Masse bilder: Vina og Barfi har virkelig funnet tonen :-)
For at det ikke skal bli altfor langt innlegg så er det her små klikkbare bilder.
Men det varer ikke så lenge, Vina går fort lei. Så hva gjør man da? Prøver å finne noen andre å leke med så klart ;-)
Hmmm, hvem er du?
Hei vil du leke?
Kom igjen da!!
Nå tar jeg deg, hvis du ikke springer.
Jeg sa springe, ikke grave etter gull...
"Historien" fortsetter i innlegget under her.
Vina derimot hun tror hun er på jobb hele tiden hun. Her ber hun grisen holde seg unna som du ser - og hører! Er det rart matmor bruker "bondens beste venn" ??
Det er stor forskjell på Barfi og Vina i grisehuset. barfi tror de er lekekamerater og finnes ikke redd dem. Vina derimot er litt småredd grisene og som du hører bjeffer hun masse. Barfi er stille. Når det gjelder gjeting og hjelp så er Vina en klar vinner. Hun prøver i det minste å hjelpe til. Forrige dagen skulle jge flytte disse smågrisene. Vina gikk sammen med / bak meg og bjeffet som bare det og smånappet litt om det var behov for det. Barfi hva gjorde hun? Jo hun gikk foran gjengen hun og sto og så på dem, til slutt la hun seg ned midt i døra der de skulle inn. Det vil si at hun var absolutt ikke til noen hjelp, derimot så hindret hun dem i å gå framover! Men stille det er hun.
Da er årets NIHKs spesialutstilling historie. I likhet med de to foregående årene foregikk dette på Harestua skole. Her trives vi, det er ganske god plass under tak samtidig som det er åpent og god plass rundt banen også. Været hadde vi dessverre ikke med oss i år. Det var knallvær dagen før og akkurat passe dagen etter, men på vår dag? Man kan trygt si det ble vått etter hvert. Men hundene våre gjør ikke noe av regn og vi som eier en islending takler alt slags vær, ellers hadde vi ikke valgt islendinger. Men vi hadde nok alle foretrukket oppholdsvær!
Årets dommer var Helge Lie. Det var i år 41 påmeldte hunder. Av disse var det hele 17 hunder i åpen klasse tispe. Der var nær sagt selvfølgelig i overvekt av hunder som bor på Østlandet som deltok, men det kom hunder helt i fra nord til sør og vest + Sverige og Danmark også. Det ble delt ut svært mange røde sløyfer. Og en våt og kald dommer tok seg tid til å skryte av hundene som ble stilt ut, før han delte ut BIR og BIM. I følge Helge Lie så var det svært god kvalitet på hundene i ringen og at rasen er en flott rase, de har bare en feil, de bjeffer mye. Hmmmm høres dette ut som noe vi har hørt før / kjenner til? ;-)
Nå må det sies at ikke alle islendingene bjeffer like mye og mange var flinke til å jobbe med lydnivået i ringen. Kanskje enda flere skal prøve på det neste år? Men at det var islendinger og ikke minst hannhunder som møttes i ringen i åpen klasse hannhund var det ingen tvil om. De er som mannfolk flest, best å briske seg litt og si ifra at her kommer jeg ;-) Det er vel det som er så fint med å stille hundene på Spesialen, her vet vi at vi møter folk som ikke ser stygt på deg selv om hunden din bjeffer, de har nemlig hørt det før.
Hvis en ser bort i fra været så ble det en fin dag. Det er veldig morsomt å se så mange flotte islendinger samlet og hyggelig å treffe andre islandshundeeiere. Det er mange her som kun treffes på Spesialen hvert år. Det blir nesten et høydepunkt dette.
Årets BIR ble DK S PL INTCK VV06 NordJUV04 Mysla fra Danmark
BIM ble N UCH NordJV06 NordV06 Icetops Noi fra Gjerdrum
Årets BIR-valp ble Isstjernas Alva fra Rykkin
BIM-valp ble Skrindhagens Ask Grimurson fra Haslum
GRATULERER!
Tusen takk til alle som deltok, enten det var for å stille hund, se på eller arrangere. Håper alle kommer igjen neste år også. Samme sted den 21. august med Hans Åke Sperne som dommer. Han skal også lede seminaret om Islandshunden dagen etterpå. Også dette på Harestua. Her bør det være mange som deltar, det kommer til å bli veldig interressant og lærerikt. Hans Åke Sperne er en av de tre på "toppen" av iSIC og har god innsikt i rasen vår. Like bra som Sigridur og Gudrun.
