Bjørke - Hallingviki - Ny ferie i Vassfaret

 Søndag / dag 4

Foto: Inger Synøve Natten

Denne gjengen har bodd noen dager på Bjørke i Vassfaret. Stua er 200 år gammel, i hvert fall 1. etasje,  og er lite forandret.

Bjørke har ikke den samme fine beliggenheten som Skrukkefyllhaugen ( syns jeg), men det var artig å overnatte i dette gamle huset. Tømmervegger, vedfyring, knaking i vegger og knirkete dører, stearinlys som lyskilde og masse historie i veggene.

Selv om det var en gammel vedkomfyr på kjøkkenet så var det enklere å bruke propan til matlagingen.

Det var rikelig med sengeplasser, men det endte med at to av oss la madrasser på gulvet og sov sammen med bikkjene. Det var nemlig litt trangt å ha bikkjene i senga ;)

Bikkjene led ingen nød.

Morgenkos til både Barfi og Tølle.

Noen mente at vi hadde behov for en skikkelig solid frokost denne morgenen før vi pakket oss ut og gikk på ny tur.

Nei, det ble ingen tur på Nevlingkollen denne dagen.

Vi nøyde oss med en snill tur. Med litt slitne i legger og lår og ønske om å komme oss hjemover før det ble kveld så sto vi over alt som het bratte bakker. Vi gikk isteden stien mellom Bjørke og Skrukkefyllhaugen som Berte pleide å gå da hun var lita jente. 

Etter en god stund var vi framme ved Skrukkefyllhaugen.

Der satt Petter og Doffen og ventet på oss. De hadde tatt snarveien.

Nede ved utløpet av Skrukkefylla.

Før vi gikk videre til Greineløken og retning Hallingviki.

Lundisene er helt rå på å spise bær. De rett og slett rensker bærrisa for blåbær og krekling.

Siste plassen Berte Skrukkefyllhaugen bodde i Vassfaret var i Hallingviki. Stua er helt borte, mens stallen er et sørgelig syn.

Det flotte været vi hadde hatt var gått over til lettskyet. Nevlingkollen ser fortsatt like uvennlig ut.

Vi tok oss en liten pause mens bikkjene lekte litt. Ja ikke Barfi da, noen har forstått at hvile er viktig.

Det var på tide å innse at denne helgen snart var over så vi tuslet tilbake samme vei.

Tilbake til Bjørke og rømmegrøt.

Viktig å ikke bli sultne på bilturen hjem.

Vi ryddet oss ut og innså at nå var denne helgen over. Det var 4 dager (for min del) med trivelig selskap, flott vær, fine turer og helt utrolig flotte høstfarger i fjellet. Kan det bli bedre?

Vi sa takk for oss til Bjørke og kjørte hver til vårt alle tre. Man skal ikke se bort ifra at det blir en ny tur neste år. Nå ei uke etterpå sies det at det har kommet snø på fjellet.

Beskrivelse av resten av ferien:

Del 3 - Måsevegen og Nevlingkollen

Del 2 - Hansesprang og Storausttjern

Del 1 - Veslefjell

Måsevegen og Nevlingkollen - Ny ferie i Vassfaret

 Lørdag / dag 3

Foto: Inger Synøve Natten
At det går an å være så heldige med været og klaff med å treffe høstfargene så perfekt som vi gjorde denne helgen :)

Lørdag skinte sola og værmeldingen var lovende. Bjørn kom en tur, så nå var vi fire stykker som var klar for fjelltur. 

Nå ville vi teste ut Måsåvegen.

Det var bare å stålsette seg, for det kom til å bli nok en bratt og slitsom tur. Skal du komme deg opp på fjellet i denne delen av Vassfaret så er det visst ingen vei utenom å gå en km eller to rett oppover. Nå har jeg gått opp eller ned Ruggstien, Hangen, Hansesprang, Måsåvegen, Dølavegen fra Vassfarplassen, til Festningen og Bertevegen til Veneli. Alle bortsett fra Bertevegen har vært ekstremt bratte stier for en som meg. Så skal man opp på fjellet her så er det bare å begynne å "klatre".

