Vinter

Knallblåhimmel, sola skinner, snø på trærne og bakken er gjemt under en halvmeter med snø,

da er det vakkert da!

Hus bygd på 70-tallet er ikke nødvendigvis bygd med god nok isolasjon, men istapper kan jo være vakkert det og.

Nordåsen ligger der så hvit og fin over bygda vår.

Med all denne snøen så er det plutselig litt morsomt å bevege seg litt. Vi måtte ut å teste løypene som er kjørt opp på jordet. De nye felleskiene fungerer fint i oppoverbakkene. Nedover fungerer de forsåvidt bra der og, jeg slipper å bekymre meg for at det skal gå for fort. Passer jo perfekt det for meg som er så dårlig og pysete i nedoverbakker. Men jeg tror kanskje jeg får gå til innkjøp av glider og studere youtube for å finne ut hvordan den skal legges på. Smøre ski går jo greit så lenge det er snakk om voks. Glider derimot har ikke mine ski sett siden jeg flytta hjemmefra da jeg var 18. Må si jeg føler meg litt snytt med disse felleskia, poenget var jo at jeg ikke skulle behøve å smøre de! Smørefrie ski var det visst jeg burde kjøpt.

Selv om "hage-elgene" fra forrige innlegg er skutt så finnes det flere i området. Elgen kommer seg greit fram i snøen, tror jeg, men den tar en tur innom l"ett vei" den og. Rådyra er veldig glad for sporene som er kjørt opp. Det gjør det straks litt mindre energikrevende å bevege seg.

Vi måtte ta oss en tur ned i skauen også. Gikk fint å gå i truge-løypa mi også. Vi er forøvrig flere som tråkker opp denne ruta.

 

Det er så godt å se at Barfi oppfører seg litt mer sånn som bikkjer skal. Nå for tiden er hun alltid klar for å gå på tur og springer i vei foran meg. I hvert fall en stund ;) 

Nå er det innført bandtvang igjen så da blir det slutt på det å springe foran. Jaja, hun har da fått gå løs i 3 mnd. så vi kan vel ikke klage.

En lite vintersikker cache er nå godt gjemt.

Det finnes flere måter å trimme på, ikke alle er like morsomme. Vi har i hvert fall et tak som bør måkes når det blir mye snø.

Et lag med 30 cm løs og lett snø det ikke krevde så mye å flytte på. Men under den lå det 20 cm som har fått merke både regn og kulde, den var ikke like lett å fjerne. For meg som ikke eier muskler i armene så kjenner jeg veldig godt i dag hvor de muskelene burde vært.

 

Sånne tak med vinkler er heller ikke helt gode, så vi fjernet det som var mulig å få tak i fra traktor-skuffa. HMS tar man ikke så tungt hjemme ;)

Sånn da satte jeg meg godt tilrette foran tv'n med god samvittighet. Og håper i det lengste at det regnværet de melder kommer som noe hvitt isteden.

Januar med snø og elg

 Det er vinter med snø, kuldegrader og sol, det er vakkert.

 Kuldegradene lager rim på trærne, det er vakkert.

 

Det er så mange vakre solnedganger

og soloppganger 

Himmelen farges i så mange vakre farger, men jeg sliter med å fange det på bildet. Det er alltid mye finere i virkeligheten.

 Barfi røyter til den store gullmedaljen nå for tiden.

 Da er det kanskje ikke så rart at hun som vanligvis elsker å ligge ute dagen lang, nå helst vil være inne.

 Men en tur er hun alltid klar for.

Vinter, snø og kuldegrader er som nevnt vakkert, men det er også slitsomt for de som er avhengig av å finne maten sin og holde varmen ute.