Bilder fra utstillingen kan sees her
HIPP HIPP HIPP
HURRAAAAAA
GRATULERER SÅ MYE
MED DAGEN DIN GRY!!!
Kos deg masse og nyt ferien din.
Og slapp helt av JEG skal ikke gjøre noe mer
ut av dagen din enn å sende deg noen
ekstra gode tanker :-)
Heisann, må bare legge inn en kort (tror jeg...) rapport jeg også. Ser det er mye blogging jeg ikke har fått lest enda, men i morgen...
I dag har jeg vært å besøkt Nina. Vi hadde et par ting som måtte ordnes. Jeg holdt forresten på å glemme den viktigste!
Gjett hvem som var kjempeglad for dette besøket? endelig skulle Barfi få lekt så mye hun ville.
Barfi og Charlie lekte sammen på terrassen og i stua i nesten 3 timer tror jeg. Håper du rakk det du skulle Nina, jeg har som du skjønner problemer med å gå igjen når jeg først har kommet :-S Og mens disse to lekte så satt vi med to bein og koste oss med te, røyk og deilig sjokoladekake, du skulle ha vært her Gry og ikke minst prat ;-)
Vina derimot ga opp å være barnepike og prøvde å holde seg i skyggen isteden. Det var nemlig varmt! og ikke en regndråpe!!
Charlie glemte selvfølgelig ikke jobben sin, selv om han hadde besøk.
Tror det var pga varmen at disse to mye av tiden herjet i vei inne i huset. Det var nok kjørligere der. Og så fikk jo Nina litt ekstra jobb med å vaske /rydde etterpå. Hun må jo merke at hun har hatt besøk ;-)
Gir du deg snart??
Det er slitsomt å leke så mye.
Men etter noen timer så er man selvfølgelig klar for en ny tur :-)
Det er som regel slik når vi går tur, Barfi foran og Vina en del meter bak.
For dem som ikke vet det, arbeidsplassen til Nina lager verdens beste pålegg. Det er altfor godt til å legges på brødskiva, det må maules! Gjett hva jeg fikk av Nina? Namnam mmmmmmmm Tusen takk Nina!!! For alt det andre også. Jeg kommer garantert igjen :-)
Biltur/mimretur
Mens Barfi koste seg i lag med Gry og Milli, så var PE og jeg på tur. Mimretur tror jeg det er rett å kalle det. Været var ikke mye å skryte av, utrolig skiftenede med sol i det ene øyeblikket og regn i det neste. Dessverre langt i mellom øyeblikkene med sol. Bilder ble det ikke så mange av og enda færre gode bilder. Ikke så lett å få fram utsikten når det meste er gjemt i tåke eller skyer ;-)
Vi tuslet av gårde oppover i Valdres og over Filefjell. For å komme oss over til Sogn. I Lærdal ( eller rettere sagt: på vei til Lærdal) ble vi møtt av en stor overraskelse! Den smale svingete veien var ”borte”! Det var jo reine autostadaen nedover dalen. Selvfølgelig med hjelp av mange tuneller. Et minus med dette var at da fikk vi ikke sett hvordan det sto til på hjemme hos Terje. Men det er jo ikke tvil om at det er veldig behagelig å kjøre på nye veier da. Dalen har vi kjørt så mange ganger før, at om vi gikk glipp av både stavkirke og gjel var det i grunnen helt ok denne gang. Etter en kort fergetur og enda flere tuneller kom vi fram til dagens mål Leikanger. Kanskje ikke perla i Sogn, for det er vel Aurland eller er det Underdal, Erna? men ikke så langt unna ;-) Her har PE og jeg bodd i 6 år og har veldig mange gode minner herfra. At det er veldig mye som forandrer seg i løpet av 20 år er helt sikkert! Kan du skjønne det?? Mange nye tuneller som jeg allerede har nevnt, utbygging både her og der osv., men det storslåtte naturen og de flotte menneskene der, ja de finnes fortsatt :-)
Vi bodde på den lille grønne flekken midt i på den fremste eggen.
Man kan jo lure på hvorfor noen er så dumme at de flytter fra et sted med denne utsikten og naturen rundt seg... Feios heter stedet du ser nede ved fjorden.
