GAM-tur 2016. Malaga

Vi må jo holde på denne særdeles hyggelige og morsomme tradisjonen, så i år dro vi på vår 6. GAM-tur.

Denne gangen var det Lise og Heidi som arrangerte turen.

Og heretter kan jeg vel ikke lenger si at jeg aldri har vært i Syden? Filler'n! Reisemålet vårt var nemlig Malaga, ganske så langt sør i Spania. Her viste det seg å være behagelig temperature på sånn ca +/- 20 grader og dagene var atskillig lengre enn hjemme på denne tiden. Det begynte ikke å mørkne før i 19.30-tida.

Vi hadde fin utsikt fra takterassen på hotellet som lå nær både stranda og borgen

og Spanias eldste tyrefekter-arena. Nå har jeg ikke mye til overs for tyrefekting. Greit nok med tradisjoner, men seigpining av dyr for moro skyld - nei vet du hva! Det skulle ikke vært lov!!! Men det var nå artig å se rett ned i arenaen fra taktrerassen på hotellet likevel.

At Malaga var Picassos fødeby, det bar både hotellet og byen preg av.

Vi var på Picasso-museet. Ikke kunst etter min smak, men artig å ha vært der. Og jeg så faktisk et bilde som var helt normalt. Han kunne faktisk male veldig fine bilder om han hadde villet ;) Jeg kjøpte meg forøvrig et brilleetui på Picasso-museet, men valgte et av de litt  mer normale motivene (barn leker med lastebil) 

Lørdag dro vi på busstur til Gibraltar. Et merkelig sted. Det var neimen ikke store landet! Og flystripa som hadde bilveien tvers over seg. Som sagt, meget spesielt :)

Plutselig fikk vi litt følelesen av å være i Stor Britannia ;)

Her var det mye folk i gatene, lurer på hvor fullt det er om sommeren?

Etter å ha gått fram og tilbake i handlegata så skulle vi på tur til The Rock.

Den er ganske så markant denne toppen der. Her sett fra grensekontrollen.

Det viste seg at vi skulle gjennom en bitteliten tunell og innom mange trange og svingete gater, så vi måtte over i en mindre buss

Første stop på turen var for å se på en moske, som jeg tror det ble fortalt hadde kostet veldig mye penger. Hadde vært morsomt å sett litt nærmere på den. Men her var det bare et kort stop, så det var visst bare meningen at vi skulle ta noen bilder.

Og så var det vel meningen vi skulle se over til Afrika, men det var det for disig til at vi fikk til.

Vi fortsatte den smale og svingete veien oppover fjellsiden til vi kom til et sted

der det var både apekatter

og ei grotte. I grotta var det både musikk og lys i forskjellige farger.

Jeg syns slike grotter er fasinerende.

Utsikten var det ingen ting å si på. Og det var mange båter! Guiden sa at dette var en meget travel havn. Bl.a fordi de solgte billig drivstoff der.

Her  har dronning Elizabeth også stått og beundret utsikten.
Og så var det apene da. Dette er det eneste stedet i Europa det er en vill apebestand.

Det måtte jo bli noen bilder av dem ;) Ungen er bare noen uker gammel.

Guiden hadde hilst på apene før og visste hvordan han skulle gi oss muligheten til å få tatt bilder av dem ;)

Mat er viktig på slike turer. Den første kvelden spiste jeg Paella. NB! Dette er til 3 persjoner. Det var godt, men jeg syntes vel ikke det var wow-godt.

