25. november 2010
joda - det står til liv...
Trening - kurskveld 17. november
Forrige onsdag så hadde vi leid inn Ann-Karin Jacobsen til å lære oss litt mer. Det var mest fokus på handling, som jo er det det stort sett er snakk om så fort alle hindrene sitter. I EHK er det 5 stk som har trent siden i vår eller lenger og så meg og 2-3 stk som har trent litt. Denne kvelden var det de 5 "nesten proffe" og meg som var der. Det er bare å konstatere at jeg ligger langt bak i løypa i forhold til de andre. Men du verden så lærerikt og morsomt det er å trene når det er sånne som Ann-Karin der. Hun leser fører og hund som ei åpen bok og forklarer og gir sammenlikninger slik at vi forstår alt sammen og tenker "selvfølgelig er det slik det er!" og du ser lyspærene dukker opp over hodene til alle mann ;-) Vel det er ikke sikkert det er like enkelt når en skal til igjen på egenhånd da, men...
Barfi og jeg sliter med mye, eller for å være ærlig så er det vel JEG som sliter.... Blant annet med ¨å få Barfi til å gjøre noe så enkelt som å hoppe over hopphinderet. Barfi står bare der og ser dumt på meg og går heller rundt eller blir stående. Slik var det også på kurskvelden. Så fant vi fram ei pipeleke og det blei pluteselig fart i jenta. :-) Fram til neste forsøk. Da var ikke leke moro lenger. "Den er sikkert skummel, best å passe seg?" Fram med godsaker igjen og så kom vi oss nå igjennom på brukbart vis. 3. runde, "nei jeg vil ikke" Nå begynte jeg å leke med Barfi og hun våknet og var plutselig sååå med, "Jippi dette er moro!" Det er her jeg sliter så fælt, både med Vina og Barfi. Det med å klare å motivere dem til å syns dette er MORO! Jeg er altfor treig og greier ikke å få fram denne klovnen/lekemannen/motivatoren i meg :-( Dessuten så virker det som om Barfi tenner på en ting bare en gang og så vil hun ikke mer neste gang. Jaja det er bra vi har noe å jobbe med. Tenk så kjedelig alt hadde vært om vi var perfekte, utlært og ikke hadde noe forbedringspotensiale? Selv om jeg nok skulle ønske forbedringspotensialet kunne vært litt mindre....
I tillegg til dette med å finne den rette motivatoren og ikke minst bruke den riktig og ofte nok så var det dette med å ha fokus på hunden. Har litt lett for å tenke at dette kan hun og selvfølgelig følger hun meg der jeg viser (eller tror jeg viser) hun skal gå. Vi hadde oppgangen til bommen og inngangen til tunellen veldig nære hverandre og det var stadig at Barfi gikk den som hun ikke skulle gå og jeg tenkte at hun var akkurat der hun skulle og hadde fokus på neste hinder.
Vi har fortsatt mye igjen på å få Barfi trygg på alle hindre, ikke minst vippa, den er fortsatt veldig skummel. Jeg tror kanskje dette er det viktigste og at det da blir lettere å få henne med da. Farta og spensten hennes er det ingen ting å si på, bare hun vil bruke de :-)
Vina trener jeg ikke på Ormlia i vinter. Men hun er jo bare så flink når vi trener på låven :-) Jeg blir stadig overrasket over tempoet hun viser meg der. Vina er og blir god hun :-)
6. november 2010
Historie
"Conformation showing is important because the dog needs to be correct to the standard, the FCI standard. Correct breeding means the correct choice of parents. The puppies should be able to beat the parents in conformation. If you don’t choose very carefully, the breeding material, you are not breeding, you are only producing dogs. Breeding is a thing we have to think carefully about. “What are we breeding from?,” you should ask. The offspring should preferably be better than both mother and father, then you are breeding seriously. That is the goal to aspire to, sometimes we can’t do it, but it should be our goal."
Alt er hentet fra denne hjemmesiden:Eyjahunda icelandic sheepdogs
4. november 2010
Trening- klubbkonkurranse 03.nov.
EHK arrangerte klubbkonkurranse i agility. I tillegg til oss i EHK var klubbene Nannestad og Hamar også invitert. Fra Hamar hadde både Tina med Yrja og Marianne med Engla meldt seg på. Og med Vina så blei jo det TRE islendinger det :-) Dessverre blei Marianne sjuk så hun og Engla var ikke der. Men Tina og Geir var på plass. Dessverre Tina med en veldig vond fot. Men sporty stilte hun opp likevel. Er redd det ikke var så lurt med tanke på lørdagen. Men det var veldig koselig at de var der.
Dette var snakk om en veldig uhøytidlig konkurranse. Ment for å ha det moro og samtidig konkurransetrening. Jeg meldte Barfi på i ag-nybegynnerklasse. Der er det en veldig enkel bane uten vippe og slalom. Altså ingen ting å grue seg til. Men hva hjelper det? Jeg blir helt lammet av nervøsitet uansett. Og bedre ble det jo ikke når jeg vet hvordan det gikk på siste trening. Nesten så jeg ikke bør kjøre bil oppover.