Det er litt mye styr rundt elgen her i Nannestad nå de siste dagene. Elgen har oppdaget at det mye god mat å finne i boligfeltene. Bare se på alle de grønne frodige tuja-hekkene som vokser opp i annenhver hage. Men så var det dette med elg da, noen syns de er fascinerende og nyter muligheten til å få se dem, andre er redde for at de kan være farlige og andre irriterer seg over at de spiser opp 

busker og trær i hagen deres. Viltnemda i kommunen blir stadig kontaktet for å prøve å jage elgene vekk. Tror jeg skal avstå fra å si hva jeg mener... Elgene bryr seg ikke og nå har kommunen søkt og fått dispensasjon til å legge ut foringsplasser litt unna boligfeltene. 

På grunn av fare for spredning av sjukdom så er det ikke lenger lov å fore dyrene. Noe rådyrene helt sikkert er veldig lei seg for. De har jo hatt fast rute hos noen av naboene våre der de har fått gammel frukt og brød fra butikkene.

 Disse tre har oppdaget at det er mye godt å spise i hagen til naboen. Som du ser av sporene i snøen så er de godt fornøyd med matserveringen og har likesågodt funnet ut at de kan bo der. 

De fant til slutt ut at naboen ikke var enig og gikk sin vei. Barfi sto bare å så på og peip. Skulle nok gjerne vært borte og snust litt på de.

Geocacheåret 2017 oppsummering

Det er tid for en oppsummering av cacheåret 2017.
Det ble en veldig hektisk avslutning av cacheåret, noe som det står mer om her

Fakta:
Jeg logget 516 cacher og hadde 2017 funn totalt da vi gikk inn i det nye året 2018.
Det ble 16 FTF og dermed har jeg 62 totalt så langt i cache-karrieren min (inkl. 2 co-ftf)
Vi la ut 1 eget utlegg i 2017 og har nå 44 egne utlegg der 42 fortsatt er aktive.

Etter en uvanlig aktiv slutt på cacheåret 2017 så ble "bare" 60 færre funn dette året enn det beste året så langt. Desember 2017 ble den mnd. med 3.flest funn pr. mnd. Og så jeg som ikke pleier å cache noe særlig i vinterhalvåret.  Ca. halvparten av årets funn stammer fra trailer. Ikke min favoritt-syssel, men trailer er noe som drar opp antall funn og det tar seg slettes ikke fint ut med alle disse uloggede boksene på cachekartet.

Det er ingen tvil om at vi er bortskjemte i dette området. Det er mange cacher og ikke minst så er det veldig mange kreative CO'r. Det har også blitt mange klatretre-cacher der det kreves klatreutstyr, noe jeg ikke har og heller ikke har planer om å anskaffe meg, dermed så vil det være umulig å unngå at det er grønne bokser på cache-kartet mitt. Og det er kanskje like greit, da slipper jeg å stresse med å skulle få logget alle boksene rundt her.

Jeg er bare blitt mer og mer glad i det jeg kaller tur-cacher. Cacher som kombinerer tur og geocaching, cacher som viser vei til en fin tur. Og i 2017 så var det fine turer som var i fokus og en og annen cache i løpet av turen var bonus. Mange av disse turene hadde jeg nok tatt uansett, men det var var i hvert fall 2-3 steder jeg besøkte fordi jeg hadde sett cachene først. Jeg hadde for eksempel ikke brukt en del av ferien min i området rundt Friisveien hvis det ikke var for at jeg tilfeldigvis tok en titt på cachebeskrivelsen av Storfjellet og at jeg har en forkjærlighet for cacher som har få besøk trekker også. En annen tur som jeg også tok fordi jeg satt og leitet etter cacher i Leikanger. Cachebeskrivelsen lovet en flott tur med fantastisk utsikt, selvfølgelig måtte jeg gå en tur  til Vassvarden også.

