En rolig start på året - januar 2024

 Ganske utrolig, men nå er allerede en måned av 2024 historie. Her er det ikke mye som har skjedd denne måneden så jeg får ta med det bittelille jeg har.

Det føles som at det har vært mye vær i januar. Snø, kaldt, mildvær, snøstorm, regn, sol. Ja det er vel egentlig bare torden og sommervarme som mangler. Vi har fortsatt bra med snø.

28 kuldegrader er vel det kaldeste vi har hatt. Og ja det er kaldt, men også litt greit å kunne "skryte av" at vi har hatt en del dager med skikkelig vinter, syns jeg. Ja, så lenge det ikke blir for mange slike dager og at vi har snø som isolerer. Vannrør som fryser er ikke noe jeg ønsker.

Jeg måtte jo ut og kjenne på kulda. Godt kledd så syns jeg det ikke var noe spesielt kaldt. Men litt kalde kinn ble det jo.

Katten syns det ikke er noen grunn til å gå ut i kulda.

Det har blitt dårlig med turer, det har vært en del "lufteturer" rundt bygda, bare for å bruke kroppen litt, men det er det ikke noe å blogge om. Jeg tok meg en trugetur for å gå opp den andre "lufteturen" min, den som går nede i skauen. Heldigvis var det meste av turen allerede tråkket opp, så jeg slapp lett unna, men den blir litt bredere med truger. Selv om det altså egentlig var en enkel tur så ble jeg helt utslitt. Ikke mye imponerende.

Jeg gikk den fram og tilbake og rett før det var meldt mildvær og så kulde. Så jeg tenkte at dette skulle bli bra. Men så gikk det jo ikke mage dagene før "snøstormen" kom, så jeg har ikke gått der etterpå. 

Jeg googlet meg fram til en juksemåte for å løse reverse-wherigo-cacher. Så da var det å gå i gang med å legge puslespill. Både PE og jeg har brukt veldig mange timer på det nå i januar. 

Nå er Geo-arten Skiløpern omgjort til korrekte koordinater. Da er det bare å vente på at det skal bli sommerføre i Nordmarka. Så vil det vise seg hvor mange av de 81 cachene vi kommer til å logge. Jeg hadde jo ønsket at flere av dem lå langs stier nedover i Nordmarka nord. Alt for mange av dem ligger langs veier, syns jeg. Men det er sikkert fint der rundt Mylla.

Og så er det litt irriterende at ganske mange av dem som faktisk ligger langs stien krever stang for å bli fisket ned. Jeg blir jo aldri fornøyd ;)

Ellers så går ukene mine slik: jobbe, hvile sove, trene, hvile, sove, jobbe, hvile, sove. Altså ikke mye å blogge om. Jeg får si som min gode kollega som dessverre har måttet kaste inn håndkle og så seg nødt til å sluttet, hun sier at hennes jobb nå er trening. Jeg får si at min deltidsjobb er trening. 

Det var en trist dag da Lise var innom for å lever inn ID-kortet sitt. Men alt blir bedre med litt kake

Jeg har litt hjelpemidler i kjelleren som  jeg prøver å bruke 2-3 av dagene jeg ikke jobber. Nå kan man gjøre mange styrkeøvelser hjemme uten så alle treningsapparater som finnes på treningssentrene. 

En ryggsekk med med en del kilo oppi kan brukes til mye f.eks. Men jeg skal ikke skryte på meg at jeg er kjempeivrig på de styrkeøvelsene som visstnok er veldig viktig.

Nytt av året er en romaskin. Jeg venter fortsatt på at jeg skal kjenne at treningen bringer litt resultater. At jeg kjenner at kondisen blir bedre og at jeg blir sterkere. Nå testet jeg skiene mine forrige kvelden. Konklusjonen var nedslående, den treningen min har visst ikke vært mye verdt... 

Det kjøres opp flotte skiløyper rundt her, men det er jo ikke akkurat de mest idylliske løypene, så jeg får se om jeg kjører opp på åsen snart. Kanskje det blir noe å blogge om og.