Overrasket

Ja, nå blei jeg veldig overasket, ja. Jeg var en tur innom Dogweb og så på oppdateringer på FL og HD-resultater. Hele 50 stk som har blitt avlest hittil i år :-) Mange med A og B :-) Noen med C, D og til og med E. Det er faktisk 18 av 50.. Så begynte jeg å se på navnene på dem som hadde fått D-hofter.. OI! Jammen det er jo bror'n til Barfi og jammen er det søstra også!!??? Inn og se på Barfi's side og hente fram resultatene på søskenflokken. Den ene broren avleste veldig tidlig med C. Det har jeg sett før. Og jeg tenkte som så at det var sikkert fordi den blei lest av så tidlig. Men nå ser altså søskenflokken slik ut. 2 x D 1 x C og 1x A + 2 som ikke er avlest.  I tillegg så er det 2 halvsøsken med C og 1 med D. Jeg har fortsatt den oppfatningen at C- og D-hofter ikke er noe problem på en FL, men jeg syns jo ikke dette så noe fint ut da... Det viser vel hvor vanskelig avl er og at det aldri er noe fasitsvar. Jaja, da får jeg holde fast på planen om å ikke ha noe kull på Barfi da. Og ikke minst være lykkelig over at Barfi har A-hofter :-)  

 Da kan jeg i hvert fall fortsette med å trene AG uten å ha dårlig samvittighet. Så får jeg heller bare godta at hun har litt mer krøller og kanskje er litt trangere bak enn det rasestandaren liker. Hun er jo uansett verdens vakreste og godeste FL :-) Sånn er det med den saken!!

Siden jeg først har begynt i det "sørgelige hjørnet", så kan jeg jo fortsette. Vina har det ikke så godt om dagen. I likhet med mange andre så har vi fått rikelig med regn den siste tiden. NÅ er det nok for en stund, spør du meg. Takk og lov for at vi ikke driver med jordbær lenger! I tillegg til regn så har det også vært mye torden og her sliter Vina :-(  Hun merker det lenge før meg. Da fotfølger hun meg og kryper under bord/skrivebordet der jeg sitter. Ligger der og peser og skjelver. Stakkars Vina, ikke noe godt det der :( Barfi er som bevist på MH ikke skuddredd og bryr seg heldigvis heller ikke om torden :-)

Da vi skulle dra til Sandefjord lørdagsmorgenen så måtte vi sette igang med en leiteaksjon etter Barfi. Jeg syns det var rart at hun ikke lå på soverommet da jeg sto opp, men tenkte at jaja da lå hun vel hos Irene den natta. Nei der vvar hun ikke og heller ikke i stua??? Hadde vi glemt å ta henne inn om kvelden, slik at hun lå ute? Nei, ikke der heller. Da hørte jeg noen småbjeff fra Barfi. Tydelig at hun hørte at jeg var oppe. Jeg hørte henne,men fant henne ikke. jeg gikk inn på både tenkelige og utenkelig rom, men nei. Vekket Irene og ba henne leite også. Vi var innom alle rommene før vi fant henne. Hun var innestengt på et lite lagerrom i kjelleren. PE hadde nok vært der en tur seint på kvelden og ikke merket at Barfi hadde fulgt med inn. Stakkars Barfi som måtte ligge der den natten :-( Ingen krise, men hun ønsket nok å ligge hos oss. Godt hun har pels :-)

Gamle bilder, som jeg ikke har så stort utvalg av her jeg sitter.

GOD HELG!

