2. desember 2010

Verdt å lese, tar ca. 1 minutt.

Litt alvor denne gangen:
Å kjenne igjen et hjerneslag.


Bare på Sentralsykehuset i Vestfold kommer det inn gjennomsnittlig 5 personer i døgnet som resultat av hjerneslag.

Hjerneslag er forøvrig tredje største dødsårsak i Norge, og rammer i alle aldersgrupper, selv om eldre er overrepresentert.

Under en fest snublet en jente - Ingrid - og falt. Hun forsikret alle at hun hadde det bra (de tilbød seg å ringe lege) og bare hadde snublet i en stein for hun hadde nye sko.

De hjalp henne å ordne seg og ga henne en ny tallerken mat - og selv om hun virket litt rystet, fortsatte Ingrid å more seg resten av kvelden.

Ingrids mann ringte senere og fortalte at hans kone hadde blitt kjørt til sykehuset.

Kl 6:00 var hun død.

Hun hadde fått et slag på festen - dersom man hadde visst hvordan man kjenner igjen tegnene på slag, hadde kanskje Ingrid fortsatt vært i live i dag.

En nevrolog sier at hvis han får i hendene en slagpasient innen 3 timer kan han totalt heve effekten av slaget... totalt!

Han sier at det vriene og vanskelige er å kjenne igjen et slag, få det diagnostisert og få pasienten till lege innen 3 timer.

Å kjenne igjen et slag ved å stille 3 enkle spørsmål

Nå sier legene at alle kan lære seg å kjenne igjen et slag gjennom å stille tre enkle spørsmål:

1. Be personen om å LE.

2. Be personen om å LØFTE BEGGE ARMENE.

3. Be personen om å SI EN ENKEL SETNING sammenhengende (for eksempel: Solen skinner i dag).

Om personen har problemer med noen av disse oppgavene ring snarest 113 og beskriv symptomene.

En hjertespesialist sier, at hvis alle som får denne e- posten, sender den til 10 personer, kan du regne med at minst ett liv kommer til å kunne reddes.


VÆR EN VENN OG DEL DETTE MED SÅ MANGE VENNER SOM MULIG, du kan redde liv.

8 kommentarer:

  1. Jeg har lagt ut denne før, men det skader ikke med en gjentakelse. Jeg hadde i hvert fall glemt hva som skulle sjekkes.

    SvarSlett
  2. Takk. Det burde jeg også husket, men skaden kan ikke rettes opp bestandig selv om det blir sagt. Men vi kan være med på å redde noen,- forhåpentligvis. Ses etterpå.

    SvarSlett
  3. Veldig bra, Tove! Jeg fikk nesten litt gåsehud her jeg sitter...

    Kjenner en som fikk konen sin (kun 30 år gammel) full fart inn på Haukeland Sykehus siden han kjente igjen symptomene. Han hadde lest en utgave av denne, og hun ble reddet. Lettere hjerneskadet riktignok, men lever et fullverdig liv.

    SvarSlett
  4. Så bra (misforstå meg rett)Irén. Er redd jeg ikke hadde tenkt tanken en gang med en så ung person. Så derfor er det greit med noen slike påminnelser som denne innimellom. Jeg har faktisk fått den på mail 2 ganger den siste uka, se den er nok på vandring :-)

    Sjukdom er uansett noe herk! :-(

    SvarSlett
  5. Tove; som regel så kommenterer jeg sjelden når det gjelder sykdom. For meg er bloggen en hundeblogg. Det er et alvorlig emne du tar opp.
    I min nærmeste familie har det vært flere tragiske dødsfall. Et eksempel; mitt kjære søskenbarn mistet begge jentene sine som var ungemødre, på grunn av en ukjent arvelig hjertesykdom. Vi levde i stor frykt hele vår storfamilie. Heldigvis er den ikke på min side av familien, så mine barn vil ikke bli rammet.

    Det følger mye smerte og sorg i kjølevannet av hendelser som dette.Storfamilien blir aldri det samme som den var.

    Vi vet ikke hva morgendagen vil bringe, mest sannsynlig en like god dag som dagen idag. Det beste som finnes er når en føler ro langt inn i sjelen...da kan en oppleve en lykkefølelse som sprer seg som varme gjennom hele kroppen..en følelse av takknemlighet om at alt er vel med meg og mine.
    En god førjulstid ønsker jeg deg:o)))

    SvarSlett
  6. Veldig kjekk å få en påminnelse. Har jo lest det før, men har jo glemt det meste. Vet jo ikke hva morgendagen bringer!!!!!

    SvarSlett
  7. Jeg takker for påminnelsen! Og for hver dag jeg får :o)

    SvarSlett
  8. Så utrolig bra skrevet, Berit!!

    SvarSlett