Jeg håper du får et alle tiders flott år med utfordringer, overraskelser, opplevelser og erfaringer av det gode slaget. Mange helt vanlige hverdager, for å kunne sette pris på de ekstra gode dagene. Ja rett og seltt et år du kan sitte å se tilbake på med glede om et års tid.
GODT NYTT ÅR!
Nok et år er historie og da er det vel på tide med litt mimring. Først en liten bildefilm. Rart at det viser seg at jeg ikke har noen bilder likevel, når jeg sitter slik, i hvert fall ikke bikkjebilder…
Hundebilder og mye turbilder.
Også dette året begynte med helseproblemer og besøk sjukehuset i Tønsberg, der vi fikk oppleve hvordan ting ikke bør fungere... Men det gikk bra det og. «Hjemmeadressen» er ikke lenger i Hedrum, nå er det Sjømannshjemmet i Stavern som besøkes i ny og ne. Der er det fint, men det er litt rart og dermed så er det også slutt med å gå turer på Liverøkollen.
På jobben så ble jo heldigvis oppsigelsene trukket tilbake, men noen endringer ble det likevel. Vi måtte flytte på oss og i stedenfor å ha utsikt til sjokoladeavdelingen i Duty Free fikk vi nå utsikt til spesialbagasjen. Noen nye rutiner ble det og ikke minst vi starter dagen 1 time tidligere. Det er tidlig å stå opp kl 3.30. Og så måtte vi lære oss svarene på en ny type spørsmål som dukket opp fra de reisende. For de tror fortsatt at vi er en informasjonsskranke og vet alt!At folk mister både fornuften og evnen til å lese når de skal ut å reise, det er nå helt sikkert.
Det ble også i år jentetur til Bø. Som resulterte i innkjøp av fargerike klær og sko, mye moro og ikke minst at Barfi ble målt ned til klasse Mellom i ag. Storcertet som vi jaktet i utstillingsringen stakk den yngre halvsøstera av med.
Vina og Barfi ble til bare Barfi. TRIST og TOMT ingen tvil om det, men nå er jeg sånn at det som er borte er borte, ferdig med det. Men jeg merker det at hver gang jeg treffer på en islandsk fårehund så ser jeg jo hvilke egenskaper den rasen har som ikke Barfi har og som jeg savner. Men Barfi har så mange andre gode egenskaper som bare hun har og vi skal ikke ha noen ny hund, sånn er det med den saken!
Jeg fant fram skia for 1. gang på sånn ca 10 år. Nå ble det med den ene korte skituren.
Jeg fant fram strikkepinnene. Også det for 1. gang på sånn ca 10 år. Den enorme produksjonen av hele FIRE sokkepar har det blitt i år.
Det ble slutt på å bruke masse tid på NIHK-saker.
Jeg fant ut hva det vil si å ha vont i ryggen. Det gikk heldigvis over.
Jeg traff Kjersti, FL-blogger og ikke minst vår mentor i geocaching.
Været, ja hva skal man si om været? Det begynte med sommer alt for tidlig. Ja for årets sommer den hadde vi på den tiden det normalt skal være vår. I juni og juli hadde vi aldri mer enn 3 dager i strekk med sol og oppholdsvær og det regnet og det regnet som det aldri har gjort før. Men i august hadde vi faktisk ei hel uke med fint vær! Høsten fortsatte like ille. Vi hadde store problemer med å få treska. Når det var vær til det så var det selvfølgelig noen andre det skulle treskes for. Men i oktober så klaffet det endelig, men det var i siste liten også for så var det regn igjen. Avlinga var elendig etter denne håpløse regnfulle sommeren. Enda godt at mesteparten av inntektene nå kommer i lønningsposen og ikke fra åkeren. Og så kom snøen allerede i slutten av oktober og nå i slutten av desember har det snødd masse.Sånn ca 1/2 m med snø var det i jula. Ja bortsett fra at kakelina satte inn de siste dagene og reduserte snøen og fikk fram holka på tunet.
Barfi og jeg dro på islandshundtreffet på Frya. Barfi er jo nesten som en islandshund må vite, så vi fikk lov til å delta sammen med alle de herlige islendingene og eierene deres. Agility sto i fokus for vår del denne helgen. Nok en gang et trivelig treff. Den gjengen er det jeg kommer savne mest med det å bare ha en lapphund.
Ikke lenge etterpå dro vi til Andebu på ag-kurs med Peter Holmberg. Også denne helgen var vi sammen med islendingene og eierne deres. Barfi er jo som nevnt nesten en islending. En kjempetrivelig helg og et veldig lærerikt og inspirerende kurs som satte fokus på akkurat hva våre hunder/rase trengte.
Barfi og jeg har vært på ganske mange ag-stevner i år. Og det går opp og ned. At vi nå går i mellom-klassen er så absolutt et pluss.Vi hadde noen gode stevner i august. Vi greide standardtida på mange løp og var nærme på resten. Og vi debuterte i kl 2 i ag i Fredrikstad. Om det var inspirasjon fra kusene på Frya og Peter eller sommerferien som gjorde susen er jeg litt usikker på. Det gikk ikke like bra utover høsten.
PE og jeg har fått en ny hobby. Det har ikke tatt helt av, men geocaching er helt klart noe som er artig og det fine er jo at det finnes cacher overalt. Ikke like mange av dem alle steder, men vel verdt å sjekke når vi er på tur. At vi ikke har logget flere enn 89 er min feil. Det har lett for å være noe annet som blir prioritert de helgene jeg har fri, ag-stevner og andre hunde-greier er jo mye viktigere....