Treningsdagbok- Sandefjord 18. og 19. juni-11

Som vanlig kom vi oss avgårde litt seinere enn planlagt og dermed kom vi fram til Bugårdsparken såpass seint at vi blei henvist til å parkere et stykke unna der ringene var. Vel, der røyk muligheten til å ha bikkjene i bilen til å begynne med. Siden vi var seint ute og det snart var tid for briefing så blei det litt stress. Det er mye som skal bæres på gitt! Stoler, bur, utstyr og bikkjer. Vel vi kom da bort til der ringene var. Hmmm er det noen kjente her? Jippi, der kom Hans Thollef og Askur   Så da slo vi oss ned sammen med dem, midt i målet. Alltid kjekt å være sammen med islandshundvenner   Der hadde vi god oversikt over både ringen til de store hundene og de små/mellomstore hunder. Som vanlig skulle vi stille i begge ringene. Men denne gangen var dette ikke noe stress siden vi skulle gå med hver vår bikkje denne helgen, Irene og jeg. Irene skulle gå med Barfi og jeg med Vina på lørdag og så byttet vi bikkjer på søndag.  Bikkjene oppførte seg ganske så bra i burene sine. Vina er faktisk stort sett rolig så lenge vi er i nærheten Men sa i fra at vi hadde glemt noe når vi gikk i fra henne. Vel jeg måtte jo det da jeg skulle filme Irene og Barfi. De var nemlig dem av oss som startet først. Det gikk veldig bra til og begynne med. Irene syns nesten det gikk for fort. Men så da de kom bort i det hjørnet som lå nærmest der vi holdt til så var det tydelig at Barfi hørte Vina. I hvert fall var hun på vei ut av banen og Irene måtte jobbe iherdig for å få henne med seg igjen. Resten av banen gikk bra. Ganske bra over vippa til og med. Ganske utrolig at de ikke fikk en vegring på denne “bærturen” i hjørnet, men..

Så var det Vina og meg. Det gikk som det pleier. Vi tusla oss igjennom uten noen store sprell av noe slag. Barfi og Irene i hopp gikk også veldig bra helt til siste pinne i slalommen. De fikk en vegring der. Vina og meg i hopp blei ikke filma og det er vel like greit. Dette var en superenkel rettfram bane. Det gikk sånn som vanlig nok en gang, men med en Vina som plutselig også skulle på en liten “bærtur” Jeg aner ikke hvorfor. Hele lørdagen var det knallvær og vi hadde en riktig så trivelig dag sammen med fam. Bergan. Kjempemoro å se på Hans Thollef og Askur som går såååå bra

Lørdag og finvær

Søndag våknet vi opp til regn. Og jeg lå ei stund og vurderte hva vi nå skulle gjøre? Skulle vi virkelig gidde å sitte i regnværet for å gå 3 dårlige løp!?!? Vi hadde jo ikke noe telt å sitte i. Etter litt grubling så bestemte jeg meg for at vi drar bort akkurat i tide til briefingen og går agility-løpet med Barfi og så drar vi hjem igjen hvis ikke regnet gir seg. jeg ville jo gå med Barfi jeg og. Som tenkt så gjort. Irene blei sittende i bilen sammen med bikkjene, mens jeg gikk for å briefe. Gleden var stor da jeg oppdaget at Hans Thollef hadde fikset tak til oss En presenning i “taket” på målet ble et perfekt “telt” Tusen takk, Hans Thollef og Wenche!!! Vel da var det jo bare å hente alt utstyret igjen da. Nesten i hvert fall. Vina fikk bli igjen i bilen. Men sjeg gikk agility-løpet med Barfi.  En bane med mye “krøll” her og der. Her måtte jeg bruke våre 8 min på briefingen og enda så satt ikke banen i hodet mitt. Jeg så ei felle som kunne bli farlig. Mye mere fristende å gå rett fram på mønet enn å gå til høyre på det hoppet som var satt opp i “gjerdet” Jeg bestemte meg for å gå slik at jeg kunne avskjere Barfi. Hmmm, det viste seg å være en veldig dårlig ide.  Jeg var jo altfor sein til å få til det! jaja,  det er lett å være etterpåklok. Og så lærte jeg i hvert fall at det blir helt feil. Og gjett om jeg fikk høre det av Irene da jeg kom i mål! “Du må jo ha kontakt med Barfi! Du må bruke navnet hennes. Du må da forstå det!!” Grrr, jammen godt at den jenta skal reise til den andre sida av jordkloden snart  