Vi skulle ikke "bare gå" Måsåvegen, neida vi hadde selvfølgelig mål om å komme oss opp på en fjelltopp også. Nemlig denne, Nevlingkollen. Den ser jo ikke akkurat enkel å bestige...

Endelig var vi ferdig med den verste stigningen.

Vi hadde helt klart fortjent både litt mat og hvil.

Kartet måtte sjekkes.

Vi fortsatte å gå og kunne endelig se ned på Fjellvatnet og se fram til noen meter med å gå i nedoverbakke.

Petter fikk det plutselig for seg at det var tid for å teste ut temperaturen i vannet.

Barfi syns denne badingen er noe stort tull, så da Petter nøyde seg med å stikke beina ned i vannet fikk han en stjerne i boka.

Man kommer ikke opp på en topp ved å gå nedoverbakke så vi begynte å gå oppover lia igjen fra Fjellvatnet.

Nesten oppe på toppen så fikk vi flott utsikt over Aurdalsfjorden og fjella på den andre siden igjen. 

Målet vårt, Nevlingskollen ligger til venstre for vannet her. Faktisk ligger det lavere enn der vi står nå. Men vi må først gå nedover for så å gå opp igjen. Ikke så langt unna, men det vil ta en stund og det vil koste en del krefter i de allerede slitne beina våre. Det er rart hvor snill denne kollen ser ut fra denne kanten. Det er jo rett ned / opp om vi ser den fra en annen kant.

En kikk på klokka gjør at vi bestemmer oss for at vi får spare Nevlingkollen til en annen gang. Vi setter oss ned her og finner fram matpakka og varm drikke. Det var en sånn flott dag, nesten vindstille var det også, selv her oppe på toppen.

Bikkjene syns de også har fortjent litt sjokoladekake til dessert...

Foto: Inger Synøve Natten

Etter en god og lang pause blir det obligatoriske gruppebildet tatt

før vi tusler tilbake i retning Fjellvatnet og Dølavegen. Her var det fint og lett å gå overalt.

Det blir nok en gang mange fotostopp i håp om å greie å fange de vakre høstfargene.

Tenk deg hele fjellet farget i oransje og rødt. 

Lundehund på stein har blitt et begrep. Her med en lapphund og en nesten lundehund i bakgrunn.

Høstfarger og ei Fjelldronning.

Så var vi nede ved Fjellbekken og Dølavegen. Den skulle vi følge ned til Vassfarplassen. Jeg har gått denne vegen/ stien en gang tidligere, da oppover og jeg husker jeg syns den var utrolig bratt og lang. Og nå noen år etter så har jeg fortsatt samme oppfatning. Selv om jeg nå gikk nedover. 

Flatehogst har i hvert fall den fordelen at det gir mulighet for utsikt. Her ned på Nevlingen.

Tølle og Tassen må beundre utsikten de og.

Sånn ca 10 dager etter forrige besøk var vi nede ved Vassfarplassen igjen. Det var godt å komme ned på sånn noenlunde flat vei igjen. Det å gå nedover er faktisk like ille som å gå oppover noen ganger. Det gledelige er at selv om jeg godt kjente hvor knærne mine var så er de ikke vonde sånn som jeg opplevde for noen år siden. Hurra, jeg kan friskmelde de :)

Turfølget var allerede i gang med å vurdere om vi skulle prøve oss på den korteste veien opp til Nevlingkollen neste gang.

Etter ca 3 km med vandring på vei var vi framme ved bilen og kunne kjøre tilbake til Bjørke like før det ble mørkt. 

Det ble en flott tur på ca 12 km.

Flere innlegg fra denne ferien:

Del 1 - Veslefjell

Del 2- Hansesprang og Storausttjern