Bergsjøen rundt

En ny fin dag og nye muligheter. Vi bestemte oss for å ta turen til Ål.

Rundt Bergsjøen er det merket sti og det er også noen cacher. En fin tur og cachejakt på en gang, det passet jo perfekt.

Stien var tydelig og gikk i lett terreng.

Bergsjøen med Reineskarvet bak.

Den ene cachen var plassert et sted det var var både skygge, fin utsikt og godt å sitte.

Da ble det en pause og vanndrikking.

¨Det var fortsatt frodig og fint.

Halvveis og ved enden av vannet var det tid for å ta fram Bromma-baguetten. Vi fant oss en liten knaus der det var luftig og behagelig å være.

Selv om stien gikk rundt vannet gikk den ikke nede ved vannet så vannflaskene våre ble tømt av to- og firbeinte. Nå måtte vi ta en avstikker for å fylle flaskene på nytt. Bade? Nei, vi ventet med det.

Reineskarvet ruvet over terrenget, mens vi så bort på Hallingskarvet på den andre siden.

Det var varmt denne dagen og når det ikke blåste kjentes det godt. Så vi tok det med ro og koste oss i skyggen. Det hadde vært 34 varmegrader på Bergheim så å rømme til fjells var veldig fornuftig

PE og jeg overnattet på Bergsjøstølen for noen år siden og da var jeg så fasinert av denne utsikten. Det ser ut som vi er ved “verdens ende” og at det ikke er noe bakenfor de knausene der borte.

Vakkert.

Bergsjøstølen. Nedtappa vann er ikke spesielt vakkert.

Noen cacher var mer utfordrende enn andre. Boksen så vi enkelt, men så var det å få tak i den da…

Nøve ga opp og tok heller på seg ansvaret for å passe på bikkjene. Alt i alt logget vi 9 cacher på denne runden for delt på to CO’r.

Vi satte oss i bilen og kjørte mot Rødunstølen. Vi hadde fortsatt vaffler i sekken, men ikke kaffi det hadde de her. Og ikke minst så hadde de noe som vekket gode minner. Dette er den eneste formen for spill jeg har prøvd meg på.

På veien i retnig Iungsdalen og Hovet traff vi på denne flokken.

Det begynte å bli kveld så vi droppet Iungsdalen og kjørte “hjemover” via Hovet. Heldigvis var det et par cacher på denne veien som vi selvfølgelig måtte logge. Og dermed ble det et stopp her for å logge den ene. Og det var jo så fint Sola glitret som diamanter i vannet.

Kanskje vi skulle bade? Eeeeeh en test med føttene i vanne avlyste den fristelsen. Vi nøyde oss med å vaske beina.

Vanligvis så syns jeg nedtappa vann er stygt, men her gjorde det på en måte ikke noe for det så mer ut som fine strender og sva langs vannkanten.  Vi ser fortsatt Reineskarvet i bakgrunnen. Pga oppdemminga så har flere vann blitt til et stort vann. Her i denne enden het det opprinnelige vannet Frosen.

Deilig å ligge her i vannkanten.

Her måtte vi bare bli en stund.

Like blide begge to, mens Nalle fortsatt var litt skeptisk til dette med muligheten for et ufrivillig bad.

Helt perfekt, manglet bare te-koppen min.

Men vi måtte jo komme oss videre. Et svært vann med flere demninger som blir nøye overvåket. I følge klassekameraten til PE som bor i Ål så er det varslingsanlegg om noe skal skje med demningen. For ryker den så er det katastrofe for de som bor nede i dalen og det kan fort bli Hollywoodfilm-tilstander.

Vi kjørte rett mot Hallingskarvet. Mektig.  Og etter litt kjøring nedover dalen mot Hovet fant vi ut at vi skulle snu Det var jo så fint oppi her. Så vi kjørte sammen veien tilbake for å komme oss til Bergheim

Underveis så så vi flere rype-kull som gikk i veien. Mamma’n gikk en vei mens ungene prøvde å finne seg en trygg gjemmeplass.

Vi sier nok en gang, takk for oss og to fantastiske dager sammen med Bergheim-gjengen Håper vi sees igjen om ikke altfor lenge.