Takket være presenningen til Hans Thollef og regnet som nesten hadde gitt seg, bestemte vi oss for å ta de to siste løpene også. Vina skulle kun gå hopp på søndag. Så vi hentet Vina og gikk en runde i parken før vi satte oss til for å vente på de neste to løpene. Barfi og jeg først. Nok en gang en bane med mye krøll. Men vi kom oss igjennom uten for mye tull. Og ja, denne gangen så brukte jeg navnet til Barfi opptil flere ganger Det gode været som skulle kommet i løpet av dagen så vi ikke noe til. Nei det begynte heller å regne mye mer Så da Irene og Vina skulle gå var det ganske så vått ja. Vina var ikke akkurat noen turbo der hun tuslet rundt. Og når hun i tillegg går bort i et hjørne og begynner å snuse opp i lufta, ja da renner jo tidsfeilene på… Vet ikke om det var matlukt som lokket eller hva det var?

Søndag og regn/grått.

Alt i alt hadde vi en trivelig og morsom helg. Irene syns det var morsomt å få gå stevne hun også, ikke bare være kameramann og handtlanger. Ja det var i hvert fall moro å gå med Barfi Og så må jeg vel innrømme at Irene “vant”!  Hun fikk jo plassering i alle løpene sine, mens jeg fikk en disk. Og hun hadde også raskere tider. Men så gikk hun med Barfi i finvær, mens jeg gikk i regn Og så er det bare å se at vi har mye å jobbe med fortsatt. Mye raskere og tryggere slalom, vippa er jo et kapittel for seg selv og så må vi få vekk de lange svingene og ja ganske enkelt få opp farta. Men det var da noen oppturer også Vippa går bedre og bedre, bittelitt... Jeg ser antydning til framsending inn i noen av tunnellene og litt fart her og der og ikke så mye stopp-jeg vil ikke. Og så er ikke Vina alltid sist av dem som ikke har disket lenger. har det kommet med enda flere dårlige eller har Vina blitt litt bedre? Tror nok det er det første som er svaret. Det er overraskende få feilfrie syns jeg i klassene “våre” Det var mange morsomme baner denne helgen. Det er mye mer morsomt med slike “litt krøll”-baner enn rettfram-baner, det er det ingen tvil om. Noe nytt målebrev på Barfi fikk vi ikke ordnet.

Det er veldig lenge siden jeg har sett bikkjene så slitne som de var på søndag kveld.

Resultater:

Lørdag: BARFI og Irene: Ag 1S -24. plass (37) 23,54 tidsfeil 2,04 m/s

                                                Hopp 1 S- 17. plass (37) 1 feil + 13,29 tidsfeil = 18,29 feil 2,54 m/s

                                               Dommer: Harald Scheldrup

                 VINA og Tove: Ag 1 M-5. plass (15) 32,29 tidsfeil 1,87 m/s

                                              Hopp 1 M- 8. plass (14) 27,55 tidsfeil 1,89 m/s

                                              Dommer: Per B kirkevold

Søndag: BARFI og Tove: Ag 1 S- disk

                                                 Hopp 1 S- 8. plass (30) 19,43 tidsfeil

                                                 Dommer: Per B Kirkevold

                  VINA og Irene: Hopp 1 M – ??? gadd ikke å vente på resultat

                                                  Dommer: Harald Scheldrup

AGILITY

Denne uken blir det mye agility. På onsdag var vi på Ormlia og trente. Nå er vi så heldige at Ragnar skal være med som instruktør en del ganger framover.   Det er ikke tvil om at det blir noe helt annet når vi har med en som leder oss og har noen tanker bak treningen også. Og ikke minst så er han flink til å SE. Kommer med masse tips om hva vi bør konsentrere oss om. På onsdag så var vi flere som sleit med farta. Og Ragnar i likhet med et tips jeg har fått tidligere mente at vi skulle trene på mellomhøyde. Bare tull å slite ut Barfi på storhøyde. Nå har jeg trent på alle slags høyder med Barfi, men siden ingen av de andre har mellomhøydehunder så blir det mye stor høyde, men nå er vi flere som kommer til å bruke mellomhøyde. Dette var 1. treninga etter Frya, så jeg var spent på denne “store farta” som Irene hadde fått fram på Frya? Vel den fulgte ikke med meg i hvert fall Barfi var rette ofg slett ikke i humør til å springe fort og i hvert fall ikke hoppe. En ganske dårlig dag rett og slett.