Heller ikke noen ordentlig ferie ble det i år. Jeg fant jo plutselig ut at jeg skulle til Vågå for å sjekke om Barfi har gjeterinnstinktet inntakt. Alibiet mitt var at det faktisk var i det området det var fint vær. Så det blei noen fine dager, først litt gjeting og så turist i Vågå –Lom og jeg fikk lokket PE med på en liten fjelltur. Det var første gang vi tok med Barfi på ferie og det gikk helt fint. Ikke ble hun bilsjuk og hun oppførte seg fint på hotellet og turen forøvrig.
Turen over Valdresflya ble avsluttet med en tur opp på toppen av Bitihorn og logging av en cache der og.
Været var som sagt ikke noe å skryte av i sommer så ferieturene ble lagt der det var utsikter til bra vær. Neste tur satte vi kursen over Hardangervidda. Kjøpte moreller i Hardanger og kjørte ned til Stavanger. Det flate Jæren skulle besøkes for å sjekke om det fortsatt er flatt der og JA det er flatt på Jæren!
Høstferien på fjellet ble avlyst pga dårlig vær. Ikke mye festelig å gå i fjellet i regnvær. Men i Åndalsnes var det meldt flott vær noen dager. Så jeg satte meg på toget, tok turen over fjellet og fikk endelig gått Romsdalseggen som jeg har drømt om 1 – 2 år. Og det angrer jeg ikke på.
Junior fikk seg jobb på Det norske teatret og kunne dermed ta på seg å flytte for seg selv. Han stortrives både i jobben og leiligheten sin. Og vi har vært på teater hele to ganger i høst. Irene satte nok en gang kursen mot Østen og skal forbedre japansken sin i nærheten av Kobe og Kyoto. Denne gangen skal hun være der i 11. mnd.
Teambuildingturen med jobben i fjor ga mersmak, så vi gjentok dette i høst. Denne gangen dro vi til Reykjavik og Island. Et spennede land og område og en fantastisk gjeng å dra på tur med. Litt ekstra moro ble det siden det kun var Ann-Iren og jeg som hadde kontroll på hvor vi skulle og vi fikk full valuta ut av overraskelsesmomentet ved avvreise.
Vi har hatt flere merkedager dette året, alle er forbigått i stillhet. Kanksje vi tar et «oppsamlingshit» neste år og feirer med en eller annen reise.
Jul blei det i år og selv med bare junior, PE og meg rundt bordet på julaften. Forkjølet alle tre så det var egentlig deilig bare å slappe av i jula.
Ja så er det vel bare å begynne å trene på å skrive 2013 da. Nytt år, nye muligheter :) Kanskje treffes vi?
GODT NYTT ÅR!
Og jeg fikk til å gire henne opp mens vi ventet på vår tur. På startstreken så oppdager jeg at jeg har glemt å bytte over til ag-halsbandet, så jeg kløner fælt med å få av bandet på Barfi. Men jeg hadde fått til å gire henne opp litt og hun var veldig klar da bandet var av og vi satte i gang. Ja, så klar at hun var foran meg og hadde kurs rett mot hopp nr 3! “HER!!!!!!” Ja, da gikk det jo som det måtte gå da, det ble bråstopp og kløning for å få henne til å ta hopp 2 før 3 og så over på bommen som var nr 4. Men vi fikk faktisk opp farta igjen allerede her. Ja, så godt at det viste seg at vi fikk feltfeil. Så gikk det i fint driv ( ja det er selvfølgelig snakk om i vårt tempo..) Barfi gikk inn i den rette tunellinngang, som selvfølgelig ikke var den som lå rett fram. Vippa gikk nå i det vanlige forsiktige tempoet, der har vi MYE å gå på. Slalommen var satt opp som hinderet etter og her plasserte jeg meg vel feil sånn at Barfi var klar til å gå på pinne nr 2 ( da jeg så på resultatlista at vi hadde fått en feil, så trodde jeg det var her vi fikk den) Men hun satte opp et brukbart tempo ( ja det er fortsatt snakk om i forhold til Barfis tempo 
Da kjente jeg at jeg ble irritert på Barfi. Det tror jeg ikke har skjedd før i et løp. Stakkar, det var jo ikke hennes feil. Jeg måtte slite med å få henne inn i tunellen. Fikk en vegring på det. Fikk høre det da jeg kom i mål at jeg hadde jo ikke vist Barfi at hun skulle inn i tunellen. Jammen, jammen, hun måttte da forstå det selv?! Det var jo innlysende!! Dette satte helt tydelig en stopp på Barfi. Hun gikk veldig seint gjennom tunellen, fortsatte i rolig tempo, dermed ikke noe problem på ”problemet hinder nr 4-5” og en utrolig sein slalomm. Kom oss igjennom neste ”vegg” og så kjørte vi på. God fart og flyt resten av løpet. At det går an å kløne det til sånn??!!! På en så enkel kombinasjon og en ønskebane for oss. Jeg var veldig irritert på meg selv resten av dagen.
Hele 20 av de vi har logget ligger i Nannestad kommune + en del like utenfor kommunegrensa. Steinsgård kirke/Lima ligger forøvrig også i Nannestad. Men jeg vil si at Gåfossen 
