Mens en del av dere storkoste dere sammen med Nøve og Nalle på lørdag, så liknet jeg bare mer og mer på ei drukna katte samtidig som en del av grisehuset ble ganske så reint og fint. På søndag fylte vi bilen med div bikkjeutstyr og satte nesa mot Hedrum. Bikkjene oppførte seg merkelig eksemplarisk denne dagen. De lå stort sett rett ut på stuegolvet og maste ikke hverken om det ene eller andre. ?? Det spørs om bilturen tok på.
På mandagsettermiddagen tok vi turen ned til Hagaveien. Der bor nemlig Nina og Charlie. Jeg var veldig spent på hvordan Vina og Barfi kom til å oppføre seg. Vi hørte Charlie der han "satt fast inne i huset" og Vina sa klart i fra hva hun mente om den frekkasen. Men da Charlie kom ut og Vina slapp ut av bilen så snuste hun litt på Charlie og så var alt greit, denne karen var det da ikke noe å bry seg med? :-) Barfi som sist hun besøkte Charlie, mente at her er det jeg som bestemmer, i dag var det: jippi en jeg kan leke med! Vi tuslet av sted, Barfi og Charli i ivrig lek, Vina dannet baktroppen og lot ungdommene styre på for seg selv. Men innimellom måtte hu forsiktig beskjed til Charlie om at : vær forsiktig med lillesøstra mi. Og jeg som hadde forventet masse bjeffing spesielt av Vina ble nesten lamslått, Vina bjeffet ikke i det hele tatt!?!? Det er flinke godjenta mi det :-)
Alle tre gikk etter hvert løse i langliner. Og langliner er en flott oppfinnelse, men når bikkjene leker sammen så blir det fort litt virvar av liner som surrer seg sammen. Nina hadde full jobb med å holde orden på linene.
Vakre Charlie viser fram området sitt.
Vi gikk ikke så langt siden det begynte å regne. Og bare for å ha sagt det, det har blitt så fint hos Nina! Og hun hadde laget en knallgod Nøve-sjokoladekake :-) Hit kommer jeg gjerne igjen ;-)
Barfi og Charlie fortsatte leken inne. Jeg tror ikke de hadde pause fra leken sin i det hele tatt fra Barfi slapp ut av bilen til vi dro hjem igjen. Barfi hadde det rett og slett supermoro sammen med Charlie. Inne våknet Vina litt til liv igjen, og Nina fikk en høylytt demonstrasjomn på støynivået til Vina. Vina måtte nemlig stadig vekk komme med noen formaninger til de to ungdommene som ikke greide å roe seg.
Voff! Barfi se og oppfør deg som folk!
Voff! Charlie vær snill med søstra mi, husk hun er bare halvparten så stor som deg, eeeeh halvparten så gammel som deg tror jeg heller jeg skal si.
Voff! Ro dere ned, vi er inne!
Vina benytter sjansen til å utforske litt.
Sitter vi fint nok til å få belønning nå???
Ååååh Nina, du er så snill og god, du må få et smellkyss midt på truten!
Skal dere dere se på hagen uten oss??
Nei, vær så snill Vina, ikke lær Charlie dette! Vina hadde selvfølgelig ikke noe problem med å hoppe opp hit. Hun er da en islending.
Jeg kan ta meg jobb som vakthund her også jeg.
Hagefotograferinga bør jeg overlate til Nina, men, men... Jeg er så glad i denne fossen. En sånn ønsker jeg meg også!
Takk for en flott ettermiddag Nina og Charlie, vi storkoste oss alle 4!!
Det var to slitne bikkjer vi hadde med oss hjem. Men tro det eller ei, etter en time rett ut på gulvet så var Vina klar for en skautur og jammen ble ikke Barfi med også.