Først var det vanlig ag for klasse 1 og 2/3. Og tro det eller ei, mens jeg sto og så på dem så forsvant nervøsiteten. Tusen takk Tina og Geir, jeg tror det var dere som fikk meg til å glemme å være nervøs :-) Så var det altså vår tur. Hjeeelp. Det viste seg at heller ikke hjulet var med. Og selvfølgelig ikke bord og mur, de bruker vi aldri i EHK. Banen var helt enkel rett fram i en S-form. Tok en vending, det var alt tror jeg. Men så var det altså det å gjennomføre banen da… Vi fikk tilbud om å gå på lavere høyde, så jeg startet med Barfi på mellomhøyde. Håpet at hun da ville hoppe i vei. Og i tillegg så var det 5 vegringer og ikke 3 som er vanlig. Spesialregler for at det skal være enkelt for oss nybegynnere å delta.
Jeg har jo allerede glemt halvparten før jeg er i mål, så jeg må ta et stort forbehold om at dette blir riktig. Men sånn tror jeg det var at det gikk med oss: Av med halsbandet og så være klar til start. Gjett hvem som ikke hadde noen planer om å hoppe over 1. hopp?? Hjelp, hvordan skal dette gå? Heldigvis så dømmes det ikke vegring før vi har krysset startstreken. Etter en del overtalelser så kom vi oss over. Tror pølsa og neste hopp gikk ganske bra. Mønet også. Men så var det nøling over neste hopp. Bommen gikk veeeeeldig treigt. Ville ikke inn i den dumme blå tunellen med bøy nei. Men så våknet frøkna. De siste hoppene og røret gikk riktig så bra og med mye bedre tempo. Det var et lengdehopp et sted også, men husker ikke hvor det var. Det var kun 13-14 hinder.
Så var det åpen hopp. Altså uten felthindre og nybegynnere i samme klasse og bane som de proffe. Slalomen var fjernet her også, med tanke på oss nybegynnere. Og hjulet var heller ikke med. Men det var vanvittig mange hopp! En forholdsvis enkel bane dette også. En del svinger og litt lureri på slutten. Her hadde jeg meldt på både Barfi og Vina. Barfi fordi jeg hadde lyst til å se hvordan hun ”ligger an” og det samme med Vina. Var veldig spent på om det stemmer det jeg mener jeg har sett i det siste at farten til Vina har bedret seg. Vina er jeg trygg på, hun disker ikke, men hun har jo begynt å rive så mye i det siste, så jeg var litt usikker på hvordan det kom til å gå likevel. Jeg valgte å briefe enklest mulig og likt på begge to. På Vina har jeg jo måttet gå mest mulig yttersvinger fordi det virker som at det er viktig at jeg er i bevegelse hele tiden. Men jeg syns det har blitt mindre viktig i det siste. På Barfi er det også litt sånn at hun stopper hvis jeg kommer foran og må vente. Så jeg valgte å briefe rett fram hele tiden og ga blaffen i om det ble innersvinger eller yttersvinger. Føler meg litt dum der jeg går mine egne veier, mens alle de andre briefer i flokk og følge fordi de gjør det som er ”riktig”. Men det er jo viktig å gjøre det rette for min hund, og med deres fart så er det jo ikke noe problem med yttersvinger. Bortsett fra at den dårlige kondisen min ikke liker så lange baner da :-/ Siden det gikk så dårlig med Barfi på det første løpet så flyttet jeg henne ned i Mellom. Juks, men det tok jeg ikke så tungt.
Vina var først ut av mine to. Som ventet så gikk det strålende. Tror vi kun fikk et riv. Det er et riv for mye, men mye bedre enn fryktet. Sånn passe fart og det går greit at jeg kommer litt foran henne også. Jeg syns hun var flink jeg :-))
Så var det Barfi. Hjelp, fikk jeg henne over første hindret nå da tru?? Ikke vet jeg hva som hadde skjedd, men nå føyk hun av gårde over 1. hopp, og det andre, kosta igjennom tunellen som lå i bøy før jeg fikk sukk for meg og over neste hopp lengde?. Men så ble det litt kluss. Burde kanskje tatt innersving der som alle andre gjorde. Jeg måtte i hvert fall hente henne inn for å få henne over rette hopphinderet. Husker ikke helt om jeg likevel greide å følge den planlagte briefingen. Vi kom oss i hvert fall godt i gang igjen. Men etter neste tunell, husker ikke om det var fordi det blei en vegring der eller at det gikk veldig fort, så kom jeg på feil side og fikk en veldig lang yttersving og på feil side. Det var ikke så ille, men problemet var at dermed så mista jeg retningen på de siste hopphindrene. Jeg var nemlig klar til å sende Barfi i mål, da jeg kom på at, oi vi skal vel over det hoppet der borte først??!! Stakkars Barfi stoppet jo opp og så rart på meg og måtte overtales til å fortsette. Så da ble det 3 vegringer og resultat disk.