Nok en gang setter jeg opp en slags kåring av de beste cachefunnene mine for det siste cacheåret. Selv om det er få funn på en del av disse punktene så kopierer jeg nok en gang oppsettet jeg har brukt de siste årene. Så her kommer det en oversikt over mine favoritt-cache-funn i 2017:

Beste installasjon 
Jeg har vel ikke logget så veldig mange "fiffige" cacher dette året. Det har vært mye pet-rør- og vanlige plastbokser-besøk. Adventscacher er ofte en vinner i denne kategorien. Nå har vi ikke logget så mange av dem i år så det er ikke så mange å velge i, men mitt funn nr. 2 000 Raumerjul 2017/#23 Jule (TB)Hotellet anbefales på det varmeste. Her er det både julestemning og cacheglede. Men siden det nesten har blitt sånn at man forventer noe slikt på en adventscache så velger jeg meg en annen cache. Rørgata #5 - Hydranten som favoritten her. Her blir du møtt av noe uventet som er fint tillaget og i tillegg så er det en morsom vri for å få signert loggen på denne.

Beste cachen i Nannestad
Rørgata #5 ligger innefor kommunegrensa til Nannestad, men siden jeg valgte den som beste installasjon så må jeg velge en annen her. I tråd med hvilken type caching jeg liker best så må det bli den nye cachen ved Storøyungen. Almenninga rundt #2 Øyungsdammen

En helt ordinær cache men på en veldig fin plass og funnet på en flott tur. Anbefaler alle turglade en tur på Romeriksåsen.

Beste offentlig cache (cacher på steder der det kan være mye mugglere)
Dette er en type cache vi liker svært dårlig og har heller ikke tatt mange av denne typen i år. Her må det jo bli Hjemmelaget #7 Grommbutikken Den befinner seg midt i glaninga ved Biltema.  Fy fela så irritert jeg har vært på CO pga. denne cachen. Vi var her mange ganger, men ga som regel opp uten å ha leitet skikkelig, det var jo folk her hele tiden. Når loggene i tillegg tydet på at minst halvparten av dem som hadde fått et ekstra hint for å finne den. Noe ekstra hint ba vi ikke om, men en logg fikk oss endelig til å leite på riktig sted. Og da ble cachen endelig avslørt på neste forsøk. Du og du så godt det var å endelig få logget denne. Og joda det var en artig vri på en cache-boks ;)

Beste park & grab
Her blir det uten tvil  View to Jotunheimen

Dette er en cache på en rasteplass med en flott utsikt og en morsomt variant av cachegjemmested.

Beste veiviser
Det fine med geocachingen er at en del cacher er gjemt på steder og forteller historier vi aldri hadde funnet uten cachingen. Sognafaret har laget en fin serie om Brøtning/tømmerfløtning i hennes område. Og for meg som husker tømmerfløtning i Lågen (Nummedals-) var dette en ny verden. Boksene var gjemt på flere vakre og/eller spennende steder og #7 var den jeg ga FP. Nå i romjula logget vi Rakeie gravplass som viser til en helt annen hverdag der det å komme seg til kirken og ikke minst få fraktet legemet til den som skulle begraves dit. Et idyllisk sted, et spesielt historisk sted og god cachebeskrivelse. Men den cachen jeg velger ut som favoritt her er cachen på Storvola 

Fjelltoppen hadde jeg nok kanskje besøkt, men jeg hadde neppe funnet denne nødbua som var så fint bygget og vanskelig å oppdage på avstand.

Årets høydepunkt / Beste og flotteste cache ( for meg så betyr det som regel en cache som har gitt meg en fin tur og ligger på et flott sted. Plusser du på en god en morsom eller fin geocache, god cachebeskrivelse med forklaring på hvordan jeg skal komme meg dit og parkeringsplass, ja da er det en perfekt cache)
Nå har jeg innsett at kombinasjonen tur og en spesiell cache sjelden finnes, så da får en nøye seg med en fin tur og utsikt. Jeg har som nevnt vært på flere fantastiske turer dette året. Turen til Likkistefjell  var en flott tur med mange fine plasser underveis med en fantastisk utsikt over store deler av Vassfaret på toppen. Men i og med at jeg har et spesielt forhold til Leikanger der  Vassvarden ligger så velger jeg denne cachen som årets høydepunkt. Det er ikke mye som slår den utsikten du har når du er ved denne cachen. Nå hadde jeg litt uflaks med været den dagen jeg var der og at cachen ikke var mulig å åpne, men jeg vet at den er vedlikeholdt i ettertid og er klar for nye besøk.

