23. september 2020

Veslefjell - Ny ferie i Vassfaret


Nå er fjellet på sitt vakreste. Flotte farger over alt. Snakk om å ha flaks. Jeg hadde min siste ferieuke og Yr meldte om flott vær. Dermed var det ingen tvil, jeg skulle tilbringe slutten av ferien min i Vassfaret.

Torsdag formiddag var jeg på plass i Vassfaret og begynte med å krysse utløpet av Skrukkefylla. I kke mange meterne fra der vi var uka før. 

Nå skulle jeg gå Berte-vegen til Veneli. Stien Berte Skrukkefyllhaugen gikk når hun hadde noen ærend i Flå.


Vi fulgte stien opp Styggedalen.

Milorg holdt til i Vassfaret og en stor stein med minneplate lå rett ved stien.

Jeg regner med at denne myra var en av slipplassene.

Oppe på Veneli er det en kultursti med flere info-skilt. I tillegg til villmarka så er bjørnen noe av det som gjør Vassfaret så spesielt.

Likeså historien om Berte Skrukkefyllhaugens liv.

Her begynte det å bli flott utsikt over Vassfaret.

Bjødnahaugen 848 moh var en flott pauseplass med god utsikt og infoskilt.

Vi fortsatt videre oppover mot Veslefjell. Og utsikten ble bare bedre og bedre.

Og høstfargene begynte å vise seg sammen med utsikt til fjellområdene rundt.

Oppe på Veslefjell var det god utsikt over nesten hele Vassfardalen. Aurdalsfjorden, Fjellområde med Hestehøgda der vi gikk tur forrige uke, Bjørke der jeg skulle overnatte kan skimtes og området jeg skal gå neste dag.

Nevlingkollen, Nevlingen, Bringen. 

Beviset på at jeg har vært på toppen. Veslefjell er ikke noe stort fjell, men utsikten er som sagt veldig god. Hestjuvnatten stikker opp i horisonten nesten uansett hvor vi er. Veldig greit med en sånn topp som skiller seg ut. Da greier til og med jeg å kjenne den igjen.
Været var knallfint og vi hadde god tid. Så det ble en lang og god pause her. Nede i dalen er det ikke engang mobildekning, så det kan være greit å sjekke ut nyheter, værvarsel og sende noen meldinger mens en har litt kontaktmuligheter også. Denne helgen var Brafi også med. Veldig godt med litt selskap på turen. Og Barfi var i fin form.

Jeg har etter hvert gått i mange områder og topper rundt her, men det er fortsatt mange steder eg ikke har vært, f.eks Raudfjell som stikker opp i midten her.

Jeg skulle gjerne fortsatt videre på disse toppene, men fant ut at det var fornuftig å ha det til gode. Her nede var det helt vindstille og sola skinte fra skyfri himmel noe som gjorde det godt og varmt.

Jeg rotet litt rundt på myra før jeg fant stien jeg skulle følge ned. 

Det er godt kartet stemmer med terrenget så jeg fant stien etter hvert.



Stien i retning Hallingvika var fin å gå. Åpent furuskau og en del myr. 


Og når skauen er hogd så blir det plutselig god utsikt igjen. Nevlingkollen ruver med sine stupbratte sider. En gang skal jeg ut på kanten der.

Så var vi nede ved Hallingviki og Aurdalsfjorden.

Og tilbake til oset mellom Skrukkefylla og Greineløken.

Ruten vi gikk

Så var det å innlosjere seg på Bjørke der vi skulle bo denne helgen. Denne torsdagkvelden skulle vi ha hele stedet for oss selv, Barfi og jeg.

Vi kunne nyte morgenfreden mens vi ventet på at turfølget vårt skulle dukke opp.

Denne gangen dukket det opp et nytt bekjentskap for min del. Jeg var litt spent på denne karen fra feil side av Folda. Ville han være enig i hvordan man skal kose seg på tur? Altså ikke gå så himla fort, ta mange pauser, spesielt i oppoverbakkene og ta mange og lange spisepauser??













2 kommentarer:

  1. Haha, så koselig. Bjørke innfridde.
    Håper du ikke savna freden og roen?

    SvarSlett