Høsttur i Nes

Nøve hadde ferie, jeg hadde frihelg og værvarselet var ikke så verst, så jeg satte turen oppover mot Nes i Dyrsku’n-helga. Godt utpå dagen  var jeg på plass og vi satte kursen mot Imlan.

og vandret av sted i retning Rustastølen.

Et område perfekt for min kondis. Nesten ikke oppoverbakker og likevel er vi på fjellet og utsikt mot enda mere fjell og daler.

Og om en ikke er fornøyd med det så er det  bare å gå i den andre retningen for å sette kursen mot Hallingnatten 1314 moh. Også det er en “snill tur” selv om Hallingnatten er den høyeste toppen i Nes.

Men vi satte altså kursen i retning noen uloggede cacher.Her på Skrivarfjell logget jeg den andre cachen for dagen. Men det blåste friskt så vi logget og gikk raskt videre.

Noen meter ned fra toppen fant vi oss en ganske lun plass og matpakka kunne tas frem.

Og så bar det videre mot en ny cache.

Også her var det flott utsikt.

Jeg traff virkelig blink denne helgen , med tanke på høstfarger i fjellet.

Hele fargepaletten var tatt i bruk

Vi satte kursen tilbake mot bilen igjen. Det begynte å skye til så den siste cachen jeg manglet i område fikk bare ligge. Men om man vil så får man gått en fin runde fra topp til topp uten de store bratte bakkene og med 7 cacher på turen. Vi "resten av runden" i 2016

Vi fikk ei lita regnskur på veien tilbake til Imlan, men langt i fra nok til å bli våte.

Imlan.

Lørdag var det meldt mye vind så vi valgte en tur i et lunere område. I Vassfaret er det alltid fint så Strøsdammen ble utgangspunktet denne dagen.

Det er en fin merket sti nedover langs elva.

Strøselva

Sist jeg gikk denne turen så var det en helt fantastisk grønnfarge. Denne dagen var fargen også fantastisk, men nå en gul-gylden farge.

Nede ved Suluvann var det på tide med pause. Vi satte oss på benken ved Suluvasshytta.

Og ikke lenge etter titta sola fram.

Det er så mange idylliske plasser og sammen med dette turfølge så blir det jo alltid en flott og trivelig tur.

Det var så fint. Det er vel en grunn til at det heter Vassfaret. Vann og elver ligger på rekke og rad.


Bringen speilet seg i Suluvann.

Det skal være en cache i Dreparhølen også, men jeg fant den ikke sist jeg var her og nå gadd jeg ikke å se etter den, siden jeg er ganske sikker på at den er forsvunnet. Jeg har vært på noen turer i Hallingdal sammen med Nøve etter hvert, men i tillegg til turen til Trollfossen så er det vel bare turen mellom Strøsdammen og Dreparhølen jeg har gått mer enn en gang. Det sier noe om mengden av fine turer i området og at Nøve er flink til å variere på turene jeg får være med på.



Vi avsto fra å teste ut vadestedet og valgte heller å gå tilbake samme veien som vi kom.

Det er viktig å kose seg på tur og ved Suluvasshytta er det så fint at det ble en stopp på tilbakeveien også. Gutta-boys lurte på om det ikke var noe ekstra å få snart.

Tassen på stein. Et vanlig syn. En nydelig og flott tur, bare en ting som manglet – Barfi.

Greit å vite

Tilbake ved Strøsdammen og bilen.

Gode Nalle.

Hver sin utkikkspost.


Den nyeste gutten i huset.

Ute på beite gikk disse to.

Søndag var det meldt regnvær utover dagen og jeg kunne tenke meg å dra nedover litt tidlig. Så da ble det en rolig morgen og så tok vi turen til Bjørneparken. Der vi så på de fleste dyra.


Tror vi hadde veldig flaks, for de tre ulvene satt like ved gjerdet da vi kom opp for å se etter om vi så dem. Selv om det var lenge til fôringstiden deres.



Denne staselige hjorten lurte på om Nøve kanskje hadde noe snadder på lur.

Nå begynner jeg å bli litt utrygg på elgen "vår” som går rundt her. Det er flere som sier den har angrepet dem. Men enn så lenge satser jeg på at den ikke bryr seg om Barfi og meg når vi treffer den i skauen. Men så nær som denne elgen tror jeg ikke vi skal prøve å gå.
Dette ble nok en super trivelig helg sammen med gjengen på Bergheim. Vi hadde flaks med været. Turene ble knallfine og selskapet får jo ikke blitt bedre. Og endelig fikk jeg virkelig sett fjellet i knallfine høstfarger. Det er vakkert, det er ikke så mye mer å si om det
Mer om denne helgen i fine ord og bilder finner du på bloggen til Nøve

Cachetur rundt Gjerdrumsgjermenningen og litt om Barfi

Det var ikke bare bare å bli kvitt denne haltinga på Barfi. 