Torsdag holdt Hamar og omegn hundeklubb klubbstevne. Siden det ikke er så mange aktuelle ag-stevner i år for vår del så hadde  jeg meldt på Barfi der. Siden vi skal til Sandefjord i helgen så hadde jeg egentlig tenkt å droppe det. Men etter Frya så har Irene og jeg bestemt at Irene også skal gå, sæ da var jo klubbstevne en veldig fin test. Irene har faktisk aldri deltatt i konkurranse før. Kun en bronsemerkeprøve med Vina. Hun har jo trent opp Vina i noen år + Mico, men ga seg før Vina debuterte på stevner. Så vi stilte inn GPS’s og kjørte i retning Løten og Vang. Var overhode ikke trygg på hvor vi skulle om måtte bare stole blindt på GPS’n. Heldigvis var den riktig innstilt

Irene og jeg skulle gå med hver vår bikkje og bytte på til neste løp. Irene sartet med Vina i agility. Vel det viste seg nok en gang at trening og godbit er noe helt annet enn konkurranse og ingen godbit. Jeg har sett Vina både bedre og verre, men de tuslet nå i vei i sånn passe tempo. Som vanlig fikk vi 2 sjanser i ag. Men denne gangen var det 1.løpet som var det beste. På den 2. forsøket så begynte Vina å snuse på banen. Det er ikke vanlig, men det var flere som sleit med det i går. jeg skulle gå med Barfi og hun satte i vei i et skikkelig tempo Jøss, tenkte jeg! Men så blei det en skikkelig bærtur etter hoppet før slalommen, vet ikke hva hun skulle borti der, men hun gjentok dette på 2. forsøket også. Og så var det å tusle igjennom slalommen og så gikke det vel ganske bra resten På 2. forsøket så stoppet hun opp foran et par hopp i tillegg til at hun ikke skulle igjennom tunnellen. Et dårlig løp med andre ord, men det første var jo ganske bra så da var det ikke så farlig. Fikk en 3. plass på det

Så var det åpen hopp. Der gikk jeg med Vina. Vel vi tuslet igjennom. Hun har ganske enkelt ikke kondis tror jeg og virket ganske uinterresert, men vi kom da igjennom på vårt vis Dumt jeg ikke tør la henne gå noe særlig løs her hjemme, for hun hadde hatt veldig godt av å kunne jage kråker og skjærer hver dag. God intervalltrening det De fikk gå løse i går da jeg dreiv på ute og endelig fikk plantet ut sommerblomstene mine.  Irene gikk med Barfi og det gikk slettes ikke verst passelig fart, bittelitt bedre i slalommen og inn på 3. plass her også Vippa var forøvrig ikke med på noen av løpene i dag. Vi kom hjem med fine premier og prøver og bli enige om hvem som skal gå hva i helgen.

Her er Åpen hopp løpet til Barfi og Irene. Det var visst ikke så lurt å zoome så mye som jeg gjorde, men..

Barfi og Irene Åpen hopp

Frya-treffet 2011

Etter hvert var vi klare til å pakke bilen for å sette kursen mot årets Frya-treff. Vina la seg rette foran bilen, her skulle vi ikke reise av gårde uten henne! Oi! Det blei visst litt fullt i bilen. Utrolig hvor mye man må ta med sånn for sikkerhets skyld. Været var meldt strålende, men best å ta med regnklær sånn at det ikke blir regn, masse godbiter og utstyr til bikkjene, sommerklær, varme klær osv. Baksetet var mer enn fullt ja…. Og så skulle vi innom å kjøpe med oss valpegrinder på veien. Litt skeptisk til hvor de skulle få plass ja…. Men vi fikk akkurat plass og FK-Hadeland lå jo helt inntil veien vi skulle kjøre. Litt verre var det at til tross for vår fulle bil så dukket det etter hvert opp: ” å nei, det glemte jeg” og ”fillern det har jeg også glemt” og ” hjelp husket jeg å ta med..?” Det var visst flere som hadde glemt programmet hjemme eller lagt det et sted så de ikke fant det, mens andre hadde full kontroll ;-) Jeg må innrømme at jeg var litt spent i år og, men på en annen måte en i fjor. Eeeeh 5 dager, det blir kanskje litt i overkant lenge? Det har jo vært sagt og skrevet så mye om fjorårets treff, tenk om de blir skuffet?

