Det æ’kke enkelt å værra Barfi

Det er neimen ikke bare, bare å gjøre en god jobb som vaktbikkje når man har sånne “naboer” som vi.

Reven som lusker rett utenfor gjerde gir fullstendig blaffen i Barfi som prøver å jage den vekk med stemmen sin.

Nabokattene bare ser dumt på henne når hun er veldig klar for å jage de opp i nærmeste tre.

Rådyra vet veldig godt at Barfi ikke er spesielt farlig.

Og elgen som er litt skummel og Barfi ikke helt vet om hun skal bjeffe eller ikke når den går forbi rett utenfor gjerde. Ja, hva skal hun gjøre når den bare ser dumt på deg? Jeg gikk ned for å se hva hun hun hadde bjeffet litt på. Da hadde elgen flyttet seg til hekken vår. Først sto jeg på trappa og prata med den. Den så selvfølgelig bare dumt på meg. Etter en stund så fant jeg ut at nå hadde den forsynt seg nok av hekken og begynte å klappe i hendene for å jage den av sted og Barfi prøvde å hjelpe til så godt hun kunne.

Og elgen “sier” bare halloooo, denne smakte veldig godt og jeg er slettes ikke mett enda. Ok da, den hekken trenger sikkert litt stussing her og der. Takk for hjelpen kjære elg.

Jammen godt det fortsatt er noen katter som lar seg skremme opp i nærmeste tre, syns Barfi.

kke rart Barfi blir sliten av å ha så mye å passe på hele tiden?

Ny geoart er fullført

Kunne se langt herfra på toppen av lia.

I fjor skreiv jeg noe om at jeg jaktet på lyden av smakk-smakk. Jeg hadde blitt hektet på å legge puslespill. Det begynte med at jeg kom over en mystery-cache der oppgaven var å legge et veldig enkelt puslespill. Dette var en del av en geoart som ser ut som et spørsmålstegn. Det begynte så bra med et enkelt puslespill. Hele serien betår av 16 puslespill og jeg fant fort ut at de ble vanskeligere og vanskeligere. Veldig vanskelig. Og jeg brukte uforskammet mye tid på dette.

Vi er i gang.

Nå var disse oppgavene i Trysil, et sted vi ikke drar til for å logge cacher. Så det var jo bare helt idiotisk å sitte med disse puslespillene. Men i og med at jeg hadde brukt så mye tid og dette var en geoart så måtte jeg jo bare fullføre.

                                                        Ikke godt å si hvilken vei det går ;)

Og ikke minst jeg måtte jo bare logge disse boksene når alle koordinatene var på plass. Trysil ligger ikke lenger unna at dette fint kunne gjøres på en dagstur. Det ble aldri noe av at vi tok turen i fjor. Nå måtte vi bare se og få tatt denne.

                                                 Mer enn varmt nok her i høyden også.

I denne varmen er det jo galskap å gjøre noe som helst, men å sitte i bilen er ikke så dumt, der er det jo en behagelig temeperatur. Derimot så slo varmen i mot oss så fort vi åpnet bildøra for å gå ut i bushen for å leite etter petrør. Bortsett fra 2 av cachene så var det ut-og-inn-av-bilen-cacher. Heldigvis var de enkle og finne også. Det ristet ikke mye å bruk mye tid på leiting i denne varmen. 

Høyt henger de

Noen var derimot litt krevende i form av klatring i trær. 

Heldigvis fant vi alle og dette ?-tegnet av smiletegn lyser fint opp på cache-kartet mitt :)

                                                            Noen gode tips underveis

Vi plukket med oss noen andre cacher som lå lagelig til på den ruta vi kjørte. Alt i alt logget vi 23 cacher. Deriblant to klatretrær til, en artig multi og en Challenge som krevde at vi hadde logget minst 15 cacher som ligger 1000 moh eller høyere. Hvis jeg telte riktig så har jeg over 90 funn som passer inn her. En del av dem kan vi kjøre fram til, mens mange av dem har kostet meg mye tid og svette, men også gitt meg mange flotte og fine turer.

