Cachetur på grensa mellom Nes og Sør-Odal. Eievarden og Garsjøberget.

 Det har vært mye jobbing og lite turgåing i det siste. På tirsdag var det på høy tid å komme seg av sted igjen. Siden det har vært enda mindre med caching i det siste så ville jeg på en cachetur. Jeg peilet meg ut en runde i nærheten av Funnefoss. 

Jeg parkerte ved Seterstøa stasjon før jeg krysset veien og fant stistart. Det viste seg at Ti-på-topp også hadde en av turene sine her. 

Hmmm, et lite forvarsel?

Uansett så er det morsomt med slike skilt.

Enda mer skeptisk til hva som ventet meg ;)

Joda det var en del oppover, men ikke noe stort problem. I hvert fall ikke når det stadig var stopp for å lete og logge cacher. 

Et par-tre steder var det også litt utsikt. Her var det god utsikt ned på Glomma og Funnefoss.

Dette var målet på turen. Eievarden. Ikke så mye å skryte av verken toppen eller varden. Men det var laget til med sitteplass og utsikten var jo ganske bra. Det var bare litt over 1 km opp hit.

Men det  var heldigvis sti videre sånn at det ble en litt lengre runde ut av det. Terrenget var fint å gå i med variasjon av opp- og nedoverbakke og ganske flatt, slik som her. 

Og mye åpen fin furuskau. Turen var på ca 6 km og 16 cacher som var enkle og finne fordelt utover hele turen.

Denne turen tok ikke så lang tid så jeg bestemte meg for å ta en ekstra tur. Jeg hadde peilet meg ut et enkelt mål med 3 cacher som altfor få har logget. Så da var det  bare å kjøre opp mot Finnholt. Den veien har vi kjørt noen ganger før for å cache. Men nå skulle jeg altså ikke drive med bilcaching, selv om det fortsatt er 5 cacher igjen langs denne veien, jeg skulle selvfølgelig gå.

Også her begynte det med en lang oppoverbakke, men resten av turen var grei å gå og plutselig var jeg framme ved

branntårnet på Garsjøberget.

Etter at cachen var funnet og signert var det bare å komme seg opp på toppen av tårnet.

Litt uvant at det er bygget i betong.

Og der var jeg på toppen. Det var sikkert innbilning, men det kjentes ut som det svaiet litt i vinden.

Utsikten var stor. Her så man langt til alle kanter.

Grankledde åser så lang man kan se. Hele godseier Stangs rike eller "Måru så måru" sitt rike. 

Etter å ha sett litt på utsikten så måtte selvfølgelig hytta inspiseres.

Det fristet nesten å tenne opp i ovnen

og så bli her ei natt.

Men jeg nøyde meg med å ta meg en liten matpause. 

Lese litt i hytteboka. Der var det samlet litt historie. Bl.a etterlysning etter en kikkert som tyskerne hadde tatt i en razzia under krigen. 

Måtte nesten ta en sefie.

Så var det å komme seg ned igjen og tilbake til bilen. Det var bare 1,6 km en vei.

Det ble ikke så mange kilometere tilbakelagt, været var skyet, men ganske mildt, så jeg hadde altfor mye klær på meg. Alt i alt logget jeg 22 cacher og det er lenge siden jeg har logget såpass mange på en dag tror jeg. Nå har jeg logget 390 cacher, inkludert lab-runder, så langt i år, så da må jeg vel i hvert fall logge ti til før året er omme.

Fra tjern til tjern

 Fredag var det tid for en tur igjen.

Det er fint her ved Mylla dam, selv om sola gjemte seg bak skyene denne morgenen.

Dette er et av utgangspunktene for Nordmarka nord.

For å komme meg dit jeg ville så måtte denne lia forseres og den er bratt! Så alle bekymringer om at jeg hadde med for lite klær ble raskt byttet ut med at her var det bare å putte klærne ned i sekken.

Men utsikten er det ingen ting å si på når en først kommer seg opp.

I oktober i fjor gikk jeg nøyaktig samme vei og det blir akkurat de samme bildene som da, bare med forskjellen at i fjor var det solskinn i bildene.

Det blir heldigvis flatere terreng å gå i ganske fort. Men det er fortsatt mye vindfall og toppbrekk som ligger i veien som gjør det litt kronglete å gå innimellom. 

Sola var der over skyene et sted, mens nede i dalen lå tåka. Etter å ha fulgt den blåmerkede stien litt forbi Bislingsætra så skrådde jeg nedover lia for å komme til to cacher. Etter å ha logget dem fortsatte jeg til

Hulderputten

Dette var dagens hovedmål for turen. Jeg lot nemlig cacher styre hvor jeg skulle gå på denne turen. Og nå var det den siste i en serie på 10 tjern som skulle finnes. Og  nå var det bare dette tjernet jeg manglet. Hulderputten lå ganske kronglete til, spør du meg. I hvert fall ble det det med det veivalget jeg tok. Etter å ha logget en cache ved Svartbekkhytta så ble det over en km med bushing og jeg tok absolutt ikke det beste veivalget. Jeg rotet meg inn i et bratt og tett område før jeg måtte komme meg bratt oppover igjen. 

