Treningsdagbok–Andebu/Sem, IF-treff og ag-kurs

Denne helgen har vi vært på islandshundtreff/agilitytreff i Høyjord /Sem. Akkurat som i fjor stilte fam. Bergan med overnattingsplass og hyggekvelder og organiserte ag-kurs på grusbanen til Sem og sørget for at Peter Holmberg var klar som instruktør.

Ja, Peter Holmberg trener landslaget og OSS. Intet mindre ;) 14 to-beinte og 13 fir-beinte var samlet, med smått og stort. Barfi og Krumme som er en dansksvensk gårdshund var de eneste som ikke var islandske fårehunder av de fir-beinte. 3 campingvogner, 2 bobiler og 1 telt fylte opp tunet et sted i indre Vestfold. Vi så nesten ut som et «fantefølge» da vi dro av sted igjen på rekke og rad på søndag.

Nå ble det en del tullball på hjemmebane/jobb, så jeg kom meg ikke av sted før lørdagsmorgenen. Det tar jo ikke mer enn 2 timer å kjøre til Sem så det var ikke noe problem, men jeg gikk altså glipp av veldig mye moro på fredagskvelden, er jeg redd.

Så var vi klare for kurs. Vi begynte med å bære ut hindre og så litt rart på Peter da vi ikke skulle ha pinner til hopp-hindrene. 4 hopp ble satt opp i en boks/firkant. Egentlig behøvde vi ikke mer enn 4 vinger så dette kan vi trene på i hagen. Vi trenger ikke hinder en gang, vi kan like gjerne sette opp 4 stolper. Og siden det nå ikke var snakk om å hoppe så kan vi begynne å trene sånn med en 8 uker-gammel valp til og med. Det var nesten så jeg fikk lyst på en ny hund likevel. Fokuset på årets kurs-helg var GRUNNTRENING.

Vi var delt opp i tre grupper, så selv med 11 hunder så var det ikke mer dødtid enn det både vi og hundene trengte. 3 hunder på banen samtidig gikk stort sett helt fint. Vi som har hunder som ikke er vedens beste kompiser sørget for at de ikke var ute samtidig, i hvert fall ikke løse. Det var mange duer som tydeligvis trivdes veldig godt akkurat på denne banen, så det var stadig noen hunder som måtte ta fri fra terningen for i steden  jobbe litt. Banen skulle selvfølgelig holdes fri for fugler, de er da tross alt islandshunder! Ja, Barfi tok altså ikke på seg den jobben. Selv om vi begynte med bare noen vinger og trente mange varianter med dette så kom det pinner, flere hindre fram etter hvert. Etter 6-7 timer på grusbanen i strålende vær, satte vi alle kursen mot Honerød. Alle slitne i både kropp og hue. Men etter litt hvile så var vi klar for å nyte grillmaten og alt det gode tilbehøret som Charlotte og Wenche hadde stelt i stand. Gode og mette så måtte vi få inn litt aktivitet som forhåpentligvis gjorde litt plass til desserten i de altfor mette magene våre. Hans Thollef hadde invistert i nytt Crocket-sett. Og det ble testet av alle.

Det kan du lese en morsom historie om hos Isakstua. Jeg bare har en kommentar jeg og det er at jeg syns det er utrolig dårlig gjort av Charlotte som tross alt var en av vertskapet, og begynne å klinke på kulene til oss andre, med sterk vinnervilje i blikket! Det betydde jo også at jeg måtte vente enda litt lenger før jeg var klar for å smake på den gode kaka som sto og ventet.

Været var det ingen ting å si på denne helgen. Hans Thollef hadde bestilt perfekt vær. Noe som syntes godt da jeg kom hjem på søndagskvelden. Solkremen lå jo som vanlig ubrukt i sekken….. Og det regnet som kom, ja det satte i gang 5 min etter at alle hadde kommet seg inn i sine respektive ”hus” for natten lørdagskvelden. Jeg var litt usikker på om teltduken holdt tett, men det gikk så fint så. Og Barfi og jeg koste oss i teltet vårt. Ikke noe problem å ligge i telt!

Søndag avsluttet vi med å gå en hel bane, der vi burde bruke mye av handlingen vi hadde lært i løpet av helgen, på slutten av banen. For vår del så disket vi allerede på hinder 4 med å gå feil inngang på tunellen. Og etterhvert så viste det seg at alt av det jeg liksom hadde lært i helgen var borte vekk. Vi bare beinflydde banen og JA vi hadde fin fart! så da ga vi vel blaffen i om bowling, smasher og golfing var med eller ikke.

Nok en gang så ble det et alle tiders trivelig og morsom helg med et inspirerende og lærerikt ag-kurs. Det som er så fint med dette kurset er at det er tilpasset oss. Her er det ikke snakk om å prakke på oss handlig som en superrask og –arbeidsvillig border collie krever, men handling som passer for oss med hunder som er litt treigere, ikke trives med å terpe og terpe på den samme tingen uten å gå lei. Selv om det er stor forskjell på hundene våre og, så er ingen av dem en border collie. Lærte jeg noe? Hvis ordet lærte betyr at jeg nå KAN dette så er svaret nei. Derimor så lærte jeg masse om hva jeg skal trene på i sommer. Og tar jeg meg sammen og gjør nettopp det, trener, så håper jeg at ting setter seg, ikke i hodet, for der er det ingen ting som fester seg lengre, men i ryggraden, armer, fingre, bein og føtter, sånn at dette faktisk går av seg selv når vi er i gang ute i banen. Ja, det er det som er målet. Så får vi nå se åssen det går med den saken…. Tenker vi får litt av svaret på Finstadbru 1. helgen i august jeg.

