Reykjavik, midtsommer 2013

Island – et grått og goldt land? Det er lett å svare ja på det etter å ha tatt turen fra Keflavik til Reykjavik, for den strekningen er jo et månelandskap! Flatt og kun svart lavastein med litt mose på, nesten så langt du kan se.

Bare kantet med noen fjell langt borti der. Ganske utrolig egentlig. Kanskje det er derfor islendingene har så fargerike hus?

Vi, PE og jeg dro bortover torsdagskvelden kl 22 og siden Island ligger 2 timer etter oss i tid så landet vi allerede 1/2-time seinere lokal tid. Jeg fant ut at Reykjavik har ca 2 timer mer sol enn vi har her og det var helt klart merkbart. Det var veldig lyst fortsatt da vi kom fram til hoteller rundt midnatt.

Fredag valgte vi å ta livet med ro. Ja det gjorde vi faktisk hele helgen. Så vi gikk på måfå rundt i byens gater. Først en tur ned på havna og så måtte vi bort å se på dette helt spesielle bygget.

Reykjaviks ganske nye konserthus, Harpa

Må innrømme at jeg ble litt fasinert av dette bygget. Litt sånn som Kilden i Kristiansand, men med et helt annet utseende. 

Så måtte vi selvfølgelig ta turen til Hallgrimskirkja.

Den ligger sånn til at den synes nesten uansett hvor i byen du er.

Denn gangen tok vi heisen opp i tårnet og fikk utsikt over hele byen.

Litt tråkking i den viktigste handlegata hører også med. Der det var altfor mange av disse “ekle rosa vimplene”

Men heldigvis fantes noen som profilerte de “gode blå” også

Lørdag var det tid for å handle litt.

Det er tross alt bare 6 mnd til jul…

The Golden Cirkle er noe man bare MÅ ha med seg. Denne gangen valgte vi en 6 timers ettermidagstur-utgave.

Med et litt kortere stopp på Thingvellir.

men nå fikk jeg i hvert fall med meg åssen det egentlig er med dette skillet mellom den amerikanske og europeiske kontinentet.

Dette er kanten på den amerikanske plata, der noen hadde funnet på at det burde være en foss. Så denne fossen er kunstig laget til. Denne sletta her ligger midt i mellom platene og har sunket nedover. Opprinnelig lå denne på høyde med resten. Du kan skimte kanten på den europeiske plata som en mørk strek på den andre siden.

Så var det Gullfoss som sto for tur. Utrolig så mye vann det er i de islandske fossene. Våre norske fosse virker plutselig så puslete.

Geysirene er utrolig fasinerende. Kongen selv har nesten gått i dvale, mens Strokkur koker over jevnt og trutt.

Vi fikk med en foss ekstra på denne turen, med en laksetrapp som laksen nektet å bruke.

Og så stoppet vi 5 minutter ved dette krateret.

Og etter å ha vært med på denne rundturen så kan vi slå fast at Island er ikke grått og goldt. Det er faktisk veldig fargerikt. Grønt og frodig, områdene rundt vulkaner og varme kilder som lager disse rød fargene sammen med det svarte. Og så masse nyanser i mellom. Det islandske flagget symboliserer isbreene med hvitt, fjellene i det fjernet og havet med blått og vulkanene med rødt. Tror i hvert fall det var noe sånt. Og så er det utrolig fasinerende med disse varme kildene som det er så mye av på Island.

Vi tok det som sagt med ro denne helgen, men når det først skjedde noe så var programmet svært så stramt. Det går jo ikke an å fordele tingene utover de dagene som var til rådighet, det må jo alle forstå. Jeg hadde bestilt bord på Fishcompany (siden jeg ikke vet hvor jeg henter de islandske bokstavene så får jeg bruke engelske navn) lørdagskveld lenge før PE fant ut at vi skulle bli med på denne ettermiddagsutgaven av den gyldne sirkel-turen. Jeg hadde selvfølgelig planlagt den en annen dag… At den avsluttet samtidig som vi skulle innta bordet vårt, nei det var da vel ikke noe problem? Så vi stresset av sted fra bussen til restauranten og vi kom bare 5-10 min for seint. Jeg hadde prøvd å utsette det 1 time, men da var det ikke plass. Takk til Mariann for tipset. Et ganske spesielt sted og nydelig mat. Ikke helt vanlig med strikka gardiner, er det vel? Og en litt “Harry”-kaffe-termos.

 

Du og du så mett man blir!

 

Vi spiste altså på en av de bedre restaurantene i byen den ene kvelden, mens vi var på den absolutt mest populære kvelden etter, nemlig denne:

Utvalget tror jeg var særdeles smalt, pølser og brus, ganske enkelt. Men det sies at dette er det mest populære av alle spisesteder i Reykjavik. Forøvrig så virket det som det var spisesteder på hvert eneste gatehjørne og i annenhvert hus i mellom der og.