Beste kirkecache
Fordelen med kirker er at det nesten alltid finnes en cache der ;) Det finnes mange vakre kirkebygg, men denne kirken skilte seg ut syns jeg. Ikke nødvendigvis så vakker, men litt spesiell av utseende og ikke minst at det var en overraskelse å finne en kirke her midt uti "ødemarka" Nå var det faktisk ei overraskende stor bygd her.

Cachen jeg tenker på er The Temple in the Woods

Beste mystery / multi
De blå ? har jeg blitt en mester i å overse. Selv om det hender jeg sjekker ut noen og du verden som tida da går fort ofte uten at jeg kommer fram til koordinatene jeg søker. Det er en grunn til at jeg pleier å overse disse spørsmålstegnene. Men noen har jeg tross alt løst, selv om jeg har dratt ut for å logge svært få av dem. Jeg har altså ikke så mange å velge mellom og velger meg en multi denne gang. Downtown Nannestad har enkle oppgaver som fører deg gjennom sentrum i Nannestad / midtbygda og finalesteget viser fram noe som er typisk for området.

Jeg har som sagt hatt mange flotte turer dette året. Jeg har brukt flaut mye tid på å avsløre en del luringer. Funnet en del utrolig morsomme og kreative bokser. Og rett og slett fått sett mange idylliske steder. Og så er det fortsatt en lykkefølelese hver gang en cache blir funnet og signert enten det er et petrør i en veikant eller det er en helt ny oppdagelse av et sted jeg aldri har hørt om før. En del galskap har det også blitt for å få logget enkelte cacher og den cacheloggingen som har fått fram mest latter er uten tvil loggingen av Kafferen Noen ganger gjør man ting jeg aldri ville gjort om det ikke var for å få et nytt smilefjes på kartet. Som å vasse i iskaldt vann nesten opp til rompa. Jaja, uskyldig galskap som også er morsomt er jo aldri feil.



Tusen takk til alle CO'r som legger ut cacher jeg kan leite etter og takk til Ingersy som er med på en del av disse turene mine og litt av galskapen min :)

Og takk til tålmodige Barfi som følger meg trofast rundt og sukker litt oppgitt der jeg går fram og tilbake og leiter etter et pet-rør i ei gran, men hvilken gran?

På leiting etter 2017

Noen ganger får jeg en god ide. Vet ikke om det var Kjersti som skrev noe om at hun hadde et mål om å nå 2 000 før året var omme eller om det var noe jeg så selv i løpet av høsten at det faktisk kunne være mulig. Med ti funn til sammen i september og oktober så sier det seg selv at dette ikke var noe jeg jobbet intenst med å få til. Og jeg glemte vel nærmest hele greia. Men så hadde jeg ganske mye fri i desember og noe skulle man jo bruke alle disse fridagene til. Og siden dette med å vaske hus til jul liksom ikke er helt min greie, så fristet det mye mer å dra ut på cachetur. Barfi trengte jo en luftetur, ikke sant? Flere turer til og med. Og nå var ikke dette 2 000-målet fullt så fjernt lenger. Kanskje på tide å se litt nærmere på noen av disse trailene som ligger ulogget rundt her? Hmmm så var det dette med snø da. Det var plutselig ikke bare bare å cache hvor som helst lenger. Nåja, det var vel egentlig ikke så nøye når cache nr. 2 000 ble logget. Et rundt tall er morsomt uansett når det skjer. Det er nesten viktigere å finne en fin eller spesiell cache for denne anledningen. Så da jula ble ringt inn var det fortsatt 58 cacher igjen før det magiske tallet kunne signeres. Ikke hadde jeg noen klar formening om hvilken cache jeg skulle logge som 2 000 heller. Jeg bare satset på at det fantes en fin adventscache i nærheten som kunne passe.  