Turen oppover gikk greit og vi kom oss fram og fikk installert oss. Vina og Barfi sa høylytt i fra at de var på plass. Denne kvelden blei brukt til å prate med alle de andre som var på plass. Mange var med i fjor og noen var med for første gang. Det er ekstra morsomt med Grethe og Lisa Maria som kom med fly helt fra Tromsø og Bodø. Og så gikk vi en tur opp til juvet. Her foregår det noe i forbindelse med Per Gynt spillet. Vil tro at det er en trolsk og magisk opplevelse å se på dette i skumringen.

 

 

  Siden jeg skulle drive med mitt innimellom så blei Irene også i år utkommandert som handtlanger. Jeg greier jo ikke å være på to steder samtidig og jeg hadde ikke lyst til at bikkjene skulle være altfor mye aleine. Så planen var at Irene skulle gå agility med Barfi og ta med seg Vina også når jeg ikke hadde mulighet til å ha med henne. Takk og lov for Irene! For jeg endte vel opp med å pusle med mitt mesteparten av tiden… Men Irene storkoste seg. Audun ”tok tak i” motivasjonsdelen og i følge ryktene så fikk de opp tempoet til både Barfi og Vina med 30%! De var sååååå flinke alle 3. Nok en gang, sier ryktene, for det var ikke så mye jeg så til dem. Jeg har fått hjem ei datter som formaner meg om at jeg må gjøre sånn og sånn og IKKE sånn. “Du kan ikke labbe rundt utpå der, hører du” Og nå maser hun om vi ikke skal på trening snart Så nå vurdere jeg sterk om jeg skal gå av med pensjon og la ungdommen ta seg av jobbinga? Det er i hvert fall kjempemorsomt å se at de fikk opp farta og hadde det moro utpå banen. Jeg fikk forresten gå en runde jeg også. Hjelp, jeg blei sliten! Kan jo ikke ha bikkjer som springer så fort jeg!! Etter litt overtalelse så fikk vi Camilla ut i banen en runde med Dimma også. De er jo bare såååå flinke da. Så Camilla, du slipper ikke unna…. Det med at du glemmer banen er bare en veeeeeldig dårlig unnskyldning, som jeg ikke tror noe på. Vi treffes i Fredrikstad – PÅ banen ;-) I år så hadde vi agilitybanen i leieren. Dette gjorde at alle kunne prøve seg og det tror jeg de fleste gjorde også. Det var i hvert fall aktivitet der nesten like lenge som det var lyst. Og Audun stilte opp

  Irene, Sissel og Audun bygger bane.

Camilla og Rune var to av dem som kom opp seint på onsdag. Vi hadde lagt oss, men jeg så på Vina, hun skakket på hodet og så mot døra da de kom. Hun hørte/forsto at Glenna gikk forbi. Og JA, Glenna var jo bare sååååå søøøøøt. Kjempekoselig at dere var der Camilla og Rune.

Avlsseminar

På fredag var det del 2 av avlsseminaret. Hans-Åke Sperne hadde tatt turen fra Sverige. Og selv om jeg ikke er glødende interessert dette emne, så er han så engasjert og dyktig på dette feltet, så til og med jeg syns det er moro å delta. Hans –Åke er jo en av dem som kjenner rasen vår aller best. Og nok en gang poengterte han viktigheten av å se på disse punktene: funksjon, eksteriør, mentalitet, helse og genetisk variasjon, som en helhet. Ingen av punktene er viktigere enn de andre. Og det at det er kun 28-30 hunder som danner grunnlaget for de ca 6 000 islandshunder som finnes i verden i dag, gjør at det er viktig og også å tenke på genetisk variasjon. En annen ting var at vi skal tenke mest på hva vi skal inkludere, istedenfor å henge oss opp i hva vi vil ekskludere. F.eks at vi blir så fokusert på at det ikke skal finnes dårligere enn B-hofter på stamtavla og så glemmer vi alt det andre som er så viktig. HD er jo ikke noe stort problem på IF og C-hofter er en frisk hund!