Lasskjørerveien mellom Elverum og Røros

Bergsjøen rundt

En ny fin dag og nye muligheter. Vi bestemte oss for å ta turen til Ål.

Rundt Bergsjøen er det merket sti og det er også noen cacher. En fin tur og cachejakt på en gang, det passet jo perfekt.

Stien var tydelig og gikk i lett terreng.

Bergsjøen med Reineskarvet bak.

Den ene cachen var plassert et sted det var var både skygge, fin utsikt og godt å sitte.

Da ble det en pause og vanndrikking.

¨Det var fortsatt frodig og fint.

Halvveis og ved enden av vannet var det tid for å ta fram Bromma-baguetten. Vi fant oss en liten knaus der det var luftig og behagelig å være.

Selv om stien gikk rundt vannet gikk den ikke nede ved vannet så vannflaskene våre ble tømt av to- og firbeinte. Nå måtte vi ta en avstikker for å fylle flaskene på nytt. Bade? Nei, vi ventet med det.

Reineskarvet ruvet over terrenget, mens vi så bort på Hallingskarvet på den andre siden.

Det var varmt denne dagen og når det ikke blåste kjentes det godt. Så vi tok det med ro og koste oss i skyggen. Det hadde vært 34 varmegrader på Bergheim så å rømme til fjells var veldig fornuftig

PE og jeg overnattet på Bergsjøstølen for noen år siden og da var jeg så fasinert av denne utsikten. Det ser ut som vi er ved “verdens ende” og at det ikke er noe bakenfor de knausene der borte.

Vakkert.

Bergsjøstølen. Nedtappa vann er ikke spesielt vakkert.

Noen cacher var mer utfordrende enn andre. Boksen så vi enkelt, men så var det å få tak i den da…

Nøve ga opp og tok heller på seg ansvaret for å passe på bikkjene. Alt i alt logget vi 9 cacher på denne runden for delt på to CO’r.

Vi satte oss i bilen og kjørte mot Rødunstølen. Vi hadde fortsatt vaffler i sekken, men ikke kaffi det hadde de her. Og ikke minst så hadde de noe som vekket gode minner. Dette er den eneste formen for spill jeg har prøvd meg på.

På veien i retnig Iungsdalen og Hovet traff vi på denne flokken.

Det begynte å bli kveld så vi droppet Iungsdalen og kjørte “hjemover” via Hovet. Heldigvis var det et par cacher på denne veien som vi selvfølgelig måtte logge. Og dermed ble det et stopp her for å logge den ene. Og det var jo så fint Sola glitret som diamanter i vannet.

Kanskje vi skulle bade? Eeeeeh en test med føttene i vanne avlyste den fristelsen. Vi nøyde oss med å vaske beina.

Vanligvis så syns jeg nedtappa vann er stygt, men her gjorde det på en måte ikke noe for det så mer ut som fine strender og sva langs vannkanten.  Vi ser fortsatt Reineskarvet i bakgrunnen. Pga oppdemminga så har flere vann blitt til et stort vann. Her i denne enden het det opprinnelige vannet Frosen.

Deilig å ligge her i vannkanten.

Her måtte vi bare bli en stund.

Like blide begge to, mens Nalle fortsatt var litt skeptisk til dette med muligheten for et ufrivillig bad.

Helt perfekt, manglet bare te-koppen min.

Men vi måtte jo komme oss videre. Et svært vann med flere demninger som blir nøye overvåket. I følge klassekameraten til PE som bor i Ål så er det varslingsanlegg om noe skal skje med demningen. For ryker den så er det katastrofe for de som bor nede i dalen og det kan fort bli Hollywoodfilm-tilstander.