Så vi tok en ny tur til både Turid og dyrlegen. Nå ble det tatt røntgen-bilder. De var helt fine. Ikke noe tegn til forkalkninger eller noe annet galt. 

Derimot så mente dyrlegen at det var en betennelse der bicepsen er festet, eller noe sånt. 3 uker med medisin og ro skulle prøves. 

Ikke nok med det, men plutselig har det begynt å minke på klørne til Barfi også. Men bortsett fra den første så ser det ikke ut til at hun plages av det. Men det er ikke helt godt å si hvordan den saken utvikler seg.

Nalle kunne ikke helt tro at Barfi ikke var med meg til Bergheim, så han måtte dobbeltsjekke at hun ikke hadde gjemt seg.

Nå er de tre ukene gått og Barfi virker helt fin igjen. Endelig kunne jeg ha henne med meg på tur igjen :)

Etter litt om og men bestemte jeg meg for en ny tur på Romeriksåsen. Også denne gangen kjørte jeg mot Storøyungen, men stoppet litt før jeg kom så langt. Jeg fulgte en gammel setersti så langt den gikk og bushet videre mot Midtelva.

Jeg kom litt for langt ned så jeg måtte gå en lite omvei for å komme meg rundt 

og inn på stien og brua som fikk meg over elva som går mellom Kirkebygjermenningen og Gjerdrumsgjermenningen. Og her ble dagens første cache logget.

Her er det så fint. I dette vannet går grensen mellom Gjerdrum, Nittedal og Nannestad.

Den ene perlen etter den andre. Da er det moro å være på cachetur, når de ligger langs slike stier.

Det går vei helt opp til enden av Gjerdrumsgjermenningen. Der er det gapahuk og telt. Og tydeligvis et populært sted for skoleklasser. Det var mange kanoer på vannet, unger som syklet med terrengsykler og brente bål. Og jammen kom det ikke enda en klasse da jeg forlot stedet.

De har restaurert disse steinkistedemningene det siste året og har tappet ned vannet.

Nå var de ferdig og endelig har det kommet godt med regn så nå er vannkrisen over.

Høstfargene har ikke helt tatt over enda. Selv om det var litt grått da jeg dro hjemmefra så dukket sola snart fram. Og når det i tillegg var 15-18 grader så var det helt perfekt. 

Etter et stykke på grusvei stakk vi inn på stien igjen og gikk mot Myrgruvefossen.

Her er det også veldig fint. Så dagens andre pause tok vi her. 

 Det er ikke så rare fossen, men det bruser nå hvitt i elva likevel.

 Nå var det slutt på vann langs stien. Vi gikk innom noen gamle setervanger. 

Og langs Gjerimåsan. Den myra er rett og slett diger!

Det var fint å gå og Barfi var glad for å være med på tur igjen. Og det aller beste er at hun ser helt fin ut dagene etter turen også :)

Sånn ca 10-11 km gikk vi og 16 cacher i alt ble logget. Jeg syns dette ble en fin rundtur. Og det er som sagt veldig fint mad alle vanna på Romeriksåsen, nå som de har fylt seg opp igjen. 

Caching på Totenåsen

Siden jeg skulle jobbe i helgen hadde jeg fri på torsdag og fredag. Torsdag så det ut til å bli mye bra vær, men med mye vind. Jeg ville på tur, men var veldig i tvil om hvor jeg skulle dra. Den forholdsvis nypubliserte cachen vant. Men jeg ville bruke et annet utgangspunkt enn det som er meningen for denne cachen. Jeg ville ta den fra "min" side av åsen som vil si fra Skrukkelia.

Jeg kjørte opp til et sted som heter Dalen. Her parkerte vi forrige gang vi cachet oppi her. Den gang var vi på jakt etter spor etter den gang det var glassverk i Hurdal. Nå skulle jeg derimot i en annen retning og fulgte Driftsleder E.Lundbergsveg et stykke før jeg dro meg oppover lia. Jeg var forberedt på at det kom til å bli en bratt tur, og det hadde jeg helt rett i. Men jeg sparte altså ganske mye kjøring. Og litt trim og slit har jeg jo slettes ikke vondt av.

Jeg kom meg endelig opp og det flatet ut. Jeg fant meg selvfølgelig noen myrer og et lite tjern. Nå fant jeg ut litt seinere at der behøvde jeg slettes ikke ha vært. Jeg bommet nemlig en del på retningen. Begynte å surre en del og gjorde turen en del lenger enn det som var nødvendig. Men jeg kom meg omsider på riktig retning 

og vel framme ved gz fant jeg både denne lille hula / tunellen her og selve cachen enkelt. Cachebeskrivelsen var sørgelig mangelfull så jeg lurer veldig på hva det har vært for noe her. Det er ikke så langt fra der de tok ut kvarts til glassverket, men jeg vet ikke om det har noen sammenheng med det. For i Glassberget ser du jo kvartsen på lang avstand.

