Le eller gråt?

Kryss i taket! Nå kommer det et innlegg fritt for bikkjeprat!! Tror det er noen som setter pris på det ;-)

Skal man le eller gråte? Gråte spør du meg, men jeg er ganske sikker på at du kommer til å le. Og man skal jo ikke la muligheten til å glede andre gå fra seg?

Forrige mandag var jeg med en av sjefene mine på oppdrag på Flesland. Vi skulle installere vårt program og lære dem opp i jobben vår. For å få installert programmet vårt så måtte vi ha hjelp fra vår IT-mann i Finland. Utrolig hva som kan ordnes så lenge man har kontakt over internett :-) Ok, men en del kontakt over telefonen krevdes også. Det var jo ting som ikke fungerte som det skulle. Det var det sjefen som ordnet. Men så måtte hun gå et annet sted og jeg fikk overta telefonen hennes og prata med Sami. (the IT-man ;-)) Han fant etter en stund ut at ting kom til å ta litt tid. Så vi skulle avslutte og så skulle han ringe opp igjen når det var klart. Det var selvfølgelig ikke noe problem. Eller...??? Akkurat det var faktisk et stort problem! For hvor i all verden skulle jeg trykke for å svare på denne telefonen?? Eller kanskje var det iphone, hva vet jeg? Skjønner du at jeg begynner å føle meg gammel? Jeg trykket både her og der jeg, men svare, nei det fikk jeg ikke til :( Etter hvert så fant jeg fram til anropsloggen og fikk ringt tilbalke. Litt (veldig) flaut å fortelle at jeg ikke hadde funnet svarknappen :-/ Vel det ordnet seg. Men dette gjentok seg faktisk. Det var som sagt flere ting som ikke virket som det skulle. Jeg visste fortsatt ikke hvor jeg skulle trykke for å svare og sjefen var fortsatt borte og jeg måtte svare Sami. Så jeg trykte nok en gang litt rundt om kring og denne gangen fikk jeg det i hvert fall til, selv om jeg ikke visste hvordan. Du kan trygt si jeg følte meg veldig dum og utgammel!

Vel dette var mest flaut. Nå kommer det noe som nærmer seg sørgelig....
Jeg skulle på jobb og skulle selvfølgelig ha med meg lommeboka mi. Hva!!! Den lå ikke på plassen sin. Vel det er jo ikke så uvanlig, den ligger nå litt rundt om kring der jeg sist hadde den. Hvor hadde jeg den sist? Jo, på butikken og så var det rett hjem, dagen før. . Så den lå altså ikke i sekken jeg har på jobben. Hmmm benker, bord, jakkelommer og tomme poser ble sjekket. Til og med poser som var fra butikken jeg var på før den siste butikken. Bilen ble sjekket. Hjelp! Den lå ikke noe steder. På butikken pleier jeg å la lommeboka ligge på bandet, mens jeg pakker ned varene og så legge den oppi handleposen når jeg er ferdig. Kunne jeg ha glemt igjen lommeboka på butikken? Jeg ringte dit og spurte, nei der lå det ikke noen gjenglemt lommebok. Egentlig litt bra, for det måtte bety at jeg hadde den et sted her hjemme. Men hvor??? Nå hadde jeg sjekket både tenkelige og utenkelige steder og borte var den :-( Så kom det opp en siste mulighet. Jeg hadde jo puttet en pose med frossenvarer i fryseren. Kunne den være...... Ned i fryseren, opp med posen og JIPPI en stk veldig kald lommebok sammen med frossenvarer :-)Takk og lov. eeeeh jeg burde kansje sjekke om det ligger mer der som ikke skulle i fryseren :-/  Det var lite penger i lommeboka, som vanlig, men det er alt det andre som ligger der som det er veldig kjedelig å miste. At det går an å bli så sløv!!! Er det rart jeg har lyst til å gråte? Vel, jeg er vel ikke aleine om den slags. Men da det samme gjentok seg i dag igjen! Lommeboka lå ikke på plassen sin da jeg skulle på jobb. Jeg hadde den med meg på agility-trening i går. Tok den ikke ut av bilen og jeg husker at jeg la den i jakkelomma på vei fra bilen i garasjen og inn da vi kom hjem. Husker det fordi jeg var bekymret for at den skulle falle ut av lomma. Så derfor er jeg helt sikker på at jeg la den der. Jeg så i jakkelomma og i lommer på andre jakker også, som jeg ikke brukte ;-) Nei, ikke noe lommebok. :-( Nå blei jeg rett og slett helt satt ut og deprimert. AT DET GÅR AN!! Jeg føler virkelig at det er på tide å søke om plass på et sted der de går i hvite frakker og har noen reimer på lur.... Vel, jeg fant ut at den måtte ligge i bilen. Ja, lommeboka lå i bilen og hadde aldri blitt lagt i jakkelomma. Det gjorde den nemlig TIL bilen, ikke fra. Bare le du, jeg er bare oppgitt :-(  Tror jeg skal grave meg ned et par dager.

Så over til noe litt mindre deprimerende.
Junior og en del av hans skolevenner på folkehøyskolen hadde et akvarieum det året de gikk der. Noe de fant på søppelplassen eller gjenbruksstasjon heter det vel på fint. Junior var den som fikk det med seg da skoleåret var over. Siden han hadde bil og bodde nærmest og jeg tror det var han som hadde vært ivrigst på å stelle det også. Nå et år seinere så har junior flyttet inn på en liten studenthybel der det ikke er plass til akvariet. Irene ble lært opp i fôring og han skulle stelle det i helger. Nå har PE fått interesse for disse fiskene. Han begynte å leite på nettet, spørre i dyrebutikken og kjøpte bok om fisker. Han er stadig på dyrebutikken og kjøper inn nye planter, fisker og diverse utstyr. Han har rett og slett fått seg en ny hobby :-) Jeg skreiv i en kommentar en gang hos Nøve, om mange sniler. Vel, de finnes ikke mer. Fiskene som ordner med det problemet har de ikke i dyrebutikken på Jessheim, men da dro jo selvfølgelig PE til en annen butikk og kjøpte 2 stk (husker ikke navnet). Han måtte jo kjøpe to stk for de på dyrebutikken sa at de like selskap ;) Og jeg har ikke sett ei snile der etterpå. De to svarte fiskene som er i akvariet er veldig produktive. Først kom det en unge, mulig det var flere, men de forsvant i så fall i PEs ryddesjau. I følge butikken så kom den til å avgå med døden siden vi ikke har noen ynglekasse (eller hva det heter) Men den vokser som bare det den :-) Ikke lenge etterpå så var det jammen flere minifisker. 13 stykker har jeg tellet til. Og jammen vokser de fort. Så nå ønsker PE seg et nytt og større akvarieum ;-) Jeg prøver å ymte frampå at det er bedre å fjerne alle dem det ikke er plass til.... Hadde det nå enda vært noen som det var litt fine farger på. Jeg liker å sitte å se på dem en stund når jeg er i kjelleren, men jeg har ingen planer om å blande meg inn i dette prosjektet. Foreløpig står det i kjelleren der ingen oppholder seg nå som junior er borte, men PE har veldig lyst til å få dem opp i stua. Vi får nå se... Det er ikke så lett å flytte, tror jeg...