Dagene går..

Litt i fra meg igjen og denne gangen skal jeg holde grisene utenfor ;-)

Biri-utstillingen: Barfi og jeg er påmeldt på årets Biri-utstilling. Skrekk og gru!!! Dette har jeg overhodet ikke lyst til og dermed er vel utfallet allerede klart? Når en i tillegg vet om min manglende trening og interesse for ringtrening så sier det vel enda mer… Men det er jo 2-3 ting som gjør at jeg faktisk har meldt meg på. 1. Jeg har  jo hørt mye om at dette er en veldig trivelig utstilling. 2. Det blir morsomt å se så mange lapphunder samlet. 3. Det skal bli morsomt å se mange av dem som jeg har blitt kjent med på bloggen. 4. Greit å se hvordan ting foregår på Spesialen til Lapphundklubben. Kanskje er det noen gode tips å ta med seg til NIHKs Spesialutstilling som er 21. august?

Et av målene er å få veklset noen ord med Nøve. Skjer det, så har jeg truffet alle de som jeg blogget med til å begynne med :-) Men med standardkommentaren  etter alle utstillinger “jeg fikk nesten ikke prata med noen” så gjenstår det å se om jeg får snakka med noen. Kjenner jeg meg selv rett så blir det bare kaving og rot fra min side og ikke noe prating. Jeg er ikke fullt så overlegen som det kan virke som ;-) Har jeg flaks så har vi allerede dratt på ferie, så slipper jeg og møte opp på  utstillingen og min påmeldingsavgift blir litt sponsing av klubben :-)

Barfi er og blir verdens vakreste Lapphund :-) Så sånn sett så kan alle dere andre egentlig bare holde dere hjemme. Barfi blir nemlig BIS ;-) Men jeg er ikke like sikker på om ganglaget og gemyttet er like suverent? Og så var dettte med om dagens dommer har tatt på seg de samme brillene som meg da…. Neida, mitt mål for utstillingen,  i tillegg til å plage livet av både meg selv og Barfi, er å oppnå ei blå sløyfe. At Barfi er ei rasetypisk jente er godt nok for meg :-) Og så har jeg et par andre drømmer, men de er så usaklige at de skal jeg holde for meg selv ;-)

Fredag: Vi har vært i Hedrum i helgen og nok en gang tok Nina og Charlie seg tid til å bruke noen timer sammen med oss. Det er alltid koselig. Takk for besøket!

Og med topp vær også så hadde i hvert jeg jeg det helt topp! :-) Det er egentlig ikke så mye å si annet enn at vi hadde det koselig :-) Det er bare å slå fast at Barfi har vokst seg forbi lekealderen. Hun har sluttet å mase på Vina om leking også. Men jeg tror de hadde det fint sammen alle tre likevel. Selv om Charlie ikke fikk leke så mye som han nok ønsket så fikk han springe og bruke energi og så tok han seg tid til å prate med meg i steden :-) De sprang i vei oppover mot Moa og så var det litt springing og leking der oppe, men også mye “deilig å slappe av”. 

Under en av  lekerundene så syntes plutselig Barfi veeeldig synd på seg selv. Vet ikke hva som skjedde, men Barfi påsto hun fikk vondt i beinet. Og nåde Charlie som trodde hun ville leke mere med han “er du dum eller!?!?”  Men beinet ble fort bra igjen, det var bare pingla Barfi som dukket opp ;-) Og jeg fikk nok et bevis på at Mine fineste boller gjør noe med både 4- og 2-beinte? Nina fikk full oppmerksomhet :-)

Jeg spurte pappa litt om Moa. Han sa han husket at det var to søstre som bodde der. Han mente de hadde ei ku og noen sauer og de levde nok av å jobbe / strikke for andre. Pappa er født i 1915 så det er leeeeenge siden det var folk der.

Jammen hadde ikke Nina kontroll på tevanene mine også. Tusen takk  for grasshoppene Nina! Det blir besøk på Sinclair i løpet av sommeren. Jeg lurer på, er det den samme butikken som der jeg kjøpte kilten min for 100 år siden? Ja bortsett fra at den har flytta på seg, mon tro? Det vil i så fall være utrolig!

Hva skjer egentlig i Lapphundklubben? Når en ser på hjemmesiden så får jeg inntrykk av at der er det en del motseninger eller dårlig komminikasjon for tiden. Dumt! Men det går seg nok til igjen =) Men jeg som var så sikker på at Gry var valgt inn i valgkomiteen? I følge hjemmesiden så stemmer ikke det.