Hovedpoenget med del-2 er at vi nå skulle kunne prøve ut det vi har lært i del-1 og fått oppfrisket i del-2 sammen med en del nytt, i praksis. Så avslutningen på seminaret gikk ut på at vi skulle bedømme 4 hunder. Det var en IF, vorsther, DSG og en liten terrier? Uten å kjenne rasestandaren. Noe av vitsen var at de var ganske så forskjellige fra vår rase. Vi skulle bare prøve å beskrive den. Og fikk til stadighet poengtert at beskrivelsen BRA ikke sier noe som helst. Jeg blei opptatt med å innlosjere noen nyankommende, så jeg deltok ikke på dette. Heldigvis. Jeg greier ganske enkelt ikke å se sånt jeg. Tror ikke det hjelper uansett hvor mange seminar/kurs jeg går på. Men jeg så på gjennomgangen. Til slutt ville han gjerne låne Barfi. FL og IF er jo ganske like, men med noen viktige forskjeller. Så først så beskrev Hans-Åke Barfi. Det er feil å skrive bedømte for han tok det ikke så grundig. MEN, jeg som har hatt planer om å stille Barfi på Biri-utstillingen neste år, kan vel nå avlyse det…. Jeg har nemlig hørt rykter om at det er nettopp Hans-Åke som skal dømme der? Og en ting er at jeg vet at han ikke liker å ha sett hundene han skal bedømme på forhånd eller kjenne eierene. Med tanke på habilitet. En annen ting er at jeg nå vet hans syn på Barfi. Det blir ikke noe cert, for å si det sånn….Kommer til det. Det han trakk fram som forskjeller var at FL skal være kortere enn en IF, En FL skal ha masse hår (pels) i ørene og på potene, den er nemligen en polarhund! Nå hører jeg han snakker inni hodet mitt så det blei litt svensk. Mens en IF skal passe til det islandske klimaet som aldri har 40 kaldegrader, så den kan ha hår i ørene, men skal ikke ha det. Det er en forskjell på kan og skal. Det samme med pelsen. Underulla er med kruset på en FL slik at den isolerer enda bedre. Og en siste ting som vi fikk se når de sprang etter hverandre. En IF har kortere skritt med frambeina, så det ser ut som den tripper litt mer. Mens FL strekker mer ut.

Kritikken av Barfi vil bli noe sånt som at hun har krøllet pels, lite for lang og lite trang bak. Men det siste hadde vi jo nettopp lært inne på seminaret hvordan vi kanskje kan skjule ;-) Alle hunder blir ”trange” når de springer fort. Så det er jo bare å ta det litt med ro, noe Hans-Åke også sa. Det med at vi skulle slutte å drive å springe i ringen. Vi skulle være opptatt av å få fram hundens trav og på en IF så holdt det å gå fort ved siden av hunden. Vel nå sa ringkurslederen i fjor at han syns handlerene gikk for seint i ringen…. Men bortsett fra dette så var hun jo en underbar tik, med mycket vakkert feminint hovud osv.

