Romeriksåsen på langs??

Helt siden jeg gikk denne turen i juni har jeg  tenkt at det hadde vært morsomt å gå Romeriksåsen på langs. I mitt hode betyr det å gå sånn ca. fra Tæruddalen i Skedsmo til Brovoll, tunellen på E-16 over til Hadeland. Eller motsatt vei.  Jeg vet ikke hvor langt dette er, men det er for langt til å gå på en dag. I hvert fall for meg. Det er blåmerkede stier hele veien og flere muligheter til å overnatte i DNT-hytter underveis.

I Råbjørnhytta f.eks.Men overnatting betyr mer å bære på, så det fristet ikke så mye. Så jeg har vært inne på tanken om at med hjelp av PE så går jeg halve turen, så kommer han og henter meg. Sover hjemme og ikke minst smører ny matpakke for så å bli kjørt tilbake dit jeg ble hentet og fortsetter videre på dag 2. Men dagene fyker av sted og jeg har gått turer i Hallingdal og andre steder og noen langtur på Romeriksåsen har det ikke blitt noe av.

 

Nå hadde jeg noen dager fri og i følge Yr skulle det bli fint vær. Dette måtte utnyttes. Planene ble moderert en del. Jeg valgte å gå fra Brovoll og så var planen å gå så langt jeg rakk før mørket kom. Samtidig måtte dette stedet være et sted der PE kunne komme til med bil for å hente meg. For nå hadde jeg tenkt å slippe dette å gå fram og tilbake.

 

For en gangs skyld kom jeg meg av sted tidlig så kl 8.15 sa vi takk for skyssen og trasket i vei i. Forbi kjente steder som

Sappo'r Rekrutt Kompani-steinen

 Midtveissteinen 

Vesle Snellingen

Jeg stolte fullt og helt på Yr som dagen før påsto at det skulle bli flott vær denne dagen. men hvor ble det nå av denne sola? det lå et tynt skydekke over det hele og ikke antydning til sol noe sted. Den sola måtte da dukke opp snart!?

Vel det gjorde den ikke :(

 

Nå er det endelig slutt på bandtvangen her i området også, så nå kunne jeg la Barfi gå løs hele turen. Deilig.

Man går ikke på Romeriksåsen uten å måtte krysse noen myrer ;)

Elgjakta begynte for bare noen dager siden.

Da var det vel ikke så rart at et par bikkjer dukket opp for å sjekke hvem Barfi var.

Turen mellom Brovoll og Råbjørn har jeg gått før. Deler av den har jeg gått mange ganger etter hvert, mens hele turen har jeg kun gått 2 ganger. Dette er en flott tur så den kan jeg gå mange ganger.

 Men det hadde altså gjort seg med litt sol. Ved Råbjørnhytta tok vi oss ei matpause. Uten sol så var det helst kjølig, ca 3 grader, så her fant jeg ut at det var greit å få på meg stillongsen og byttet ut den svette trøya med ei ny tørr. Det er en grunn til at sekken min alltid er tung ;)

Nå skulle vi begynne på den delen av turen jeg aldri har gått før. Det var spennende å se hva som ventet meg. Vi gikk i retning

Bjertnessjøen.

Mellom Råbjørn og Bjernessjøen tror jeg ikke jeg så et eneste vann, skimtet vel bare noen myrer med noen kulper i. Men terrenget var fint likevel. Med fine furumoer og mosekledd gammel og åpen granskau.

det hadde nok ikke vært bare bare å være ei furu her, for her var det mange stusselige topper. Men samtidig så blir de jo som kunstverk å se på.

Bjernessjøen var det første aktuelle stedet som PE kunne komme å plukke oss opp. Det var selvfølgelig ikke aktuelt ;) Selv om knærne mine begynte å protestere. Aner ikke hvorfor for turen hadde jo gått i et veldig snilt terreng. Ingen store nedoverbakker. Vi fortsatte videre mot Storøyungen. Jeg begynte å innse at det å komme meg til Spikertjernhytta og Gjerdrum kunne bli vanskelig. Turen mellom Bjertnessjøen og Storøyungen har jeg heller aldri gått.

Det var fortsatt mye høstfarger å se, men bare tenk så flott det hadde vært om sola hadde skint fra en skyfri himmel!

 

Nå dukket det opp et vann igjen og jeg begynte å lure på om jeg var havnet på feil sted. Fram med kartet. Åja, selvfølgelig:

 Djupøyungen, det hadde jeg jo sett da jeg studerte kartet før vi dro hjemmefra. Tenk så fint det er her i finvær!

Barfi antydet at det var på tide med ei ny matpause og knærne mine ga tydeligere og tydeligere beskjed om at nå var det på tide å gi seg. Så selv om vi i følge kartet var like ved veien og Storøyungen så satte vi oss til her. Det var jo så fint her. Og PE fikk beskjed om at Storøyungen ble hentestedet.

 

men vi hadde et mål. Det var kommet en ny cache i enden av Storøyungen som jeg tenkte vi fikk logge når vi først var i området. Selv om det ble litt omvei i forhold til den opprinnelige turplanen.

Så vi kom oss ned på veien og fulgte den til enden av vannet og tuslet bortover til den lille tangen der cachen skulle ligge eller riktigere sagt henge. Den var nemlig oppe i ei furu. Og det viste seg at den furua var det ikke sååå enkelt å komme seg opp i. I hvert fall ikke for meg med tvilsomme bein og null krefter i armer.

Så vi satte oss ned og spiste resten av matpakka. PE var på vei så jeg fant ut at det var greit å vente til at han dukket opp. Jeg trodde cachestigen var lagt igjen hjemme, men satset på at et dytt i baken var nok til å komme meg opp. Nå viste det seg at stigen var med og dermed var det jo ikke noe problem å

komme seg opp til cachen.



 

Mange tegn etter fiskere som koser seg på fisketur.

 

Turen stoppet altså her. Ca 24 km var tilbakelagt, halvparten på ukjent sti for min del. Det var veldig surt å måtte gi seg allerede her for det var jo fortsatt minst 4 timer til det var mørkt. Jeg hadde ingen planer om å gå til Skedsmo, men målet var å komme seg til Gjerdrum. Men det gjensto ca 12 km og det var rett og slett ikke mulig i dag. Jaja, da har jeg den turen til gode. En dag jeg er sikker på det er sol :) 

 

Barfi syns for øvrig det var helt greit å gi seg nå. Hun sprang bort til veien da hun hørte PE kom og hoppet rett inn i bilen. Der lå hun og passet på mens vi logget cachen ;)

 

Bilde av Storøyungen i solskinn i juni.