HURRA! NIHK har fått inn noe i Hundesport :-) Ikke ofte vi er å finne der. Det må vi ta litt tak i :-) Og det bør Lapphundklubben også.

Og så er det bare å slå fast, livet er fullt av overraskelser. Dessverre er ikke alle like hyggelige :-(

TUSEN TAKK!

Nøff, grynt og iiiiik

Her kommer to filmer fra grisehuset. Jeg har ikke lagt på musikk ganske enkelt fordi jeg syns det er litt morsomt å høre på “praten” til grisene. Ikke alt kommer fra filmstjernene, en del er fra nabobingene. Grisene har “et rikt språk” ;-)

Jeg har fortsatt ikke greid å filme det slik jeg ønsket, men nå er det for seint å gjøre noe med det.

Og her er grisene litt eldre og du ser mye mer av Barfi og til slutt noen nysgjerrige grisunger som akkurat som alle andre bruker munnen til å undersøke med :-)

Og når jeg først er i gang så må jeg  jo ha med denne ;-)

“Grisen står og hyler. Den skal ikkje slaktas men hyler likevel” Det er heeeelt riktig ;-)

Og så noen bilder:

Det er noe eget ved de som har mye brunfarge på seg :-)

Griser er nysgjerrige!

Legger ved en link til et gammelt album med grisebilder også.

NÅ skal det bli slutt på grisepratet ;-) - trur eg…..

Griseprat og Landbrukshalvtime

Dette blir nok veldig likt noe som ble skrevet  om ei barnevakt i fjor og med et stort innslag av landbrukshalvtimen tror jeg. Men jeg blir så fasinert av å se på Barfi, så jeg må bare skrive litt om det en gang til ;-)

Nå er vi akkurat ferdig med grisingene for denne gang og…. Barfi er ikke spesielt ivrig på å være med i grisehuset og som kjent så er hun fortsatt ikke særlig glad i å kjøre bil. Så når jeg skal gå i grisehuset så blir hun stående ved huset for å sjekke hvor jeg går. Hun følger jo ikke frivillig med om det viser seg at jeg skal gå til bilen.  MEN nå som første purke hadde grisa, hva skjer ved neste stell? Jo Barfi springer foran meg mot grisehuset. Hun skal inn og sjekke hvordan det går med grisene. Og hvis jeg går inn i en binge der det er grisunger og lokker igjen døra sånn at Barfi ikkke får følge med, ja da reiser hun seg opp med frambeina på bingekanten for å se hva som skjer. Og står døra oppe så går hun inn får å se og snuse.

Barfi følger med

Men helt trygg er hun ikke så hun holder seg som regel inntil meg og ser fra meg til grisungene og til meg igjen.  Det er så morsomt å se på henne. Jeg får nesten følelse av at hun har litt morsinnstinkter og vil passe på grisungene. Jeg tenkte jeg skulle prøve å få tatt bilder og filmet henne, men det er ikke så lett, for hun holder seg som sagt tett inntil meg. Og når hun er sånn at det hadde vært fint å filme så er selvfølgelig jeg opptatt med andre ting.

Jeg syns interessen hennes gikk litt raskere over denne gang, så hun har ikke vært så¨ivrig nå på slutten. Men det er fortsatt spennende å snuse, spesielt på de nyfødte, vaske dem litt og løfter jeg dem opp sånn at de gir lyd i fra seg, ja da må hun sjekke! Vina er mer redd dem og tenker egentlig bare mat. mmmmm det følger jo med så mye deilig snadder på sånne fødsler ;-) Denne gangen har også Barfi oppdaget det og har blitt opptatt av å smake på papir jeg har brukt til å tørke de nyfødte grisene med osv.  Jeg er så imponert over hvor rolige purkene er. De bryr seg ikke om at Barfi kommer inn i bingen. Ja de bryr seg ikke engang  selv om hun er nesten oppi mattroa deres. Flinke damene mine det :-) Eller egentlig er det jo dem som er “sinte” og passer på ungene sine som er de beste mødrene, men det har stort sett blitt avlet vekk. jeg har fått juling av ei sånn ei en gang og det er litt kjedelig å kanskje ikke kunne gå inn i bingen og stelle med grisungene. Men at det var ei utrolig flink mor er det ingen tvil om.  Og vi beholdt henne, men tok noen forholdsregler.

