Trening 31/8 og 1/9

Du verden som jeg blogger og blogger…. Ikke rart vinduer og annet fortsatt venter på vaskefilla :-/

En av hovedårsakene til at jeg kjøpte Barfi var jo at jeg ønsket ei bikkje jeg kunne trene og konkurere AG med.  Javel – da bør det kanskje trenes ag også??? Her MÅ det skjerpings til!! Og det må jeg jo påstå  der er. 3 dager på Klaseie (treningsbanen til Himles hundeskule ) i løpet av 1 uke, det må kunne kalles skjerpings :-) Hmmm det er nok en stund til det gjentar seg…

Barfi:

Begge dagene har både lyspunkter og nedturer og ikke minst viser hva som det bør trenes på. For det første: Å påstå at Barfi kan alle hindrene er kanskje å ta hardt i, men at hun takler dem alle uten forstyrrelser, ja det tror jeg at jeg kan fastslå. Til og med vippa gikk uten problem i dag. I går brukte jeg bandet for å være sikker på at hun ikke gjorde noe dumt. I dag gikk hun helt aleine uten at jeg holdt hverken henne ellet vippa. Ja hun søkte til og med dit selv :-) Hun begynner å krype allerede på mindten, det er litt tidlig, men jeg er fornøyd tross alt. Hun går / kryper nemlig videre så fort den vipper.

Det å hoppe høyt og langt er ikke noe problem. Selv dobbelthinderet gikk bra. Ingen tvil om at jenta har spensten i orden. Så hvis hun bare vil så er dette med klasse stor ingen hindring. Større og verre konkurranse er en helt annen sak…

Felthindrene, i likhet med vippa så søker hun ofte mot dem. Det virker nesten som hun regner dem som et fristed. Her tar hun det nemlig altfor rolig. Og mønet er  jo et flott utsiktspunkt ;-) Hun har fryktelig god tid på toppen der. I og med at hun tar det så rolig så er ikke feltet noe problem foreløpig. Men jeg sliter litt med det å få henne til å sette seg riktig på nedfarten. Det blir litt for ofte at hun går av og setter seg etter eller går tilbake og setter seg på mønet. På bommen og vippa så setter hun seg for tidlig. Men heller det enn sånn som på mønet. Opp på mønet så tror jeg kanskje at hun kan komme til å hoppe over feltet. Foreløpig så er siste beinet i hvert fall på feltet. Her må det følges med.

Tunellen har jo hele tiden vært favoritt. Men nå har det gått veldig seint inni den gule. Tok fram den blå. Og etter noen runder der så gikk det mye bedre. Tror årsaken til at hun var så skeptisk i den gule var at den var så sammentrykt at det ble “bulker” inni der. Den blå var utstrekt. Begge hadde vinkel.

Slalom og hjul var ikke noe problem. Men mangler tempo i slalomen.

En annen ting er føring. Det er det som blir den store utfordringen framover. Det går greit så lenge alt går rett framover, men å vende sånn plutselig, nei hva er det for noe? Er det ikke noe hinder rett fram så er vi vel ferdige da? Må få til det at det faktisk er meg hun skal følge, ikke la henne “tenke selv” og ta det hun har lyst på.

I dag var det bikkjer ute i hagen som ligger helt inntil banen. Flott, da fikk vi jo trent med litt forstyrrelser også :-) Vi var borte og hilste litt på dem og da var alt ok.

Det er også noe annet som viser seg å være et stort problem. I går hadde jeg med pølsebiter som belønning. Og ble ganske fortvilet da Barfi bare spyttet dem ut. Jeg hadde nemlig ikke med meg noe annet. I dag hadde jeg med meg fersk kjøtt og en godsak som jeg vet hun liker. Tror du ikke hun spyttet ut dette også? Etter en stund og hun hadde så vidt spist litt så fikk jeg forklaringen. Hun kastet det nemlig opp igjen. Barfi er jo rett og slett kvalm! Ikke rart hun ikke vil ha godsaker da. Hva gjør jeg med dette? Ikke lett å trene da når jeg ikke har belønning som fungerer. Det som er positivt er at jeg faktisk får henne med meg uten godsaker og annen belønning enn “BRA!” Men dette med bilsjuke er et stort problem! :-( Det eneste som hjelper er at hun er sliten. Etter en dag sammen med Nina og Charlie, på Glenne eller Frya så går bilturen hjem veldig bra. Men det er jo et dårlig utgangspunkt å være utslitt når vi kommer på trening. Det kommer seg litt etterhvert. Mulig jeg må gå en lang tur etter at vi har kommet fram, men før vi begynner å trene. Dette pleier vi jo å gjøre på bikkjeklubben.

Konklusjon er at det heretter bør trenes på føring og på tempo på felthindrene og slalom. Og at jeg bør ha bestemt meg på forhånd for hva vi skal trene på. Ikke bare vimse rundt på banen for å ta det litt sånn som det står fra før og litt av alt.

Vina:

Vina er jo flink hun, dette kan hun :-) Men jeg må få plukket av henne at hun bruker bommen som kjefterampe. En ting er at hun gjør det her hjemme. Hun springer nemlig opp på den og kjefter på fugler, både dem som er i nærheten og dem som kanskje kommer snart…. Vi tok en runde med ganske mange hindre og jeg syns det gikk veldig bra og helt greit tempo. Syns også tempoet i slalomen er brukbart. Det vil si at hun ikke går, men har litt bedre fart enn det. Men tempoet dabber av utover i treningen. Skal vi begynne på’n igjen så MÅ kondisen forbedres! Men egentlig så er hun jo bare med for at jeg skal ha noe å gjøre i pausene til Barfi.

Også Vina fikk hilse på bikkjene i hagen og hun oppførte seg eksemplarisk med å slikke seg i munnviken.

(bildene er gamle) 

Nå SKAL jeg vaske og resten av uka er det jobbing.