Perlan er jo også et sted som bare MÅ besøkes.

Her hadde de laget hele 2 kunstige geysirer, som sprutet med jevne mellomrom

 

Så tok vi turen til Laugardalen. Som før i tiden var et sted der damene vasket klær i det kokende varme vannet som de varme kildene sørget for. Laugarvegur som nå er den viktigste handlegata, var altså veien til denne vaskeplassen.

Nå er det en samling av idrettsanlegg, en botanisk hage og en enkel dyrehage der..

Vi bodde veldig sentralt. Faktisk bare noen meter i fra sentrum av byen

Og det hørtes at islendinger er glad i natteliv. Men søndagskvelden tok de det tydligvis med ro, for da var det stille.

Den Blå Lagune er jo også et MÅ besøke.

Vi tok det besøket på vei til flyplassen. Også dette var litt snaut beregnet så jeg var litt bekymret for om vi rakk innsjekkingen, men det gikk så fint så. Da vi kom til Lagunen så var det kø – lang kø! Hjelp! Dette gidder vi ikke å gjøre flere ganger. Det var tydeligvis stor forskjell på å være der i juni mot seint i oktober som det var sist jeg var der. Men vi kom da til slutt inn. Og når vi kom ut i bassenget så var det merkelig god plass i vannet. Hvor var alle folka? Eller er bassenget så stort at man ikke merker hvor mye folk det er? Når det i tillegg var så mye damp over vannet at vi knapt så mer enn noen meter så virket det jo enda tommere. Og, JA det var deilig å bade i dette utrolig gode og varme vannet. Og kø-ståinga var fort glemt. 

Mens lupiner etter hvert er bannlyst i Norge, så plantes det lupiner på Island, med formålet om å holde på og forbedre jordsmonnet.

Vi var kjempeheldige med været. Sol hele dagen og sånn ca 10-15 grader. Det var sånn i grenseland om man skulle ha jakke på eller ikke. Det var kun på mandagen vi ikke så noe til sola. Island virker som et utrolig turistvennelig land. Jeg har en mistanke om at mye av landets næring har med turister å gjøre. Det er bare å gå i resepsjonen så ordner de det meste for deg. Busser henter deg på hotellet uansett hva du skal på, enten det er busstur eller til og fra flyplassen.  Bagasjen tar de vare på mens vi er inne i og bader og så er det bare å hoppe på den riktige bussen videre til flyplassen. Frokosten er ikke all verden på Island, har jeg inntrykk av, men rikelig med oppskåret frukt og grønnsaker + et kakestykke gir et stort pluss i margen. Vi hadde egentlig planer om å leie bil en dag for å kjøre litt på egenhånd, men det ble ikke noe av. Det ble til at vi fikk med oss det meste av Reykjavik isteden. Og etter at PE, som klaget fælt på at det var altfor trangt på flyet og helt håpløst trangt på bussen, fant ut hvordan plassproblemene skulle løses, er han nå helt klar på at vi skal tilbake og da skal vi kjøre rundt på øya og få med oss mye mer.

Vi så noen hunder

men ingen islandske fårehunder. PE spurte guiden vår og hun trodde hun hadde sett EN IF en gang i sitt liv, og hun var minst 50 år tror jeg. Når det gjelder suvernirer, så har de masse islandshester, lundefugler, sauer og seler.Men islandshund? Nei, de glimrer med sitt fravær. Jeg fant vel til slutt 3 ulike ikke spesielt fine figurer, ei bok som har hele TO bilder av IF og to andre ting som hadde hest, sau, lundefugl OG IF.

Jeg tok masse bilder. Og selv om jeg har slettet mange så er det mange igjen. Fordelt på to album. En del av de samme motivene går igjen i begge, men jeg sliter som sagt med å slette…

Bilderas-1

Bilderas-2

Treningsdagbok–Andebu/Sem, IF-treff og ag-kurs

Denne helgen har vi vært på islandshundtreff/agilitytreff i Høyjord /Sem. Akkurat som i fjor stilte fam. Bergan med overnattingsplass og hyggekvelder og organiserte ag-kurs på grusbanen til Sem og sørget for at Peter Holmberg var klar som instruktør.

Ja, Peter Holmberg trener landslaget og OSS. Intet mindre ;) 14 to-beinte og 13 fir-beinte var samlet, med smått og stort. Barfi og Krumme som er en dansksvensk gårdshund var de eneste som ikke var islandske fårehunder av de fir-beinte. 3 campingvogner, 2 bobiler og 1 telt fylte opp tunet et sted i indre Vestfold. Vi så nesten ut som et «fantefølge» da vi dro av sted igjen på rekke og rad på søndag.