Siden cachen ble publisert for ca. 10 dager siden så velger jeg å tro at jeg var den første, selv om det sto en hilsen i loggboka allerede.

Etter å ha logget så fortsatte jeg litt innover åsen til stedet CO hadde foreslått å ta en kafferast. Jeg har logget en del av Co's cacher og nesten alle har vært lagt til fine steder. 

Jeg må nok si at jeg ble litt skuffet denne gang. Utsikten var som den ofte er i dette området. Og vannet som ikke ligger så veldig langt unna så jeg ikke noe til.

På tilbake veien fikk jeg "besøk" av en elg som hadde det travelt. Ellers så traff jeg ingen på turen. Det var selvfølgelig bratt å gå ned igjen også, men jeg valgte en litt annen rute og traff på en gammel vei nederst i lia.

Cachen ligger sånn ca der 4-tallet står, mens den sløyfen mellom 2 og 3 kunne jeg godt ha spart meg ;)

Etter å ha kommet meg ned på veien igjen fortsatte jeg videre oppover i retning Lygna. Jeg oppdaget at det var lagt ut en del cacher langs Totenåsstien. Så jeg tenkte jeg skulle begynne litt på den serien. 

Jeg hadde jo planen om å gå denne turen i fjor så jeg har sett litt på kartet og hadde en mistanke om at det er ganske bratt et stykke her og. Og det stemte. En lang og bratt nedoverbakke var det som møtte meg her. 

Og så litt mer normalt terreng. Og så var det jammen meg oppover igjen.

Før jeg kom fram til belønningen det var å komme fram hit til Haketjernet og dagens siste cachefunn. 

Jeg var kun nr. to som hadde logget denne cachen, så det var nok flere som syntes det ble slitsomt med en ny oppoverbakke her.

Her kunne jeg slå meg ned for å spise mer av matpakka mi, for her var det fint. det hang til og med kokekar og sag her for den som ville ta seg tid til å lage bål. Til det blåste det for mye til. Det begynte også å li mot kveld så jeg hadde ikke helt roa på meg til å nyte stedet og roen så lenge. 

Og ikke minst så visste jeg hva jeg hadde i vente. Den lange bratte nedoverbakken skulle nå gås i motsatt retning. Og jeg skulle helst komme meg til bilen før det ble mørkt. Det gikk, men joda det ble en del pustepauser underveis.En eller annen gang skal jeg gå hele Totenåsstien, men da skal jeg kun gå en vei og sørge for at noen møter meg ved Mjøsa. Kanskje jeg en gang i framtiden burde prøve å gå fra Tæruddalen (Skedsmo) opp Romeriksåsen, over til Lygna og så Totenåsstien over til Mjøsa? Det hadde sikkert vært litt stas.

Alt i alt ble det tilbakelagt ca. 15 km og hele 5 cacher ble logget.

Jeg skal selvfølgelig blogge om den fine turen til Hallingdal forrige helg også, men det tar litt tid å velge ut bilder....

Villmarksgenseren med en liten personlig vri.

Som nevnt i dette innlegget så har jeg hatt et prosjekt med å bruke opp restegarn etter genseren jeg strikket i fjor.

Det er vel bare å slå fast at det mislykkes totalt. Jeg ser ikke bort i fra at jeg har mer garn igjen nå enn da jeg begynte på prosjektet...

I tillegg til denne genseren. Villmarksgenseren med litt personlig vri.  Bortsett fra at det er en del tråder som skal festes, så er den etter en lang pause i vår og sommer endelig ferdig. 

Siden jeg syns garnet klør litt vel mye så valgte jeg en annen løsning i halsen enn det oppskriften sier. Litt mer åpen.  En kant som jeg bruker en del. Veldig enkel og ganske fin syns jeg. Men jeg ser at jeg burde ha strikket noen omganger til med det brune garnet i halsen først. For øvrig er jeg egentlig godt fornøyd. Hadde jeg visst at det ikke gikk mer garn til poteavtrykkene så hadde jeg kanskje brukt en av de andre fargene, men det ble ikke så dumt med denne fargen heller. Det jeg liker best er det lyse feltet sammen med potene.

I og med at jeg brukte et tynnere garn enn det son sto i oppskriften så ble det litt triksing og miksing. Jeg brukte oppskriften til Afmæli-genseren, mens fellingen måtte tas litt på sparket for å få mønsterborden til å passe inn. For øvrig syns jeg det ble akkurat passe. Med vilje så strikket jeg den litt lenger både i erme og bol enn den andre.

Slik skulle villmarksgenseren altså sett ut ;)

Så var det å finne ut hva jeg skal bruke restegarnet til da....