Hansesprang og Storausttjern - Ny ferie i Vassfaret

 Fredag / dag 2

Etter hvert så var både Nøve med Tassen og Tølle og Petter med Doffen på plass på Bjørke. I 13-tiden var vi klare for å komme oss ut på tur i retning Hansesprang. Planen var å gåltt i fortsettelsen av fjellområdet vi gikk i forrige uke. 

Det betyr bratt oppoverbakke. Og jeg fikk raskt beskjed fra østfoldingen om at han kun hadde ett gir og det betydde ganske høyt tempo... Hmm jeg har nok flere gir, men ingen av de er spesielt raske.

Jeg sleit meg oppover og ble belønnet med fin utsikt over Aurdalsfjorden og Veslefjell (til høyre i bildet)

Petter forsvant oppover lia, mens Nøve vet at hun må ta det litt med ro om hun skal få følge av meg og Barfi. Stien gikk helt ute på kanten et stykke

og jeg måtte jo bare se etter hvor bratt det var. Konklusjon: det var stupbratt. Ikke rart at bekken heter Juvbekken / Gjuvbekken, for jammen meg er det litt av et juv det er her.

Ved Hansesprang kan man finne dette spesielle treet. Et kors er laget og malt rødt til minne om ei seterjente som ble stanget i hjel her. Du kan lese mer om det i denne cachebeskrivelsen. 

Som på så mange andre støler så forfaller bygningene. Her har snart naturen tatt over hele fjøset. 

Etter å ha kommet seg så langt var det godt å ta seg en liten pause. 

Nøve, Tølle og Tassen var snart klare for å fortsette turen.

Cachen på Hansesprang logget jeg for tre år siden, men cachen som lå litt lenger opp i lia var et av turens mål denne dagen. Her lå det en stor samling containere som kom med flyslipp under krigen. 

Det var mye av det i Vassfaret og Bjørke der vi overnattet var en del av Base Elg.

Etter at jeg hadde logget cachen fortsatte vi litt til før  vi fant en fin pauseplass. Nøve hadde med seg Bromma-baguetter til oss alle tre :) Bikkjene mente at det var helt feil at de ikke fikk noe. Og i hvert fall at Doffen fikk, men ikke de andre tre!

I tillegg til å spise så blir det tatt mange bilder i pausene. 

Av bikkjer

og av høstfarger. Den hvite reinlaven sammen med knallrød lyng, blåsvarte kreklingbær og grønn lyng, er det ikke vakkert?

Etter en god pause fortsatte vi videre. Nå hadde terrenget flatet seg ut og det var lett å gå. Snart var vi framme ved Storausttjern. For ganske nøyaktig et år siden så var vi også ved dette vannet, men da i den andre enden.

Tølle ser noe vi andre ikke ser?

Hele lunde-gjengen

Klokka gikk litt for fort så det var best å komme seg videre. Vi måtte ha med oss en fjelltopp før vi gikk nedover igjen så vi siktet oss inn på en sti vi så i fjellsida der borte.

Utsikt mot Storausttjern.

Oppe på 1100 moh blåste det en del. Nøve og jeg hadde opprinnelig en plan om at vi skulle gått til Sæterknatten, toppen som ligger bak i bildet over skyggen min. Siden Petter kom såpass seint hadde han ikke noen stemmerett denne dagen ;) Men vi innså at vi ikke rakk det. Det er tross alt midt i september og det blir ganske mørkt allerede kl 20. Vi fikk nøye oss med denne toppen i dag.

Det var flott utsikt herifra også. Jeg har fortsatt ikke gått i de fjella som synes her.

Motivene var mange og mobilkamera ble brukt flittig av alle tre.

Fargene i fjellet var helt fantastiske! Men hvordan fange det på bilde? Jeg greier det ikke. 

Rypebærbladene var nærmest selvlysende.

Dvergbjerka på sitt aller fineste.

Hele fjellet var en enste stor fargepalett i gul, oransje, rødt, grønt og hvitt.

Og da blir svarte Barfi ekstra fin.

Det var på tide å si takk for oss og gå nedover mot Bjørke igjen.

Joda det var bratt nedover også. Vi tok ikke sjansen på å gå den bratte stien i tilfelle det skulle bli mørkt før vi var nede så det ble en del på vei på slutten. Den veien ville ikke jeg kjørt for den var skikkelig bratt enkelte steder!

Kvelden avsluttet vi med bålkos. 

Tølle lever i håpet om at han også skal få smake.

Dagens tur, vet ikke hvorfor den ene svingen er kuttet på dette kartet, for joda, vi fulgte veien som den var. Turen ble på ca 10 km

Nøve har skrevet så fint om denne dagen her