Andre kvelden bestilte jeg mix-kjøtt. Og ja det var akkurat det jeg fikk - forskjellige kjøttstykker. Masse kjøtt som var veldig godt, men det hadde jo kanskje gort seg med litt mer poteter og grønnsaker enn den 1og1/2 mini-poteten og 1 stk ukjent grønnsak ved siden av? Dette hadde forresten vært helt etter juniors smak :) Men Heidi og jeg bestilte en porsjon pmmes frites ved siden av. Da ble alt så meget bedre. Jeg begynte å bli noe skuffet over det spanske kjøkken.... Den 3. kvelden derimot. Da fant vi ut at joda spanjolene kan lage god mat de også :) Denne kvelden dro vi til et sted der vi bestilte 10 ulike tapas-retter. El Meson de Cervantes. Vi fikk servert de ulike rettene sånn litt etter hvert som de var ferdige. Denne maten var virkelig WOW! mmmmmm, namnam. Alt vi fikk var godt og ikke var det lenge vi behøvde å vente på maten heller. Plusser man på dessert så er det bare å slå fast at vi var mer enn gode og mette da vi tuslet tilbake til hoterllet.  Dette gjentar jeg gjerne.

Ja og så måtte jeg jo smake på Sangria.

En av dessertene vi kjøpte: Fruktspyd med iskrem. Dette var et imponernde kunstverk.

Jeg har aldri vært sør for Alpene før og dermed aldri i Spania. Med andre ord, her var det mye som var nytt for meg. Palmer i gatene.

Utsikten fra rommet vårt med palmer i gatene og middelhavet i enden av gata.

Det var ikke mange gratrær å se, Jeg så ikke et eneste et.

Rare og majestetiske trær.

Blomsterplantene i vinduskarmen var plutselig blitt til store busker i gater og parker.

Blir ikke lett å få plass til denne kaktusen i stua vår.

Trær og busker blomstret fortsatt.

Gatebildet var liksom ikke helt norsk...

Ei stor og fin fontene i rundkjøringen like ved hotellet vårt. Borgen/slottet i bakgrunnen.

Den samme borgen/slottet sett fra en annen kant.

Gatekunst.

Søndag begynte med flott vær.

Vi måtte bare ta en tur ned på stranda.

Det var ikke mange, men noen lå faktisk og solte seg eller badet.

Vi nøyde oss med å vasse litt i vannkanten. Men det var en liten stund det begynte å bli litt vel varmt. Så konklusjonenn min er at skal jeg dra nedover til disse kanter igjen så må det bli i slutten av oktober eller i november som er aktuelt tidspunkt. Grei temepratur og ikke så innmari mye folk. Sikkert litt billigere også. Nesten perfekt med andre ord :)

Ganske så stille på strandpromenaden. Sola forsvant og det kom en del regn på ettermiddagen.

Det passet veldig bra at det var en geocache rett utenfor hotellet. Jeg hadde ikke med meg gps'n så jeg måtte ty til mobilen og jeg er dårlig på å cache med mobil. Og midt i mellom høyhusene her så greide den ikke å bestemme seg for hvor gz var. Vi prøvde oss først rundt trappene uten hell. Cachebeskrivelsen og hintet sto på spansk og hintet var ikke helt forståelig for de spanskkyndige av oss. Men det var noe om en minibank og ganske riktig, den var plassert på den grønne boksen rett ved siden av minibanken. Hurra! Jeg har logget en cache i Spania :) Litt ekstra artig var det å kunne cache sammen med en av de andre i følget. Hun er en geocacher, men ikke av de ivrigste ;) Dette ble hennes 3. funn. Litt seinere på dagen hadde hun observert noen som oppførte seg mistenkelig likt en geocacher og ganske sikkert prøvde å finne dennne cachen - uten å finne den.  

I år var vi 5 stk på GAM-tur og dette er  den harde kjerne som  har vært med på alle turene.

Den siste dagen skulle vi teste ut noe ingen av oss hadde prøvd før: Escape room. Jeg så faktisk et innslag om dette på Dagsrevyen bare noen dager før vi dro på tur. Men ellers hadde jeg ikke peiling på hva det gikk ut på. Ungjentene kjente noen som hadde vært på dette, så de visste litt mer om hva som ventet oss, men også de var veldig spente.