TUSEN TAKK for en flott helg, alle sammen! Vi sess nok på et stevne eller to utover høsten. Isakstua har skrevet og lagt ut amsse fine bilder fra helgen her

Og nå er det stort sett huskeliste for meg som kommer nedover om hva vi trente på:

Framsending og rundt: Vi skulle sende hunden ”over” hoppet og så føre den rundt og ned mot utgangspunktet. Belønne. Beinet og handa nærmest hunden skal fram mot hoppet . Tenk på at du skal sende av sted en bowlingkule. Husk: Foten skal peke rett fram i den retningen hunden skal! Ikke på tvers eller noe annet dumt. Så tar du det andre beinet et skritt tilbake for å snu. Åpne opp/ vri kroppen mot neste hinder (utgangspunktet) for å gi plass til hunden. Og så bruker du den handa som nå er nærmest (den andre) hunden til å føre hunden videre. = Framsending. Husk å gi plass til hunden. Det betyr at jeg må hele tiden gå 1 meter til siden på hinderet.

Foranbytte: Også her begynner vi med bowling for å få hunden over hindret, men istedenfor å ta et skritt tilbake med det andre beinet, så skal du nå ta et skritt til siden. Den handa som pekte fram mot hinderet tar du nå og smasher mot den tenkte innpåslitne fyrens saker der nede. Og med det så åpner du opp og gir plass til hunden. Fram med den andre handa og før hunden i riktig retning. Nok en gang, husk på retningen på foten, gi plass og ha kontroll på hvor armer og hender befinner seg. Foranbytte er når hunden veksler foran meg.

Glidende framsending: Brukes hvis det står en felle rett etter hoppet som vi selvfølgelig ikke skal i, men derimot rundt hoppet og tilbake til et annet hinder. Da skal vi gå over fra bowling til golf. Der bowlinghanda slår bort i den andre handa som møter samtidig som beinet lengst fra hunden tar et skritt fram. Har du en godbit i handa så bytter godbiten hand her. Og så tar bowlinghanda tak i magaskinnet, mens den godbithanda fører hunden rundt hinderet mens du vrir deg og rygger for å gi hunden plass. Og så setter fart mot neste hinder.

Husk å ikke ta disse skrittene med det andre beinet og vriingen før i det øyeblikket hunden passerer pinnen på hoppet. Gjør du det for tidlig så snur hunden FØR hoppet.

Hente hinder: For å beholde farta så må hunden få plass til å ta en god sving. Krapp sving dreper farta, den må sakke ned for å få til svingen. Bruk framsending med bowling. Husk riktig retning på foten! Sikt på et tenkt hinder til siden for hoppet for å få til passe sving.

Blindbytte: Blindbytter gjør vi KUN når hunden har en rett linje å gå. Blindbytte er når hunden veksler bak ryggen min.

Bom og slalom: Pass på å gi hunden en rett inngang. Barfi skal føres sånn at hun har minst 1 meter, gjerne mer rett inngang på bommen/slalommen før oppgang/inngang. Jeg skal springe parallelt med henne hele veien helt til Barfi er ferdig med bommen/slalommen. Det er ikke jeg som skal være ferdig. Det betyr at hvis jeg springer 5 meter foran Barfi, så må jeg fortsette rett fram de 5 meterene etter bommen/slalommen også. Spring som bare fy, for å få opp farta til Barfi.

Husk plassering av armene/hendene. Dra hunden til deg med armen inn mot kroppen, eller dytt den i fra deg med armen ut. Det er fort å sende hunden i feilretning. Slenge armen bakover istedenfor å dra den til deg. Altså mot hinderet på andre siden istedenfor å dra hunden med deg mot riktig hinder.

Mange hunder som river gjør dette fordi fører ikke har greid å stokke beina sine riktig og beinet lengst fra hunden peker hot hoppet istedenfor det som er nærmest. Eller at fører bøyer seg. Vær rett i kroppen.

Husk å tenke linjer. Hunden skal ha sin linje som passer med banen og du skal holde en jevn avstand til hunden og ikke gå i veien for hundens linje.

Litt om baner vi brukte til å trene på. Behøver ikke pinner på hoppene for å trene teknikk, det holder med å bruke den ene vingen. Bruk 2-3-4 vinger og du kan trene på det meste.

En annen bane er 4 hindre i en boks der det er tre hoppet og en tunell der vanligvis det 4. hoppet står. Du begynner med å sende hunden inn i tunellen, så over et hopp, tunell, nytt hopp, tunell, hopp, tunell. Du begynner og slutter med tunell. Ta aldri mer enn 1 hopp før en ny tur i tunellen. Her kan du trene på alle mulige måter av vekslinger/passeringer av hoppet. Og bestemme deg for hvilken tunell inngang du vil ta.

Bilder:

TUSEN TAKK til Hans Thollef som kom på ideen om dette kurset/helgen og står for organiseringen!