Men så var det denne gode ideen som jeg hadde fått da. Eller god og god, jeg er ikke helt sikker på at den var så veldig god likevel. Som sagt, runde tall kan man jo logge når som helst. Men det å kunne avslutte cacheåret med funn nr. 2017 og begynne cacheåret 2018 med funn nr. ja nettopp funn nr. 2018. Det fant jeg ut at det var kun denne ene gangen jeg hadde muligheten til å få til. Hjelp! Nå var det ikke bare 56 cacher som manglet men 56+17. Det blir vel noe sånt som 75 cacher det. Joda jeg vet det det er sånt som andre geocachere tar på en dag uten å blunke en gang, men for oss som syns 10 funn på en dag er mye så var dette en god del cacher. Hvor var trailene i nærområdet  med de enkle cachene? Joda, enten var de allerede logget, de var arkivert eller de var slettes ikke så enkle og tilgjengelige lenger. I motsetning til i fjor så hadde vi nemlig fått snø til jul. Heldigvis fikk jeg et tips om en ganske ny trail litt utenfor "vårt område". I Nes og der er det alltid mindre snø enn her. Ok, den skulle vi prøve oss på. Cachene ble lagt inn som turmal i cachetur, printet ut og overført på gps'n. 2. juledag skulle vi på tur. Nei, ikke det nei, veiene var speilblanke så det var mye mer fornuftig å holde seg hjemme. Men 3. dag kom vi oss av sted. 

På vei til Disenå.
Ganske riktig, det var mindre snø i Nes. Ok, det var litt mer snø da vi kom oss opp på åsen, men ikke noe problem å komme seg fram til cachene. Trailen lå langs en vei oppe på åsen i området mellom Årnes, Skarnes og Aurskog.

Ingen av oss hadde kjørt denne veien før. Mye skau og mange vann. Hit må vi tilbake til sommeren for her var det mange idylliske plasser som ganske sikkert er fantastiske en dag der sola skinner fra en skyfri himmel. De fleste cachene var av typen pet-rør i gran. Akkurat det vi trengte akkurat nå. Selv om trailen besto av hele 80 cacher så ga vi oss da vi hadde logget 30. To dnf og to vi hoppet over pga snø. Nå begynte det å bli mørkt og vi var gått lei for en stund siden. Men vi kjørte videre hele runden sånn at vi fikk et lite inntrykk av turen.

Det var med andre ord fortsatt 45 cacher igjen å logge for å nå målet mitt. Etter cacheturen 3. dag kom det mer snø. De to siste årene har vi "rømt hjemmefra" på nyttårsaften for at Barfi skal slippe unna alle nyttårsrakettene som skytes opp rundt oss. Det var planen dette året også. Jeg hadde egentlig tenkt å ta turen til Gjerdrum for å fortsette på trailen til Tom&Jerry. Men så var det dette med snø da. Nå var det kjørt opp skiløyper og ikke visste jeg om det var mulig å kjøre på skauveien der. Den trailen kunne vi visst glemme. Men det var jo ikke så farlig. Vi kunne ta en ny tur til trailen i Nes. Fylle opp bilen med cacheutstyr, varme klær, ved og mat, joda det kunne bli en perfekt nyttårsaften dette :) Men det var et stort MEN. Det fristet ikke å ta 45 cacher på en dag og ikke minst værmeldingen. Vi måtte ut to dager.

På vei til Lierfoss.
Lørdag satte vi nok en gang kursen mot Nes. Nå hadde det snødd en del både hos oss og dit vi skulle. Denne gangen kjørte vi dit vi avsluttet forrige tur, men valgte en annen vei og trail videre. Istedenfor i retning Disenå kjørte vi over til Lierfoss og Aurskog. Der skulle det ligge 27 cacher + 1 til. Her var det ganske mye snø, men fordelen med det er jo at man setter spor etter seg og her hadde det vært en annen cacher etter siste snøfall, altså dagen før. Dermed var det bare å følge sporene i retning cachene og ikke minst så ble det litt mindre basing i snøen hvis jeg fulgte de sporene som allerede var der.