MH

Lørdag og søndag skulle NIHK for første gang i historien arrangere MentaltestHund. Dessverre så ble den pga misforståelser ikke offisiell. Det var nemlig en av dommerne som ikke kom likevel. Veldig kjedelig, men for min del så hadde ikke det noen betydning. Jeg skulle teste Barfi for min egen del. Og sånn var det for de fleste som var med på treffet tror jeg. For det første var det veldig spennende å se hva dette faktisk var for noe og så var det jo også veldig spennende å se hva testen ville si om Barfi. Jeg var med og så på to av hundene som ble testet på lørdag. Det var veldig greit å få litt peiling før jeg selv skulle gå og ikke minst så var det artig å se på de andre bikkjene og også se forskjellene på dem. Og jeg blei veldig spent på hvordan Barfi kom til å oppføre seg. Følte at det kom til å bli sånn enten eller. Helt pingle eller i litt overkant tøff? Og en annen ting. Hjeeeeelp hva skal jeg stå der å prate om???? Jeg fant nemlig ut at jeg måtte stå og prate til en kjeledress, en haug med kjetting og et spøkelse som riktignok fikk lov til å prate tilbake. Det viste det seg at jeg glemte, for jeg bablet i vei sånn at det knapt fikk slippe til. Fy så teit jeg følte meg og alle gode ideer var blåst bort. Jeg satt forresten sammen med beskriveren på middagen på lørdagskvelden. En trivelig kar som kan MYE hund.

Vi var de første som skulle i ilden på søndag. Ikke fritt for at jeg var litt nervøs. Noe som er bare tull. For det er jo ikke snakk om noen form prestasjon her. Barfi skal bare vise hvem /hva hun er. Og det er heller ingenting som er riktig eller galt.  Da vi (uten hund) var med å så på dagen før fikk vi strenge formaninger om hvordan vi skulle oppføre oss. Vi måtte møte opp i tide. Gruppa (vi som så på) skulle være på plass før bikkja kom og vi måtte følge med hele runden. Hendene skulle ikke holdes i kryss over brystet og ikke i lomma og vi skulle ikke prate. Vi skulle kort sagt ikke forstyrre bikkja på noe vis. Mellom momentene så fikk vi lov til det meste. Dette fikk vi merke da Barfi og jeg gikk. Det dukket nemlig opp noen på sykkel mens vi sto klar på momentet med ”haren” for andre gang. Jeg skulle veldig gjerne ha sett hennes reaksjon uten denne forstyrrelsen. Nå stoler jeg ikke helt på at hun oppførte seg slik hun ville ha gjort uten denne forstyrrelsen som hun jo måtte sjekke. Selv om beskriveren mente at med at jeg tar et skritt fram så får hun med seg haren likevel. Jeg er ikke helt enig i det, men så har ikke jeg greie på dette heller. Da vi gikk på lørdag så gikk Hans-Åke sammen med oss og forklarte masse av det som hendte og hvorfor. Veldig lærerikt.

Hvordan det gikk med Barfi? Tjaa, si det. Jeg er i hvert fall ganske så fornøyd. Slik jeg oppfattet beskriveren, som for øvrig heter Tryggve (med 2xg) Kroken og i følge Berit er meget dyktig, så var hun sosial, veldig flink til å avreagere, hadde lite trussel i seg, og er ikke skuddredd. Og så tolket jeg som hun ikke var stresset, det kan hun jo ikke være når hun setter seg ned og bare piper litt, men ellers ser seg rolig omkring i 3 min.  Han nevnte ikke noe om momentet der jeg skal stå helt stille i 3 min og holde henne helt løst i kobbelet. Med liten gripelyst så har hun kanskje lite jaktinnstinkt? Så kan det vel diskuteres om det er slik hun skal være i følge rasen? Eller om det er slik jeg vil at hun skal være? En annen ting er at etter alle formaningene om oppførsel i gruppa dagen før så var jeg så redd for å gjøre noe feil, så jeg turde knapt å se på Barfi, langt mindre å snakke med henne og klappe henne. Vi fikk høre det til lunsj at alle bortsett fra en burde gå på klappekurs. Ingen av oss bortsett fra Tina hadde nemlig kost med hunden sin og var veldig dårlig på å rose underveis! Det hadde vært morsomt å sett hvordan Vina hadde oppført seg på en test, men jeg meldte henne ikke på pga at de egentlig skal gjøre dette mens de er ganske unge. Filmene fra testen legger jeg ut på FB og der har jeg også lagt inn beskriverens kommentarer. Obs, obs, veldig lange filmer og FY så lang tid det tok å laste dem opp!!!! Aldri mer I tillegg så viser det seg at den ene blei avvist fordi den er for lang. Dermed var det på’n igjen. Måtte dele den ene  og dermed blei det litt tullball i teksten.

