Flystyrten ved Katnosa

 Lørdag 1. august-26

Ny tur i Nordmarka, denne gang fra en annen kant og uten sykkel til hjelp.

Jeg kjørte inn til Store Sindera og så var det bare å følge stien til Sinner-dammen og videre ned til Spålen

Mot nordenden av Spålen

Det er ikke vanskelig å finne fine overnattings-/ pause-plasser langs med Spålen

Men det var altfor tidlig å ta pause her, selv om stien går langs med vannet et godt stykke. 

Før den skrår innover i skauen 

i retning Finnerudseter. Her har de et prosjekt med å få tilbake det biologiske mangfoldet som det var på slåtteteigene før.

Også på Finnerudseter. Stien jeg har gått til nå fram hit har jeg gått tidligere, bare motsatt vei.

Nå hadde jeg som mål å fortsette videre mot Katnosa. Stien var så bred at jeg begynte å lure på om det hadde vært vei fram til setra, men den ble til en vanlig sti der skiløypa og stien skilte lag etter et par km.

Nå sneiet stien nesten borti vannkanten på Katnosa og jeg var sulten, så her ble det en god matpause

Rett over vannet ligger det som tidligere var Katnosa gård, sannsynligvis opprinnelig et finnebruk. Det står et sted at det har vært 80 da innmark her. Jeg ble overrasket over at det er så mange bolighus på plassen. De siste fastboende flyttet derfra i 1990, nå leies det ut som fritidsboliger. 

Jeg måtte videre og bl.a. krysse Spålselva

 

Etter litt mer opp og ned-gåing så er jeg framme ved Katnosa-dammen som var målet mitt for dagen.

Men siden det ligger en cache bare 700 meter unna, så måtte jeg nesten fortsette litt til. Jeg vet jo ikke om jeg kommer tilbake hit. Stien videre gikk oppe på muren som er bygd opp på grunn av tømmerfløtinga. 

3. februar 1956 den 20 år gamle Arne Wilhelm Nordberg fra Oslo da hans Republic F-84G Thunderjet styrtet i skogen vest for Storløken under Kanosa-demningen. Han var ute på øvelsesflygning. Hva som var årsaken til styrten har man ikke fått noe klart svar på. Under den kalde krigen mellom 1950 og 1972 omkom 161 piloter i forbindelse med farlige og ekstreme øvelser. Norge lå i frontlinjen som jorde at det ble rustet opp med våpen-hjelp fra USA (info er hentet fra cache-beskrivelsen )

Noen få fly-deler ligger her fortsatt. Arne Wilhelm Norberg var en aktiv speider og det var kamerater i speidertroppen som har fått satt opp minnesmerket.

Så var det å gå tilbake til Katnos-dammen. På DNT-hytta var det som forventet flere gjester som satt ute og jeg droppet bilder derfra.

Jeg gikk litt videre og satte meg ned her for en ny pause. Må jo nyte det å være her i midten eller i indrefileten av Nordmarka om du vil. Akkurat her hadde Barfi og jeg også matpause da vi var på telttur i Nordmarka i 2019 Da kom vi fra den andre kanten, fra Sandungen og fortsatte videre  på østsiden av vannet.

Men siden jeg ikke skulle overnatte denne gangen så var det på bare å begynne å gå tilbake mot bilen. Fagerlisetra har sett sine bedre dager.

Men sommerfuglene var veldig fornøyde. Det var mange av dem her i blomsterenga.

Jeg burde jo egentlig ha badet, her var det til og med sandstrand. 

Jeg gikk samme vei tilbake mot Finnerudsetera. Fin bru over Spålselva

Da jeg kom til Finnerudseter så gikk jeg nå ned til Spålen og demningen der. Sola skinte fortsatt. Det var perfekt turvær denne dagen. Jeg tipper på 15-20 grader. Ute i sola så blåste det litt sånn at solskinnet ikke ble for varmt og inne i skauen var det lett skygge

Men nå kom det litt mer skyer, uten at det gjorde noe. Jeg tok min siste pause her før jeg fortsatt å gå. Nå gikk jeg en annen sti som gikk på den andre sida av Spålshøgda og dermed ikke langs vannkanten av Spålen

Etter en stund kom jeg til en av Kjentmannspostene i 2024-2026-heftet. "Slippsted Odd"

Under krigen var det stor trafikk i Katnosa-Spålen området. Milorg D-13 etablerte en egen base i området på slutten av krigen. 100 mann ble innlosjert på 8 setre, plasser og koier i området. Det ble tatt imot slipp på myra nord for Finnerudseter, ved Grønntjern og ved Tvetjernputten på Brentebråtåsen vest for Fagerliseter

Jeg ser at det står at Katnosa gård også ble brukt. 

Jeg gikk forbi Finnvannet

Her lå disse og passet på.

Stien gikk til Finnstad. Det så ut som det var kommet enda en eller to nye trefigurer der, men det var så mange folk som satt ute at det ble ingen bilder derfra.

Nå tok jeg korteste veien mot bilen og det betyr grusvei. Jeg angret litt på at jeg ikke gikk stien ned til Spålen igjen, for selv om veien er raskere og lettere å gå, det var til og med masse nedoverbakke, så er det verre for beina å gå der. Men jeg gikk i det minste igjennom Nordmarksporeten

En fin tur, i perfekt turvær, mange fine og idylliske steder og  mye av turen på ukjente stier. Alt i alt 21 km og det merket jeg godt på slutten, selv om det var en forholdsvis flat/ lett kupert tur. Jeg hadde hatt lyst til å litt videre sørover fra Spåls-demningen sånn at jeg hadde fått med meg Huldretjern og Butleren også, men det var ikke tjangs til det på denne dagen. Det er nok sykkel eller overnatting som må til.

Men jeg vært en tur langs Katnosa og er veldig fornøyd med det.