Etter en runde med litt forklaringer og presentasjon av temaet på dette rommet som var krig mellom to mafia-klaner, så ble vi ført in i et rom og låst inne. I dette rommet var det noe som så ut som et brannskap og et sikringsskap, noen rør på veggen, ei kasse og ei tønne bak et gitter og ei dør. Masse grafitti og på veggen og en hel vegg full av vinkasser. Og ikke minst mange hengelåser. Hengelåser med koder på 3, 4 og 5 tall eller bokstaver.  Tja, hva gjør vi nå og hvor begynner vi???? Vi skulle som kjent låse oss ut av rommet, så fokuset ble å finne kodene til hengelåsene. Hmm det var tegnet ei pil på en rørdel. Skulle vi prøve å vri. Ja det måtte vi prøve på. Vi hørte lyden av noe som falt. Hvor ble det av? Røske litt mer og der dukket det opp en nøkkel. Løse opp det ene skapet der vi kunne bruke vanlig nøkkel. Og inni der fant vi en lapp. Hmmm hva kunne vi bruke det som sto der til? Vi fant et tall med 4 siffer, men det passet jo ikke på den låsen som hadde 4 siffer???? Ok, det viste seg at de bokstavene som også sto der vi hadde funnet dette tallet også skulle brukes og dermed hadde vi koden til hengelåsen med 5 siffer. Nok en lås som var åpnet. Vi snudde oljefatet som sto der inne og oppdaget at der var det beskrevet en oppgave. Hvis vi utførte denne så vant vi litt ekstra tid. Ja for denne leken hadde selvfølgelig en tidsbegrensning. Vi måtte komme oss ut av rommet i løpet av 60 minutter. Ny lås, ny kode. Da vi fikk opp den fant vi et kart og da fikk vi  bruk for lappen vi fant i skapet for litt siden. Endelig fikk vi opp låsen på døra ut av rommet. Men var vi ferdig? Neida, selvfølgelig ikke. Nå kom vi inn i ei "stue" Flere låser og oppgaver. Leken går ut på å legge merke til alt som er og løse oppgaver for å finne fram til hvordan vi skal få åpnet låser og skap for så å finne nye koder og løsninger. En oppgave gikk ut på å bruke noen ølbrikker som det var tegnet inn ulike former på og skrevet noen tall på så kombinere dem med 3 flasker som sto i et skap. Valgte vi de kortene med formen som tilsvarte flaskebunnene og satte de i samme rekkefølge så fikk vi fram en ny kode som passet med en lås.  En oppgave var et eller annet med tangentene på et piano. Jeg forsto aldri hva det gikk ut på. Dette her var teamwork. Noen fikk lyse øyeblikk eller gode ideer og greide å løse noen oppgaver andre fikset en annen oppgave. Det er i hvert fall slik det kan gjøres. Vi kan vel bare innrømme med en gang at de to yngste av oss som er de to med de klareste hodene ;)

Sto vi helt fast kunne vi be om et hint. En del sto også på spansk så da fikk vi de til å oversette for oss. De som drev dette stedet satt nemlig og fulgte med på hva vi gjorde via overvåkningskamera og mikrofon.  Omsider kom vi oss ut av stua og inn i det 3. og siste rommet. Her var døra ut til friheten sikret med hele 3 låser. Her var det bl.a. malt tall og bokstaver på veggene. Etter hvert skulle vi bruke ei lommelykt til å lage skygger og dermed peile ut riktige tall. Men hvordan få få skyggen til å komme på riktig sted??