Jeg fant fram, cachen ble logget og siste tall til bonus-cachen var i boks. Da var det på tide med en pause. Sola holdt seg fortsatt gjemt så det var bare å kle på seg og vottene fra Nøve var gode å ha. Etter pausen var det bare å fortsette å gå oppover.

Vel oppe på Fjellsjøhøgda 660 moh vant sola endelig over skyene. Her var det ganske åpent og fortsatt litt spor etter trig-punktet som hadde stått her tidligere.

Etter at cachen på Fjellsjøhøgda var logget var det å gå i retning Svartbekktjernet. Nesten tilbake til der jeg hadde vært tidligere på dagen.

Svartbekktjernet.

Dette var et fint tjern med masse myr rundt.

Grønntjernet

Men jeg skulle til enda et tjern. Så etter å ha vært ved Svartbekktjernet så gikk jeg videre til Grønntjernet. Sola står ikke så høyt på himmelen lenger. Det har vært en del gåing i myr og blaut myr denne dagen.  Et kort stykke til nå så er jeg framme ved

 

Slipplassen Jan, der det fortsatt kan ses minner etter fallskjermslipp. 

Nå er det slutt på bushinga. Nå skal jeg følge vei og merket sti resten av turen. Og resten av turen gikk jeg også i fjor.

Det er kjekt med slike kul-turorienterings-poster med litt info.

Et lite gløtt av Gjerdingen før jeg begynner å gå nordover / på tilbaketuren.

Jeg trives best på merkede stier.

Selv om det er mye myr og gjørme der også.

Her krysser Formo-løypa. Skiløypa har fått navnet til minne om Ivar Formo

Så kom jeg fram til dagens andre mål. Ålsjøen/ Åssjøen. 

Da jeg var her i fjor var både sola og Barfi på plass. Her var det så fint at jeg tenkte at det burde jo vært en cache her. Det viste det seg jo at det faktisk var, nemlig bonus-cachen til Tjern2-serien.

Etter at bonus-cachen var logget ble det en kort pause her ved hytteveggen.

Sola går skrekkelig tidlig ned nå for tiden og det var på tide å komme seg tilbake til bilen. Det var fortsatt 3 km igjen før jeg var der. Denne gangen rakk jeg ikke fram før det var mørkt, selv om jeg var ved bilen i17-tiden. Jeg hadde vært forutseende nok, for en gangs skyld og tatt med meg lykt. Så det gikk bra det og.

Ca 16 km tilbakelagt på tur og 7 cacher logget. Jeg var innom 3 tjern + Ålsjøen som er for stort til å kalles tjern og så må jeg jo ta med Mylla det blir 5 tjern/vann i alt det. Selv om fokuset denne gangen var å få logget cachene i området så ble det en fin tur dette også. Det ble mye bushing, noe som jeg egentlig ikke er så glad i. Jeg var ganske våt og kald på føttene siden jeg glemte å ta på gamasjene.  Men ellers var det fint å gå. Dette var nok den siste turen i Nordmarka dette året. Det tok meg "bare" 6 år å fullføre denne cache-serien ;) Og jeg er bare den 12. som har logget bonus-cachen. 

Paradishaugen og Nysetergruvene. Endelig en tur på Romeriksåsen.

 Kombinasjon av finvær og ledige fridager har ikke vært så god i det siste, så det har vært dårlig med turgåing. Da værmeldingen varslet mye sol på mandag, snø på tirsdag og jeg hadde fri denne mandagen, ja da måtte jeg bare komme meg ut på tur.

Jeg kom meg som vanlig litt sent av sted så da gikk jeg for et turområde i nærheten. Bilen ble parkert som så ofte før på Brovoll og for første gang siden skiene ble pakket bort i vår skulle jeg nå gå tur på Romeriksåsen. Fy skam, det er jo nesten pinlig at jeg ikke har vært på tur på Romeriksåsen denne sommeren. Men jeg har altså prioritert å bli litt kjent med Nordmarka i sommer. 

Jeg hadde en plan for turen som jeg var veldig usikker på om kom til å fungere. Jeg liker som kjent å følge stier på turene mine, nå hadde jeg lagt opp til delvis å finne fram selv. Begynnelsen av turen var i hvert fall grei, det var bare å følge veien og et stykke der jeg alltid sliter med å finne stien, 

før jeg var framme ved utløpet av Flåtatjernet og restene etter saga som en gang sto der. Så var det bare å følge stien over til Langvatnet. Jeg gikk forbi en jeger som satt på post. Han våknet da jeg trampende forbi. Jeg glemmer at det er elgjakt og i motsetning til jegeren så hadde jeg ikke noe fargesprakende på meg.