Barfi er litt skeptisk for purka har nettopp snust litt på halen hennes.

Også denne gangen ble det født mer enn nok grisunger. Og så jeg som syns brunsten var så dårlig denne gangen? Det å stå over en brunst og å tabbe meg ut med å slakte konsulenten 1/2 år for tidlig, det gjør noe med brunsten. Men det er bare å konkludere med at purkene, sæddosene og Tove er et godt team ;-) Ingen fikk færre enn 14 unger og ei fikk 22! + noen døde her og der. Og selv om purkene skal ha 14 spener så er det sjelden mer enn 12 som fungerer. Da sier det seg selv at 22 er GALSKAP. Greit at noen får mange, for da kan jeg flytte noen over til dem som har  fått få. Men de siste puljene er det ingen som har hatt ledig kapasitet. Det er bare sånn “hjeeeelp, nå får du ikke lov til å føde flere unger!” Og ekstra ille er det når 2 av purkene,  uff det er 1/4 det, har dårlige jur og burde vært slaktet ut etter 1. kull. Ja den ene skulle aldri vært solgt i det hele tatt og det irriterer meg grenseløst. “Oppdrettere” (det heter ikke det) av purker garanterer at de har 14 spener når de selger dem. Og når det da viser seg at den kun har 10 og det er den beste delen av juret som er borte,  ja da er det lov til å bli sur. Men ingenting å gjøre med det når jeg ikke oppdaget det med engang.

Er det ingen som skal grise snart?

Det minker litt på ungene, noe ved min hjelp og resten ved hjelp av purka eller rett og slett fordi de ikke greier å få nok mat. Har alle purkene 12 unger hver seg om 5 uker så er jeg veldig fornøyd :-) Nå driver jeg og gir de litt elektrolytt og grisegodt der det trengs mest i håp om at det hjelper dem med å greie seg. Elektrolytten er ganske lett å få dem til å ta, men den gir ikke så mye næring. Grisegodt (melkeerstatning) er det merkelig nok vanskeligere å få dem til å drikke. Men har de først fått smaken så kaster de seg over det.

Min før omtalte kollega/nabo som studerer til veterinær var med å så på den ene grisingen. Må jo sørge for at disse studentene får litt praksis på orn’tli dyr også ;-)  A-C skal forresten ha skryt hun, hun har nemlig vært rundt på bygda for å være med på fødsler.Hun kommed  den vanlige kommentaren: “så stooooore de er” purkene altså. Grisungene er veldig små ved siden av purka. I tillegg så fant hun ut at det å være gris må være perfekt når man skal føde. Tenk å kunne sove seg igjennom hele fødeselen :-)  Hun fortalte at det er kun grisen og kamel, hval og mennesker (husker ikke helt)  av pattedyra som ikke slikker ungene når de blir født.

Jeg skal se om jeg får satt sammen filmingen min til noe brukabart og kanskje få inn noen brukbare bilder. Det kommer i så fall i et nytt innlegg seinere.

Her kommer det noen bilder av 2 av purkene.  Det første bildet har noen av dere sett i testen min, men jeg syns det var så stilig så det blir med her ;)

Hamburgerbrød er namminamminam!!! :-)

Forøvrig så er dette en litt rar, trist og uvirkelig dag. Og arbeidslysten er enda dårligere enn vanlig. Jeg går egentlig bare og venter på beskjed om at nå er det….