Ikke spør om hvor lang tid vi brukte og hvor ofte vi måtte be om hjelp ;) Men vi kom oss ut :) De som passet på oss var veldig snille og greie og hjalp oss mye og lot oss bruke mer enn den tiden vi egentlig hadde til rådighet. Jeg tror de øsnket av vi skulle greie dette, de visste at ingen av oss hadde prøvd dette før og hun ene som hadde prøvd minst 20 rom selv, sa at dette var et av de vanskeligste rommene. Slike rom finnes nemlig i forskjellig vanskelighetsgrader. Selv om vi alstå sleit med å løse flere av oppgavene så var det skikkelig moro og jeg tror alle tenkte: dette vil jeg prøve flere ganger! Nå hadde vi jo prøvd en gang, fått masse hjelp og forsto med det mye bedre hva vi skulle se etter og hvordan vi måtte tenke og jobbe. Det finnes flere slike rom i Oslo bl.a. Jeg vil prøve på nytt. Jeg vil jeg vil!!

En foto-session etter fullført EscapeMalaga

TUSEN TAKK for nok en flott GAM-tur! Det finnes ikke en bedre og triveligere gjeng å dra på tur med og jobbe sammen med :)

Tidligere GAM-turer:

2011  Rüdesheim am Rhein, Tyskland

2012  Reykjavik, Island

2013  Krakow, Polen

2014  Brussel, Belgia

2015  Stuttgart og Tübingen, Tyskland

Romeriksåsen på langs??

Helt siden jeg gikk denne turen i juni har jeg  tenkt at det hadde vært morsomt å gå Romeriksåsen på langs. I mitt hode betyr det å gå sånn ca. fra Tæruddalen i Skedsmo til Brovoll, tunellen på E-16 over til Hadeland. Eller motsatt vei.  Jeg vet ikke hvor langt dette er, men det er for langt til å gå på en dag. I hvert fall for meg. Det er blåmerkede stier hele veien og flere muligheter til å overnatte i DNT-hytter underveis.

I Råbjørnhytta f.eks.Men overnatting betyr mer å bære på, så det fristet ikke så mye. Så jeg har vært inne på tanken om at med hjelp av PE så går jeg halve turen, så kommer han og henter meg. Sover hjemme og ikke minst smører ny matpakke for så å bli kjørt tilbake dit jeg ble hentet og fortsetter videre på dag 2. Men dagene fyker av sted og jeg har gått turer i Hallingdal og andre steder og noen langtur på Romeriksåsen har det ikke blitt noe av.

 

Nå hadde jeg noen dager fri og i følge Yr skulle det bli fint vær. Dette måtte utnyttes. Planene ble moderert en del. Jeg valgte å gå fra Brovoll og så var planen å gå så langt jeg rakk før mørket kom. Samtidig måtte dette stedet være et sted der PE kunne komme til med bil for å hente meg. For nå hadde jeg tenkt å slippe dette å gå fram og tilbake.

 

For en gangs skyld kom jeg meg av sted tidlig så kl 8.15 sa vi takk for skyssen og trasket i vei i. Forbi kjente steder som

Sappo'r Rekrutt Kompani-steinen

 Midtveissteinen 

Vesle Snellingen

Jeg stolte fullt og helt på Yr som dagen før påsto at det skulle bli flott vær denne dagen. men hvor ble det nå av denne sola? det lå et tynt skydekke over det hele og ikke antydning til sol noe sted. Den sola måtte da dukke opp snart!?

Vel det gjorde den ikke :(

 

Nå er det endelig slutt på bandtvangen her i området også, så nå kunne jeg la Barfi gå løs hele turen. Deilig.

Man går ikke på Romeriksåsen uten å måtte krysse noen myrer ;)

Elgjakta begynte for bare noen dager siden.

Da var det vel ikke så rart at et par bikkjer dukket opp for å sjekke hvem Barfi var.

Turen mellom Brovoll og Råbjørn har jeg gått før. Deler av den har jeg gått mange ganger etter hvert, mens hele turen har jeg kun gått 2 ganger. Dette er en flott tur så den kan jeg gå mange ganger.