Vi kjørte rett mot Hallingskarvet. Mektig.  Og etter litt kjøring nedover dalen mot Hovet fant vi ut at vi skulle snu Det var jo så fint oppi her. Så vi kjørte sammen veien tilbake for å komme oss til Bergheim

Underveis så så vi flere rype-kull som gikk i veien. Mamma’n gikk en vei mens ungene prøvde å finne seg en trygg gjemmeplass.

Vi sier nok en gang, takk for oss og to fantastiske dager sammen med Bergheim-gjengen Håper vi sees igjen om ikke altfor lenge.

Harehopp

Denne varmen tar knekken på meg i hvert fall. I følge Nøve er det bedre på fjellet og heldigvis dukket det opp to dager der vi begge hadde fri og ingen fastlagte planer. Da var det jo bare en ting å gjøre. Stikke til fjells Vi møttes på Gulsvik. Etter litt fram og tilbake så bestemte vi oss for Sørbølfjellet.

Denne gangen fra en annen kant enn der jeg har vært før. Vi skulle gå til Harehopp i følge Nøve. Ikke visste jeg hva det betydde, men det var i hvert fall merket sti dit så da var det vel “noe”

Vi så masse multekart og en del modne. De puttet vi i munnen

Vi tuslet oppover lia i bedagelig tempo og kom oss etter hvert opp på en topp. De solide vardene de har i Hallingdal lager også solid skygge.

Utsikten var det ingen ting å si på. Fjell så langt en kunne se og mange vann.

Etter en god pause på toppen tuslet vi nedover mot vannet og stien igjen.

Bort til Harehopp, som viste seg å være ei fin bittelita hytte.

Åpen for alle

Den lå fint til ved vannet godt beskyttet av en diger stein.

Vi fortsatt litt videre, vi skulle over på den andre siden av vannet. Her ser vi bort på toppen med varden vi var på for ikke så lenge siden.

Det var så deilig vær og vannet var så klart og fint. Vi måtte bare bade. Veldig kaldt til å begynne med, men etterhvert akkurat passe. Mitt første bad for året.

Bikkjene så bare dumt på oss og lurte på hva i all verden vi dreiv på med.

Selv om vi var til fjells og det blåste litt så tenkte vi at det var sikkert lurt å få pelsdottene til å bli våte også.

Det var lapphundene ikke enig i. Ingen av disse to liker å bade.

De rotta seg sammen etterpå og la en slagplan for å unngå noe sånt lureri flere ganger.

Det var deilig å bade, syns vi med bare to bein,  men det var deilig å bare slappe av også. Vi var ikke akkurat utstyrt for bading så vi måtte ligge til tørk alle mann. Ja, bortsett fra Tassen, han hadde ikke blitt våt, men syns det var godt med en hvil han og.

Vi var på tur uten tanke for at vi skulle gå langt eller på topper, vi var kun på tur for å kose oss og tok mange og lange pauser.

Det var mange vann i området, men i tillegg så var det jammen meg forsteinede dinosaurer også.

Det var så fint og etter at bikkjene var overbevist om at de ikke skulle bades så kunne drikke litt her og. Det var rikelig med vann på hele denne turen.

Men vi måtte vel komme oss ned av fjellet igjen og her i bakken slo varmen i mot oss.

Geiterams er en fargeklatt. Det skal ligge en cache nede i lia her et sted, men vi orket ikke tanken på bushe i denne varmen. Mulig det ikke hadde vært så ille å finne hvis vi hadde begynt på riktig sted, men det fikk bare være, bakken var bratt.

Det var vanskelig å avslutte denne fine dagen og plutselig stoppet Nøve bilen og førte oss til denne perlen i veikanten. Se de fine fargene.

Med Sørbølfjellet i bakgrunnen, der var vi for 2 år siden.

Og vi måtte bare bade en gang til. Og så nå som jeg endelig var helt tørr igjen.

Dette var en kulp i elva og det var overraskende fint å bade her. Det var ganske djupt en del av kulpen.

Bikkjene holdt seg på trygg avstand.

Det var vanskelig å komme seg opp av vannet og reise ned i dalen.