trening 15. juni + bilder

Her er noen (eeeeh mange :-/) bilder fra treningen. Pass på å velg kun 1 sek visning, da blir det nesten som sakte film istedenfor veeeeldig mange like bilder ;-) Irene og jeg tok en tur på Himles for å ta en kjapp trening. Vina er med for at hun kan gå en runde mens Barfi hviler mellom to økter. Vi begynte med hjulet på stor høyde. I følge Helge Himles fiosofi så begynner vi med det vanskeligste. Vi lærte (skulle ha lært) hjulet før hoppet. For går hjulet bra så blir hopp kjempeenkelt. Likeså lærte vi den blå tunellen før den gule. Bikkjer synes vist at blått er litt skummelt. Og det vet jeg at noen i klubben fikk merke på et stevne. De hadde nemlig bare trent på røde tuneller og pølser og på banen var det en blå :-( Og Helge har også som praksis at vi alltid har 12 pinner i slalomen, allerede fra første gang. Fordi han mener at det første de lærer, det er det de husker. Og vi skulle begynne med å gå "på feil side" for det er det alltid i konkurranser. Like godt å lære seg til det med en gang. Og siden jeg først er inne på treningsfilosofi ;-) Tren 4 ganger på hvert hinder. 2 føringer på den ene sida og så to føringer på den andre sida. Hjulet var ikke noe problem det :-) I hvert fall ikke så lenge jeg står på andre siden og kaller på Barfi. Da jeg prøvde å springe "sammen med" Barfi så gikk hun rundt eller på siden av hjulet. Jeg sliter med det samme på hoppet også. Vippa gikk ikke så verst den heller. Hun går helt greit opp på vippa og godt over midten, men så begynner hun å krype/sette seg eller legge seg. Det er litt skummelt skjønner du... Og ut på enden der syns hun godt hun kan bli sittende, for da slipper hun jo å gå den på nytt ;-) Så gikk vi over på hopp og med pølse som en avslutning. Det blir nesten en belønning det. Pølse er moro :-) Hopp, hopp, pølse. Litt seigt å få henne over første hoppet. Jeg måtte stå og kalle henne til meg, men så var det greit å springe sammen med henne neste hopp og pølse. Du kan se på bildene at høyden er ikke noe problem. Kort sagt en helt grei trening. Gleden over agility er fortsatt ikke på topp og farten er heller rolig / forsiktig. Men mine fineste boller som belønning, gjør underverker :-))) Problemer er bare at det er en del to-beinte som også liker denne belønningen, så de blir fort borte.

Trening 14. juni

Tror jeg skal lage en treningsdagbok. Så ser du et innlegg med tittelen trening + dato så er det sannsynligvis veldig kjedelig og ingen grunn til å lese det. Men veldig  greit for meg ha forå kunne gå tilbake for å se.

I dag var vi på Himles først og fremst for å få målebrev. Som ventet så var Barfi Stor. Jeg hadde foretrukket at hun kunne gå i Mellom, men samtidig så hadde det vært kjedelig om hun målte under 43 cm siden rasestandard er 44 +/- 3 (men 41 og 42 er jo innefor rasestandard da..). Jeg lærte noe nytt i dag :-) Jeg trodde at Vina kommer til å gå i Stor om det skulle bli aktuelt å gå med henne igjen.  Men da sier dommeren at har du et målebrev etter at bikkja er fylt 24 mnd så er det det som gjelder, og ikke sånn som jeg trodde at de skal ha et nytt målebrev hvert år. Det betyr at Vina er mellom, punktum finale og ferdig med den saken. Hun har til og med  2!! Jeg trodde som sagt det måtte fornyes hvert år.

Treningen i dag ble ikke helt som forventet. Det var mange der i dag, det var jeg klar over, men det var alt fra oss to helt ferske til noen fra Stovner som jo er “proffe” og en del av dem fra det andre kurset. Så jeg følte meg litt bortkommen og følte meg veldig usikker på når det var min tur. Jeg må bli bedre kjent eller få inn litt bedre struktur før sånt blir vellykka for min del. Men bortsett fra det så var jeg veldig fornøyd da jeg dro hjem :-) Fordi:

Barfi bjeffer og drar når hun ser andre bikkjer, så starten var ikke bra. Men så tok jeg med meg Barfi og satte meg sammen med de andre og der var det også en del andre bikkjer. Og Barfi oppførte seg nesten eksemplarisk :-) Viste masse dempende signaler og “hilste pent” på en sheltie. Og var stort sett opptatt av å se på meg i håp om å få enda en godbit. Dette er virkelig en trening hun behøver. Flinke jenta mi :-) AG-trening ble det lite av, men den var vellykka :-) Barfi hoppet nemlig gjennom hjulet og på stor høyde! Og vippa gikk også ganske bra. Hun gikk helt frivillig opp på den og helt opp til toppen. Vi trener på at hun skal gå helt fram til feltet før hun stopper og ikke på midten. Hun er fortsatt tydelig skeptisk der på toppen, men det var kjempeframgang fra forrige gang. At hun setter seg automatisk på feltet på bommen var visst ikke direkte overførbart til mønet, men det var også det eneste som ikke var bra i dag.  Så jeg er storfornøyd med dagens trening :-) Hvis det ikke er grising i morgentidlig så skal vi ta en tur opp og trene litt bedre  da.