Vina og Barfi roet seg ganske bra og lå som slakt om kveldene. Rett og slett slitne og Barfi fant seg fort en plass under senga, der var det fint å slappe av

Jeg som bekymret meg for at det skulle bli et litt for langt treff oppdaget plutselig at “hjelp vi skal snart hjem igjen!” Og det uten at jeg hadde rukket å få prøvd oss på verken blodspor eller rallylydighet. Noe som jeg egentlig hadde tenkt å prøve med Vina. Jeg fikk nesten ikke sett på Irene på agilitybanen heller. Jeg hadde planer om å se på og filme dem på lørdag. Jeg måtte jo se med egne øyne dette at de var så flinke. Men da måtte vi ta et styremøte. Så vi har ikke andre bilder enn noen fra rommet og en tur vi tok aleine til juvet på torsdag. Og så filmen fra MH. Så nå sitter jeg og beundrer alle de fine bildene andre har tatt og lagt ut på FB. Tusen takk til Tina som jeg har fått låne bilder av for å ha dem med her.

Natursti

Og så må jeg jo ikke glemme naturstien. Det om er litt fint er at den henger oppe noen dager, sånn at vi kan gå og fundere litt før vi leverer svarene. Og Charlotte er flink til å finne fram til alle slags spørsmål. Noen lette, noen barnespørsmål, noen helt håpløse, noen som jeg burde kunne og noen rein gjetting. Årets høydepunkt var nok spørsmål nr. 50: ”det 1. kan du stikke deg på, det 2. kan du drikke, det 3. kan du kle deg i og det hele kan du spise.” Jeg tror alle gikk og grublet på den, mer eller mindre frustrerte. Ellen måtte hente vinflaska si, men da hun fant den så gikk det også opp et lys. Jeg fikk en åpenbaring neste dag og dermed var naturstien reddet for min del.

20 års-jubileum

Sammen med Frya-treffet la NIHK feiringen av at klubben fyller 20 år i år. Så på lørdag hadde vi jubileumsmiddag. Der fikk vi besøk av nesten hele det styret som satt i NIHK det første året/-ne klubben eksisterte. Og jeg tror de satte pris på å se at det fortsatt skjer saker og ting i klubben. Det var i hvert fall veldig kjekt at de tok turen sammen med noen andre som også bare kom for å være med på jubileumsmiddagen. Og den var god .

Så er årets Frya-treff historie. Både Irene og jeg hadde ei flott ”helg” Sitter igjen med nye bekjentskaper, gode minner om både folk og aktiviteter. Bikkjene var ganske så slitne og fornøyde de og. Det blei merkbart stillere på plassen og spesielt på ag-banen så lå bikkjene mer og mer rolige utover dagene.

Det var ca 50 på 2 bein og 35 på 4 bein som var innom treffet. Og om noen skulle være i tvil så er det bare å slå fast en gang for alle at vi har verdens vakreste og herligeste hunderase og at de har noen trivelige eiere!! Og for et vær vi hadde bestilt og ikke minst fått! Det gjelder å ha gode kontakter Nå gleder vi oss til neste treff. Da skal vi bare “være med” Det blir ekstra stas.Men jeg må jo innrømme at det er vemodig også. Jeg satt i bilen på hjemturen og ”sørget” litt. Skal vi virkelig ikke samarbeide mer om å planlegge neste års treff; Berit, Hans Thollef?? Jeg kommer til å savne samarbeidet vårt. Men det blir deilig å slippe å ha noe ansvar, selv om jeg har dyttet det meste over på Berit og Hans Thollef

 Vi sees!

Noen vet å innrette seg

Og så var det hjem og pakke Islandshunden nr 2…

Så er det vel på høy tid å tenke på å gjøre noe fornuftig igjen da. kanskje det er et lite håp om å få sommerblomstene i jorda før St.Hans….