Utsikten fra tomta vår, der vi skal bygge hytte når vi blir pensjonister og har vunnet i Lotto :-)
Dagen etter kjørte vi til Hella, tok ferga over til Vangsnes, med Fritjof den frøkne. Jeg har aldri skjønt hvorfor den står der, men keiser Wilhelm syns vel den var fin... Videre over Vikafjellet. Her har vi ikke kjørt så mange ganger tidligere fant vi ut.
Gjennom en tunell til Gudvangen. Her er det stort sett høye og bratte fjellsider, souvernirbutikk og ei fergekai. Ferga er det vel stort sett turister som benytter, alle andre bruker tunellene. Det gjorde vi også etter en kort stopp på kaia. Da kommer man til Underdal. Her har jeg ikke vært etter at tunellene åpnet så det var både litt spennende og på tide. Og ikke minst fikk jeg se geiter :-) Vel bare på avstand da. + denne.
Vi fant ut at dagen gikk så fort at vi fikk ikke tid til å besøke deg Erna :*( Men en liten tur ned i sentrum, det måtte vi jo ta. Jammen er kirken der liten, den ser nesten ut som ei dukkestue utenifra. Vi gikk ikke inn. Tilbake opp dalen, gjennom tunellen til Flåm.
Også her måtte vi nøye oss med å se opp på Vikesland. Skulle så gjerne ha kjørt oppom og hilst på verdens herligste mennesker som det er så altfor lenge siden jeg har sett. Vikesland forbindes av flere som ”det året det var så bratt” Men jeg tror det gjør noe med dem som bor der og verdens flotteste utsikt, ja det har de.
Flekken langt oppi lia her er Vikesland. Ikke lett å finne flate jorder her, men flott utsikt, herlige folk og geiter og så blir man sprek av å bo her.
Vi nøyde oss med en svingom oppom SJH isteden. Internatbygget så idet minste ut som det gjorde før i tida ;-) Ellers så er det mye som har skjedd der etter at vi gikk der.
Så var det å ta fatt på stigningene og svingene. Vi skulle kjøre over fjellet til Lærdal. Bare for å ha sagt det med en gang, vi kjørte feil vei. Alle blir fasinert av å ha kjørt i gjennom dette månelandskapet
for så komme til denne åpenbaringen av en utsikt.
Aurlandsvangen og Flåm
Men som sagt vi kjørte motsatt vei, men vi har jo vært her noen ganger før også. Nå gjorde vi det meningsløse, vi kjørte tilbake tilbake gjennom tunellen for å komme tilbake til Aurland igjen. Vi ville nemlig kjøre over fjellet, men vi hadde også bestemt oss for at vi skulle kjøre Aurland-Hol. Så derfor ble det sånn. Ikke rart dagen går fort. Så var det å kjøre oppover dalen, opp Låvisberget med denne praktfulle utsikten
og så opp til Østerbø, der de fleste som skal gå ned Aurlandsdalen starter. Vi skulle bare overnatte. Men vi fant ut at vi fikk komme tilbake snart og gå turen igjen vi også.
Neste dag skulle vi hjem. Men selvfølgelig ikke raskeste vei, neida vi kjørte innom Geilo. Her trodde jeg det var et ganske stort sted og ble noe skuffet over utvalget av butikker. Det var jo umulig å finne en fin gave til Milli der? Men overnattinssteder så det ut til å være rikelig av der. Det hadde ikke vi bruk for. Vi kjørte videre i retning av Numedalen. Hurra jeg skulle få se igjen min kjære Lågen :-) Men denne gangen skulle vi ikke til Hedrum, vi tok av i Hvittingfoss og kjørte i retning Tjøme. Vi skulle jo prøve å overtale Barfi til å bli med oss hjem til Maura. Vi unngikk faktisk Nesbyen begge veier Nøve. Og så jeg som hadde tenkt meg en tur innom Kreativ.
Som du ser så var det ikke bare Barfi som koste seg noen dager. Været ødela en del, men ellers så mimret vi oss godt gjennom mange kjente steder. Det er så godt å komme tilbake til Sogn, vi føler oss så hjemme der. Det eneste vi ikke savner derfra er veiene. konklusjonen etter denne turen er at vi må snart dra tilbake og da skal vi ha bedre tid og stoppe opp og besøke flere kjentfolk. det gleder vi oss til :-)
Flere bilder