Vi begynte med en cache som lå ved Rakeie gravplass. Et perfekt eksempel på hva geocachingen bringer med seg. Vi hadde aldri funnet fram til dette stedet og historien hvis det ikke var for at det lå en cache her. Den andre siden av cachingen er at man ofte har det så travelt med å komme seg videre for å logge flere cacher at man ikke tar seg tid til å se og nyte slike steder, men bare klorer ned en signatur og haster videre.

Da trailen var fullført hadde vi også her to dnf og to vi hoppet over pga. snø og funn nr. 1 999 var nå logget.

Det passet egentlig helt perfekt. Da kunne jeg velge meg ut en litt spesiell cache som funn nr. 2 000. En co som ofte legger ut fine cacher, enten kreative, morsomme eller vakre cacher er hannaam og hun hadde lagt ut en adventscache som lå lagelig til. Den skulle logges som min jubileums-cache.

Som tenkt så gjort. Den 31. desember 2017 dro jeg av sted for å logge Raumerjul 2017/#23 Jule(TB)Hotellet.

Her var det bare å følge en tydelig tråkket sti fram til cachen. Wow! Den var nydelig. Her var det både julestemning og cacheglede. Første del var gjennomført.

Tur rundt golfbanen.
Men jeg hadde altså fortsatt 17 cacher igjen å logge. Det hadde gått helt greit det, hadde det ikke vært for værmeldingen. Det var meldt snøvær utover kvelden. Det å dra langt ut i ødemarka på en vei som garantert ikke prioriteres av brøytemannskap nyttårsaften, nei  det fristet ikke. Nyttårstradisjonen vår ble med andre ord avlyst. Hva skulle jeg gjøre? Det skulle være en trail rundt golfbanen i Gjerdrum, en del av cachene der skulle være vintersikre. Barfi og jeg tok oss en tur dit. Problemet var bare at disse cachene lå etter en populær turvei tydeligvis og en del av dem lå nær hus også. Og jeg var slettes ikke aleine om å gå tur denne formiddagen. Den første cachen lå under en snøhaug, den andre lå greit nok til hadde det ikke vært for alle de som gikk fram og tilbake der. Det ser for dumt ut å base ut i grøfta full av snø når folk går forbi. Da jeg kom til den tredje så så jeg cachen fra veien, men tror du ikke den mannen som gikk og trilla barnevogn snudde og kom tilbake enda en gang! Vel, denne skulle jeg logge! Så her ventet jeg ut denne barnevogntrilleren og krabba ut i snøen og fikk endelig logget en cache. Og i mens jeg sto der kom det nye turgåere forbi. Nei, dette likte jeg ikke.

Jeg gikk hele runden, Barfi fikk lest ei helt ny og innholdsrik avis og var veldig fornøyd. Mens jeg endte opp med 5 loggede cacher av 14 og var ikke veldig fornøyd. 

Hjelp! Fortsatt manglet jeg 12 logginger. Hvor er det enkle og greie cacher å finne i nærheten? PE fikk beskjed om at vi måtte ta en tur rundt Hurdalsjøen. Der forventet jeg at det var pet-rør i gran-cacher og de burde jo være greie å finne, i hvert fall en del av de. Det tok sin tid før vi kom oss av sted og det var allerede mørk da vi dro.

