og satte kursen hjem igjen.

3 cacher ble dagens funn og 11 + 6 km ble tilbakelagt til fots. Hadde håpet å rekke 2 bokser til i Hurdal nær Lygna, men nå måtte vi komme oss hjem for å ta imot husets nye familiemedlem, så de får vente en stund til.