 Men det hadde altså gjort seg med litt sol. Ved Råbjørnhytta tok vi oss ei matpause. Uten sol så var det helst kjølig, ca 3 grader, så her fant jeg ut at det var greit å få på meg stillongsen og byttet ut den svette trøya med ei ny tørr. Det er en grunn til at sekken min alltid er tung ;)

Nå skulle vi begynne på den delen av turen jeg aldri har gått før. Det var spennende å se hva som ventet meg. Vi gikk i retning

Bjertnessjøen.

Mellom Råbjørn og Bjernessjøen tror jeg ikke jeg så et eneste vann, skimtet vel bare noen myrer med noen kulper i. Men terrenget var fint likevel. Med fine furumoer og mosekledd gammel og åpen granskau.

det hadde nok ikke vært bare bare å være ei furu her, for her var det mange stusselige topper. Men samtidig så blir de jo som kunstverk å se på.

Bjernessjøen var det første aktuelle stedet som PE kunne komme å plukke oss opp. Det var selvfølgelig ikke aktuelt ;) Selv om knærne mine begynte å protestere. Aner ikke hvorfor for turen hadde jo gått i et veldig snilt terreng. Ingen store nedoverbakker. Vi fortsatte videre mot Storøyungen. Jeg begynte å innse at det å komme meg til Spikertjernhytta og Gjerdrum kunne bli vanskelig. Turen mellom Bjertnessjøen og Storøyungen har jeg heller aldri gått.

Det var fortsatt mye høstfarger å se, men bare tenk så flott det hadde vært om sola hadde skint fra en skyfri himmel!

 

Nå dukket det opp et vann igjen og jeg begynte å lure på om jeg var havnet på feil sted. Fram med kartet. Åja, selvfølgelig:

 Djupøyungen, det hadde jeg jo sett da jeg studerte kartet før vi dro hjemmefra. Tenk så fint det er her i finvær!

Barfi antydet at det var på tide med ei ny matpause og knærne mine ga tydeligere og tydeligere beskjed om at nå var det på tide å gi seg. Så selv om vi i følge kartet var like ved veien og Storøyungen så satte vi oss til her. Det var jo så fint her. Og PE fikk beskjed om at Storøyungen ble hentestedet.

 

men vi hadde et mål. Det var kommet en ny cache i enden av Storøyungen som jeg tenkte vi fikk logge når vi først var i området. Selv om det ble litt omvei i forhold til den opprinnelige turplanen.

Så vi kom oss ned på veien og fulgte den til enden av vannet og tuslet bortover til den lille tangen der cachen skulle ligge eller riktigere sagt henge. Den var nemlig oppe i ei furu. Og det viste seg at den furua var det ikke sååå enkelt å komme seg opp i. I hvert fall ikke for meg med tvilsomme bein og null krefter i armer.

Så vi satte oss ned og spiste resten av matpakka. PE var på vei så jeg fant ut at det var greit å vente til at han dukket opp. Jeg trodde cachestigen var lagt igjen hjemme, men satset på at et dytt i baken var nok til å komme meg opp. Nå viste det seg at stigen var med og dermed var det jo ikke noe problem å

komme seg opp til cachen.



 

Mange tegn etter fiskere som koser seg på fisketur.

 

Turen stoppet altså her. Ca 24 km var tilbakelagt, halvparten på ukjent sti for min del. Det var veldig surt å måtte gi seg allerede her for det var jo fortsatt minst 4 timer til det var mørkt. Jeg hadde ingen planer om å gå til Skedsmo, men målet var å komme seg til Gjerdrum. Men det gjensto ca 12 km og det var rett og slett ikke mulig i dag. Jaja, da har jeg den turen til gode. En dag jeg er sikker på det er sol :) 

 

Barfi syns for øvrig det var helt greit å gi seg nå. Hun sprang bort til veien da hun hørte PE kom og hoppet rett inn i bilen. Der lå hun og passet på mens vi logget cachen ;)

 

Bilde av Storøyungen i solskinn i juni.