Nå ble det en del tullball på hjemmebane/jobb, så jeg kom meg ikke av sted før lørdagsmorgenen. Det tar jo ikke mer enn 2 timer å kjøre til Sem så det var ikke noe problem, men jeg gikk altså glipp av veldig mye moro på fredagskvelden, er jeg redd.

Så var vi klare for kurs. Vi begynte med å bære ut hindre og så litt rart på Peter da vi ikke skulle ha pinner til hopp-hindrene. 4 hopp ble satt opp i en boks/firkant. Egentlig behøvde vi ikke mer enn 4 vinger så dette kan vi trene på i hagen. Vi trenger ikke hinder en gang, vi kan like gjerne sette opp 4 stolper. Og siden det nå ikke var snakk om å hoppe så kan vi begynne å trene sånn med en 8 uker-gammel valp til og med. Det var nesten så jeg fikk lyst på en ny hund likevel. Fokuset på årets kurs-helg var GRUNNTRENING.

Vi var delt opp i tre grupper, så selv med 11 hunder så var det ikke mer dødtid enn det både vi og hundene trengte. 3 hunder på banen samtidig gikk stort sett helt fint. Vi som har hunder som ikke er vedens beste kompiser sørget for at de ikke var ute samtidig, i hvert fall ikke løse. Det var mange duer som tydeligvis trivdes veldig godt akkurat på denne banen, så det var stadig noen hunder som måtte ta fri fra terningen for i steden  jobbe litt. Banen skulle selvfølgelig holdes fri for fugler, de er da tross alt islandshunder! Ja, Barfi tok altså ikke på seg den jobben. Selv om vi begynte med bare noen vinger og trente mange varianter med dette så kom det pinner, flere hindre fram etter hvert. Etter 6-7 timer på grusbanen i strålende vær, satte vi alle kursen mot Honerød. Alle slitne i både kropp og hue. Men etter litt hvile så var vi klar for å nyte grillmaten og alt det gode tilbehøret som Charlotte og Wenche hadde stelt i stand. Gode og mette så måtte vi få inn litt aktivitet som forhåpentligvis gjorde litt plass til desserten i de altfor mette magene våre. Hans Thollef hadde invistert i nytt Crocket-sett. Og det ble testet av alle.

Det kan du lese en morsom historie om hos Isakstua. Jeg bare har en kommentar jeg og det er at jeg syns det er utrolig dårlig gjort av Charlotte som tross alt var en av vertskapet, og begynne å klinke på kulene til oss andre, med sterk vinnervilje i blikket! Det betydde jo også at jeg måtte vente enda litt lenger før jeg var klar for å smake på den gode kaka som sto og ventet.

Været var det ingen ting å si på denne helgen. Hans Thollef hadde bestilt perfekt vær. Noe som syntes godt da jeg kom hjem på søndagskvelden. Solkremen lå jo som vanlig ubrukt i sekken….. Og det regnet som kom, ja det satte i gang 5 min etter at alle hadde kommet seg inn i sine respektive ”hus” for natten lørdagskvelden. Jeg var litt usikker på om teltduken holdt tett, men det gikk så fint så. Og Barfi og jeg koste oss i teltet vårt. Ikke noe problem å ligge i telt!

Søndag avsluttet vi med å gå en hel bane, der vi burde bruke mye av handlingen vi hadde lært i løpet av helgen, på slutten av banen. For vår del så disket vi allerede på hinder 4 med å gå feil inngang på tunellen. Og etterhvert så viste det seg at alt av det jeg liksom hadde lært i helgen var borte vekk. Vi bare beinflydde banen og JA vi hadde fin fart! så da ga vi vel blaffen i om bowling, smasher og golfing var med eller ikke.

Nok en gang så ble det et alle tiders trivelig og morsom helg med et inspirerende og lærerikt ag-kurs. Det som er så fint med dette kurset er at det er tilpasset oss. Her er det ikke snakk om å prakke på oss handlig som en superrask og –arbeidsvillig border collie krever, men handling som passer for oss med hunder som er litt treigere, ikke trives med å terpe og terpe på den samme tingen uten å gå lei. Selv om det er stor forskjell på hundene våre og, så er ingen av dem en border collie. Lærte jeg noe? Hvis ordet lærte betyr at jeg nå KAN dette så er svaret nei. Derimor så lærte jeg masse om hva jeg skal trene på i sommer. Og tar jeg meg sammen og gjør nettopp det, trener, så håper jeg at ting setter seg, ikke i hodet, for der er det ingen ting som fester seg lengre, men i ryggraden, armer, fingre, bein og føtter, sånn at dette faktisk går av seg selv når vi er i gang ute i banen. Ja, det er det som er målet. Så får vi nå se åssen det går med den saken…. Tenker vi får litt av svaret på Finstadbru 1. helgen i august jeg.