Hurdalsjøen rundt.
Vi tok med oss cachen som lå på Nebbenes. Parkerte noen meter fra gz med kun en snøhaug i mellom cachen og bilen. Ja, det var nettopp det ja, snø.  Greit nok å krabbe over snøhaugen, men bak den så datt jeg ned i løssnø nesten til livet. Vel, da var kveldens tema satt. Basing i snø. Cachene rundt Hurdalsjøen er plassert i nærheten av steder der du kan parkere, tror jeg. Problemet er bare at nå var det vinter og disse lommene var ikke nødvendigvis brøyta nå. Ved den første cachen ble det en litt tvilsom parkering, mens jeg hoppa ut i grøfta og basa meg fram til gz. Og her var det ingen som hadde tråkka opp spor og det var heller ikke snakk om litt snø. Neida her var det snø nesten opp til knærne. Men det var nå så, jeg begynte å få litt trening i dette, så det merket jeg ikke så mye til. Verre var det at grantrærne også var fulle av snø. Pet-rør som vanligvis synes brukbart når du ser i riktig tre var nå gjemt i greiner dekket med tjukt lag av snø.

De var altså vanskelige å finne disse pet-rørene og jeg så raskt ut som en snømann etter at mye av den snøen dryste ned på meg der jeg krabbet rundt innimellom greinene for å avsløre cachen. Og det var jo selvfølgelig ikke bare et tre å se i, men mange. Jeg begynte å gi opp allerede før cache nr to var funnet. Heldigvis dukket den opp og jeg fikk signert. 

Så var det bare å fortsette. Vi måtte vurdere hvilke det var mulig å ta med tanke på parkering og kjøring så vi kjørte forbi en del. Et par fant vi ikke, selv om vi sjekket alle grantrær både to og tre ganger. Det begynte å snø da vi dro hjemmefra og nå snødde det tett. Veiene begynte å bli sporete og vanskelige å kjøre på og brøytebilsjåførene satt tydeligvis hjemme og spiste kalkun. Dette var galskap og jeg sa et par ganger av vi kunne avbryte å komme oss hjem. Men PE sa at jammen det er jo bare noen igjen? Da vi hadde logget den siste på runden manglet jeg fortsatt to cacher. Hvor kan vi finne to enkle cacher nå??? McDonalds! Den cachen har jeg sett på mange ganger, men ikke prøvd meg på. Det er jo alltid så mye folk der. Nå måtte vi prøve den. Først en cache på veien dit, som takk og lov det gikk greit å finne. Og på McDonalds var det for en gangs skyld nesten folketomt. Ikke for det, nå ga jeg blaffen i mugglere eller ikke. Med Barfi i band var det jo for øvrig helt naturlig å gå å vase i snøen innimellom noen furutrær ;) Hurra, der! Der var cachen og jeg fikk signert. Oppdrag utført!

Jeg fikk avsluttet cacheåret 2017 med å logge mittt funn nr. 2017 og kan logge det første funnet i 2018 som funn nr. 2018 :)

Da var det jo helt naturlig å feire med litt  McDonalds-mat selv på en nyttårsaften. Jaja hva gjør man ikke for noen ville ideer som denne geocachingen kan frambringe. Galskap, helt klart, men jeg greide det! Takket være en snill og tålmodig mann som finner seg i slike påfunn. Vi kom hjem uten altfor store problemr heldigvis. Og dette året fikk vi altså med oss rakettene ved midnatt. Barfi liker det ikke, men det gikk helt fint, hun er heldigvis ikke livredd sånn som Vina var.

Da er det bare oppsummering av cacheåret som gjenstår før jeg kan begynne på 2018.

Med ønske om et godt nytt år!

Nå er det over, 2017 forsvant over kanten…

og nå står vi foran 2018

Med alt det kan føre med seg av farer,

og store utfordringer.

vi må ha øynene åpne på veien.

la oss gå et stykke av veien sammen

og forsøke å hoppe over vanskelighetene,

med forsiktighet,

klarsynthet,

men uten å nøle allikevel.

når du står foran en utfordring

bli ikke redd, men forsøk å smile av verden.

Gi en hjelpende hånd.

Utforsk!

Ja, utforsk!

Med nysgjerrighet,

sammen.

På det viset kan vi komme langt.

Veldig langt…

Nei, ikke så langt da…

Til sist håper jeg at 2018 vil bli et behagelig år

Nyt det!

Til deg og alle du er glad i:

GODT NYTT ÅR!