Det blir tatt lite bilder for tiden, dette av Vina er et gammelt. Vina røyter som bare det nå for tiden. Jeg tror aldri jeg har sett henne så snau før. Hun har mistet all underulla, spesielt på ryggen og nå står visst dekkpelsen også for tur. Pelsen til Barfi er fortsatt like lang, tjukk og god. Nå etter alt regnværet så er den faktisk blitt ekstra mjuk og god. Kan det være en hentydning til at jeg bør begynne å bade bikkjene våre? Eller kanskje heller at jeg ikke behøver det? Det år'nær sæ jo helt a sæ sjæl :-) :-)(det ordner seg helt av seg selv)
Dette bildet ble tatt forrige dagen. Vi skiftet ut et vindu og Barfi måtte jo passe på.
En dag så satt PE inne i bingen til rånen vår for å "prate" litt med han og gav han et eple . Rånen er en av dem som ikke er så glad i grøntfôr, brød er mye bedre. Døra sto oppe og Barfi benyttet sjansen til å "hjelpe" til. Hun snuste på eplet og snuste på rånen både her og der. Før hun plutselig tok eplet og sprang ut. Barfi = en liten tjuvradd??
Jeg har lenge hatt planer om å gjemme meg for Barfi når vi går på tur, men det er jo ikke så lett. For det første er det bandtvang og når jeg "glemmer" det, så holder hun seg stort sett i nærheten uansett. I hvert fall er hun rett i nærheten innen jeg har greid å gjemme meg. Noe jeg da faktisk ikke greier, for å være korrekt. Men nå har jeg endelig lykkes et par ganger. Det er litt morsomt å høre Barfi komme gallopperende først forbi der jeg står og så snur hun for å så å galloppere tilbake der jeg står og den lange tunga hennes henger nesten nede på knea.
Det har blitt lite hjernetrim på Barfi i det siste, så jeg fant ut at nå var det på tide å gjøre noe med det. Jeg tok med meg Irene og Barfi på låven, nå skulle vi begynne å lære inn noen agilityhindre. Det burde være grei hjernetrim. Vi begynte med den lille, snart utslitte, tunnellen. Nei, hun skulle da ikke igjennom den! Så vi trykket den i sammen, ikke lett med sånne leketunneller i nylon. Så den ble bare 40 cm lang, litt kort, men som sagt ikke lett å få til det en ønsker. En sto med Barfi i den ene enden og en med pølsebit i handa i den andre enden. Barfi hadde ikke noe valg, så hun gikk igjennom. Og nam, hun fikk pølse. Nytt forsøk, denne gangen var tunnellen 2 m lang. Ikke noe problem, det var jo pølse i andre enden :-)) Gjorde dette noen ganger før vi fant fram den nye tunnellen som er 5-6 m lang. Ikke noe problem her heller, nå var det jo tilogmed tubeost i andre enden :-) :-) Men et problem var det. Vina vet nemlig også veldig godt at det er belønning i andre enden av tunnellen. Og Vina forsto allerede da vi gikk i retning av låven, hva vi skulle gjøre. Hvordan er det mulig? Så hun var selvfølgelig med og konkurrerte med Barfi om hvem som kom i gjennom tunnellen først. I den lange tunnellen så gikk de enkelte ganger side om side inni der. Så nå har Barfi forstått at tunnellen er morsom. Da var det på tide å gå et nytt steg. Bommen. Med tubeosten under nesa så gikk jo det også som en drøm. Her holdt vi henne i band også da, sånn at hun ikke skulle risikere å falle ned. Også her lagde Vina litt komplikasjoner, med noen førstemann-over tendenser. Men her er det ikke plass å gå side om side. Irene er godt opplært og sørget for å stoppe treninga vår. En viktig lærdom er å stoppe "mens leken er god". Så etter en perfekt tur over bommen, så var det stopp i følge Irene. Dermed ble det bare 3 turer over den. Vi får prøve igjen snart. Det er forresten alltid slik at Vina dukker opp så fort jeg gir Barfi en eller annen kommando.
I går da jeg kom hjem fra jobben, så møtte jeg Irene som gikk tur med Barfi og Vina. Jeg stoppet og Vina hoppet med den største selvfølge inn i bilen. Mye bedre å kjøre bil enn gå tur ;-) Barfi prøvde å holde litt avstand. Så Irene og Barfi fortsatte turen, mens Vina satt så stolt og fornøyd i forsetet og så ut av frontruta de 400 m vi hadde igjen av veien hjem.