Langvatnet. Her gikk jeg på ski en kald januardag.

Nå gikk jeg den andre veien, til nordenden av vannet. Jeg hadde sett på kartet at jeg måtte over en ganske bred elv/bekk og var skeptisk til om det var mulig. Hvis ikke måtte jeg gå tilbake og følge kanten / åsen langs hele Langvatnet. Det ville forlenge turen veldig. Det gikk en sti langs vannet så jeg tenkte at den måtte jo føre til noe?

Jeg ble veldig glad da jeg så at her var det ikke noe problem å komme seg over.

Stien videre gikk derimot ikke dit jeg skulle. Det var veldig mye toppbrekk i vinter og det er ikke alltid like enkelt å komme seg fram i skauen denne sommeren.

Etter en kort stund ble jeg møtt av en "vegg". Jeg hadde nemlig tenkt meg opp på Paradishaugen. Og det viste seg at fra den retningen jeg kom så var denne åsen veldig bratt. En titt på kartet sa at hvis jeg fulgte dalen til en av endene av åsen så burde det være grei skuring å komme seg opp. MEN jeg gadd jo selvfølgelig ikke det! Så lenge det er grønt så er det mulig å finne seg en vei opp, ikke sant? Og jada, det gikk helt fint å komme seg opp. Det var jo bare å unngå å gå akkurat der det var stupbratt fjell.

Etter hvert så ble det litt utsikt utover Langvatnet også.

Endelig var jeg på toppen. Her var faktisk utsikten av de bedre. Bortsett fra noen få trær så var det god utsikt mot Brovoll, ja, jeg så at bilen min fortsatt var på plass, Romeriksåsen og andre åser rundt videre.

Det var kommet en ny cache her oppe på Paradishaugen som jeg selvfølgelig måtte finne. Det var lettere sagt enn gjort. Mobilen min greide ikke å bestemme seg så jeg endte opp med å sjekke hvert bidige tre på hele toppen opptil flere ganger, men selvfølgelig ikke det riktige treet. Jeg var nær ved å gi opp, men det gikk jo ikke, for jeg tviler på at jeg går hit flere ganger. Heldigvis fant jeg den til slutt.  Da kunne jeg sette meg ned for å nyte utsikten, finværet og litt av nista mi.

  

Så var det på tide å komme seg videre. Nå gikk jeg den veien cacheeier hadde tenkt seg at man skal gå, nemlig åsen på langs og ned på veien mot Nysetera. Man kunne selvfølgelig gjøre denne turen mye kortere og enklere enn det jeg gjorde. Nå som jeg var så nære, ville jeg gjøre alvor av å lete etter de to cachene som er lagt ut ved Nysetergruvene.

Så da gikk jeg i den retningen. Fortsatt godt oppe på åsen, men med utsikt ned i bygda.

Her var det tydelige spor etter gruvedrift. Det var tidligere flere gruver i området rundt Grua, bl.a Norges eldste jerngruve. Her på Nysetera var det sink de utvant. 

Litt av dagbruddet.

Gruvedriften foregikk her i Nysetergruvene fra 1888 til 1927

Tydelige tipphauger og anlegg.

Midtre stoll hadde også sin cache.

Her så det fristende ut å ta seg en tur innover. Kanskje jeg skal bli med på en guidet omvisning en gang. Det ser ut til at de skal ha Halloween-tur ved gruven...

Utenfor lå disse som jeg antar er rester av malmtønner som fraktet sinkmalmen i taubane ned til vaskeriet.

Enda en gruveåpning.

Litt info om gruvedriften.

Etter at cachene var logget så fulgte jeg en blåmerket sti tilbake langs åsen i retning Korsvatnet. Her var det brukbar utsikt ned til Langvatnet.

Det var begynt å skye litt mer til så sola varmet ikke like mye lenger. Her på Korsvatnet hadde isen så vidt begynt å legge seg. Det ble selvfølgelig en pause ved Korsvatnet. Her er det nemlig veldig fint.

Så var det bare å manne seg opp til resten av turen tilbake til bilen. 

En god del km på vei. Joda, det er jo enkelt å gå langs veien, men du og du så kjedelig og når den i tillegg er ganske "nypukka" så er den ikke fullt så enkel å gå heller. Nå har det kommet enda en cache i området, men jeg vet ikke helt om det frister å gå tilbake. Neste år...

Det ble en fin rundtur på 15-16 km. Men jeg bør finne meg en snarvei til gjennom skauen sånn at det ikke blir så mye gåing på vei. 

3 cacher ble logget og da var det 1 1/2 mnd. siden sist jeg logget en cache. Cachingen min går litt i rykk og napp kan en si... Jeg var veldig ivrig i vår og så har det vært mer fokus på fine turer i sommer og høst.