Selv om det var ganske enkle baner for alle så blei det mye disking. Barfi kom på 2. plass i nybegynner mellom. Vina tror jeg kom på 5. plass i åpen hopp mellom. Som vanlig den siste av de som ikke disket, tror jeg, Barfi også. Barfi disket som sagt i åpen hopp, men det var et løp jeg var kjempefornøyd med. Og da mener jeg at jeg var kjempefornøyd med at Barfi hadde god flyt og fart. Det var ikke hennes feil at jeg rotet det til så innmari og fikk på henne i hvert fall to av vegringene.
Litt tidligere i dag så satte jeg opp slalom i hagen. Vina gikk DEN flotte slalom’n! Nesten så jeg var skuffet over at hun ikke fikk vist det i kveld. Men det var nok like greit for der hadde det neppe gått like bra. Jeg tror kanskje at jeg skal avblåse pensjonist tilværelsen hennes. Det var i hvert fall veldig artig å være med igjen :-)
Geir tok og filmet i kveld. Håper at de blir lagt ut på FB sånn at jeg får se hvordan vi egentlig gikk. Får nok et annet syn da ja. Jeg var kjempe imponert over Tina og Yrja. Gleder meg til å se dere igjen neste år Tina.
2. november 2010
Ingenting. Eller...litt griseprat blir det visst.
Har hatt langfri. Deilig :-) Var og så på Sven Nordins "Pappa" på lørdag. Det ble en del latter ja, mye latter :) Men jeg syns vel at det ble litt vel mye fokus på graviditet og fødselen. Det hadde sikkert vært mye morsomt å formidle fra oppveksten også, men det ble det altså ikke tid til. Dessuten så er kanskje dette med fødsel noe som virkelig gjør inntrykk hos fedre? Ulempen med å samle så mange av fridagene er at da er det desto flere arbeidsdager som også er samlet. Og så venter jeg på at kuldegradene skal feste taket igjen slik at turveien vår som nå kan beskrives slik: SØLE hele veien, blir omdannet til fast dekke igjen.
Var en tur på Ormlia i går kveld med Barfi. Kjekt å komme i gang med ag-trening i klubben igjen :-) Kan ikke akkurat skryte av at det gikk så bra, men... Barfi fikk et av "anfalla" sine med at jeg gidder ikke/ vil ikke/ tør ikke hoppe over hindre når de står på høyt. Så med tanke på morgendagen så ser det ikke lovende ut :-(
Jeg satt og så på noen av filmene mine på Youtube. Først en av agility-filmene. Da kom Vina og så på meg. Hun hørte jo at jeg ropte fram hopp og HEEER! ;-) Så så jeg på en av grisefilmene. Da kom Barfi, satte seg ned og skakket på hodet. Hun hørte lyden av grisungene :-)
De fleste grisene våre går på talle. Talle er veldig fint så lenge den "fungerer" Men etterhvert som grisene blir større og har gått der lenge så trengs det ofte litt nødhjelp. Som å flytte halm over til de blaute partia. Ikke noe problem det. Veldig greit å bruke litt krefter også, det trenger jeg. Men det er et stort problem, grisene er jo så nysgjerrige! Så isteden for å flytte på halmen, så står jeg der og prøver å flytte på en "dert" halm med en ganske tung gris oppå. Det blir litt i overkant mye bruk av krefter! Men jeg har da to gårdshunder :-) Og de hjelper mer enn gjerne til. "Vina og Barfi kom her." Og de kommer :-) Vina og Barfi står og bjeffer og prøver etter beste evne og holde grisene unna meg. Og det er ingen tvil om at det hjelper :-) I hvert fall en stund. Grisene er jo nysgjerrige på bikkjene også, så de vil gjerne snuse littt på dem og så er de jo så mange. Men som sagt de er til stooor hjelp. Jeg har sluttet å prøve å gjøre den jobben uten å ha Vina og Barfi med meg.
Vina og Barfi er også med når vi flytter grisene. Barfi forstår mer og mer av den jobben også. Så hun bjeffer til den store gullmedalje. Det er litt artig å se på Barfi, for i steden å bjeffe mot grisene så ser hun opp på PE mens hun bjeffer. Nesten som om hun må spørre han om han er fornøyd. Tenkte jeg skulle tatt bilde av dem, men glemte selvfølgelig å ta med kameraet.
Slaktegrisene våre er nysgjerrige, men ikke kjælne. Men noen unntak er det. Jeg har to stykker som alltid kommer når jeg holder på og renser drikkekarene deres. Koselig det, men nok en gang, det er ikke så lett å få gjort noe når de skal stå oppå meg eller i hvert fall sørge for å velte sølevannbøtta, stikke tryne ned i mjølbøtta og i hvert fall ikke ta det opp igjen.
Jøss! Så mye om ingenting :-/