TUSEN TAKK for en flott helg, alle sammen! Vi sess nok på et stevne eller to utover høsten. Isakstua har skrevet og lagt ut amsse fine bilder fra helgen her

Og nå er det stort sett huskeliste for meg som kommer nedover om hva vi trente på:

Framsending og rundt: Vi skulle sende hunden ”over” hoppet og så føre den rundt og ned mot utgangspunktet. Belønne. Beinet og handa nærmest hunden skal fram mot hoppet . Tenk på at du skal sende av sted en bowlingkule. Husk: Foten skal peke rett fram i den retningen hunden skal! Ikke på tvers eller noe annet dumt. Så tar du det andre beinet et skritt tilbake for å snu. Åpne opp/ vri kroppen mot neste hinder (utgangspunktet) for å gi plass til hunden. Og så bruker du den handa som nå er nærmest (den andre) hunden til å føre hunden videre. = Framsending. Husk å gi plass til hunden. Det betyr at jeg må hele tiden gå 1 meter til siden på hinderet.

Foranbytte: Også her begynner vi med bowling for å få hunden over hindret, men istedenfor å ta et skritt tilbake med det andre beinet, så skal du nå ta et skritt til siden. Den handa som pekte fram mot hinderet tar du nå og smasher mot den tenkte innpåslitne fyrens saker der nede. Og med det så åpner du opp og gir plass til hunden. Fram med den andre handa og før hunden i riktig retning. Nok en gang, husk på retningen på foten, gi plass og ha kontroll på hvor armer og hender befinner seg. Foranbytte er når hunden veksler foran meg.

Glidende framsending: Brukes hvis det står en felle rett etter hoppet som vi selvfølgelig ikke skal i, men derimot rundt hoppet og tilbake til et annet hinder. Da skal vi gå over fra bowling til golf. Der bowlinghanda slår bort i den andre handa som møter samtidig som beinet lengst fra hunden tar et skritt fram. Har du en godbit i handa så bytter godbiten hand her. Og så tar bowlinghanda tak i magaskinnet, mens den godbithanda fører hunden rundt hinderet mens du vrir deg og rygger for å gi hunden plass. Og så setter fart mot neste hinder.

Husk å ikke ta disse skrittene med det andre beinet og vriingen før i det øyeblikket hunden passerer pinnen på hoppet. Gjør du det for tidlig så snur hunden FØR hoppet.

Hente hinder: For å beholde farta så må hunden få plass til å ta en god sving. Krapp sving dreper farta, den må sakke ned for å få til svingen. Bruk framsending med bowling. Husk riktig retning på foten! Sikt på et tenkt hinder til siden for hoppet for å få til passe sving.

Blindbytte: Blindbytter gjør vi KUN når hunden har en rett linje å gå. Blindbytte er når hunden veksler bak ryggen min.

Bom og slalom: Pass på å gi hunden en rett inngang. Barfi skal føres sånn at hun har minst 1 meter, gjerne mer rett inngang på bommen/slalommen før oppgang/inngang. Jeg skal springe parallelt med henne hele veien helt til Barfi er ferdig med bommen/slalommen. Det er ikke jeg som skal være ferdig. Det betyr at hvis jeg springer 5 meter foran Barfi, så må jeg fortsette rett fram de 5 meterene etter bommen/slalommen også. Spring som bare fy, for å få opp farta til Barfi.

Husk plassering av armene/hendene. Dra hunden til deg med armen inn mot kroppen, eller dytt den i fra deg med armen ut. Det er fort å sende hunden i feilretning. Slenge armen bakover istedenfor å dra den til deg. Altså mot hinderet på andre siden istedenfor å dra hunden med deg mot riktig hinder.

Mange hunder som river gjør dette fordi fører ikke har greid å stokke beina sine riktig og beinet lengst fra hunden peker hot hoppet istedenfor det som er nærmest. Eller at fører bøyer seg. Vær rett i kroppen.

Husk å tenke linjer. Hunden skal ha sin linje som passer med banen og du skal holde en jevn avstand til hunden og ikke gå i veien for hundens linje.

Litt om baner vi brukte til å trene på. Behøver ikke pinner på hoppene for å trene teknikk, det holder med å bruke den ene vingen. Bruk 2-3-4 vinger og du kan trene på det meste.

En annen bane er 4 hindre i en boks der det er tre hoppet og en tunell der vanligvis det 4. hoppet står. Du begynner med å sende hunden inn i tunellen, så over et hopp, tunell, nytt hopp, tunell, hopp, tunell. Du begynner og slutter med tunell. Ta aldri mer enn 1 hopp før en ny tur i tunellen. Her kan du trene på alle mulige måter av vekslinger/passeringer av hoppet. Og bestemme deg for hvilken tunell inngang du vil ta.

Bilder:

TUSEN TAKK til Hans Thollef som kom på ideen om dette kurset/helgen og står for organiseringen!