På tur til Vassfaret og Slakollen.

Må si jeg er imponert over Nalle. Her kommer denne dama på besøk og stikker av med sjefsplassen hans og han sier absolutt ingen ting! Og Barfi er jo slettes ikke dronninga til Nalle.

 Jaja, jeg får vel legge meg på trinnet nedenfor jeg da...

Litt smisking måtte han også til med.

Ny dag nye muligheter. Hvor, var det store spørsmålet. Nøve hadde mange gode forslag, men de fleste ble forkastet. rette og slett med tanke på min heller begredelige kondis. Og det tror jeg var veldig fornuftig. Vi holdt fast på Vassfaret, men en litt lettere tur enn det hun egentlig hadde planlagt.

Det første målet ble dermed Slakollen. En fin tur i åpen fin skau. Konstant oppoverbakke her og, men langt fra så bratt som opp til Trollfossen.

Likevel sleit jeg med å holde følge med fjellgeita og måtte minne henne på at det var viktig med noen dikkepauser og spise-molter-pauser.

 Vel oppe på toppen så ble vi møtt av en kjempefin utsikt i alle retninger.

 

Etter å ha logget cachen som lå her var det tid for en vaffel- og nyte-utsikten-pause.

Nalle hadde slettes ikke lyst til å forlate dette fine stedet.

men vi måtte jo gå litt til, så vi fortsatte mot neste topp, Slafjellet.

Nok en fin varde.

Lett terreng å gå i, småkupert og variert. Flott utsikt herfra også. Nå var vi kommet enda litt høyere og kunne se både Hallingskarvet, Hemsedalsfjell, snøflekker i Jotunheimen og selvfølgelig alle fjell og åsen nærmere der vi satt.

denne dagen valgte vi å ta det litt med ro og ikke gå så langt. Så da ble det god tid til kos isteden.

Etter en tur på ca 1 mil så var vi nede ved Strøsdammen og bilen igjen.

En kort tur bort til Fønhuskoia så var det ut av bilen igjen. Måtte jo få med oss den cachen så lå der også. Forrige gang vi kjørte forbi her var det fullt av biler, i dag var P-plassen tom. Cachen var enkel å finne. Så var det tid for å se på stedet.

Wow! For en idyll!

Her måtte vi bare bli en stund. Jammen godt vi fortsatt hadde igjen litt mat og drikke i sekken. Det var fint oppe ved DNT-hytta, men det var enda finere helt nede ved vannkanten.

Dette var bjørnerike. Borti åsen der er det ikke mange årene siden det overvintret en bjørn. Kanskje det er den bikkjene speider etter?

Mot Strøsdammen og hytta der turfølget mitt pleier å holde til.

Det var bare så deilig å bare være her og se seg rundt, høre på klukkingen av vannet som skvulpet mot svaet og rett og slett bare slappe av. Balsam for sjelen før man måtte tilbake til hverdagen igjen.

I tillegg til to flotte dager med fine turer så var det som gledet meg aller mest, Barfi. Det å se gleden hennes over å treffe Nøve, Nalle og Tassen igjen. Men aller mest hvor flink hun var på turene. At hun hadde full fart når vi var på vei hjemover er ikke noe nytt og ja hun gikk fort og fint da. Men jammen meg ville hun ikke gå først mye på resten av turene også. Og da var det ikke sånn subbe-gåing som jeg kan oppleve ellers. Ok hun drar meg ikke akkurat av sted, men akkurat passe tempo og så var det så morsomt å se at hele jenta strålte av stolthet over å få lov til å gå foran.

Nok en gang, tusen takk for to flotte dager!

 

Tur til Trollfossen og Nautskardsfjell..

Jeg hadde noen få fridager igjen før jeg måtte tilbake på jobb og de hadde jeg lyst til å bruke fornuftig. En fjelltur f.eks.? Så jeg spurte Nøve pent om å få bli med henne på tur igjen, Søndagsmorgen dro vi oppover dalen og møttes ved Statoil i Gulsvik.
Resten av turen beskrives så fint med bilder og ord i bloggen til Nøve. men jeg må jo legge ut litt jeg og.

 Behøver ikke opp på fjellet for at det skal være fint. Krøderen er jammen meg fin den og i finværet.

Det er morsomt å se og høre barfi når hun oppdager at Nøve kommer med bilen sin. Da er det full jubel og dans og så ei utålmodig jente som skal sjekke om Nalle er med også.

Men målet vårt befant seg altså litt høyere opp. merkelig at disse fjellene i dette området alltid skal ha så innmari bratte fjellsider. Det fristet ikke mye å prøve seg på den veggen.

Så vi fulgte stien opp langs Fjellelvi til Trollfossen. Den stien var jammen meg bratt nok den og. Jeg hadde store problemer med å holde følge med de mer fjellvante hallingdølene.

 Da var det godt å komme fram til Trollfossen. Lite vann til tross så var den et fascinerende syn.

Det var disse trappetrinnene som jeg syns gjorde fossen så spesiell.

og det at den var så bred med sva hele bredden. Hele elva og fossen var bare et kjempelangt svaberg, med trappetrinn.
men vi hadde flere mål for dagen. Vi skulle jo enda høyere til fjells.

 Nedre Prestegardstjern. Vi begynner å bli gode på å krysse elver.

Utsikten er det ingenting å si på. Her ser vi ned til Buvatn, mange fjell og noe mer siviliserte strøk som Ringerike innimellom åsene.

Matpauser er viktig.

 og ta seg tid til å nyte det flotte været og omgivelsene.

Nalle og Barfi var skjønt enige om at det var viktig å ligge til lading innimellom.

Varden på Nautskardsfjell 1224 moh.

 Bare vi var kommet opp i høyden var det lett terreng å gå i.

 men det var fortsatt viktig å lade opp innimellom. Det er jo tross alt snakk om gjeterhunder. De vet å benytte muligheten til å hvile og så jobbe når det er tid for det, ikke sant?

 Nå var det på tide å komme seg nedover igjen. Stø kurs mot Øvre Prestegardstjern.

 Og der var det fint! Det måtte bare bli en ny pause her. For dette måtte nytes.

 Tassen trengte visst litt ladetid han og.

Vakkert.

Det ble i alt en tur på ca 2 mil. 12 timer på tur med rikelig med pauser innimellom. Vi rakk akkurat ned til bilen før det begynte å bli mørkt. 5 cacher ved Trollfossen, Nautskardfjellet, Prestegardstjernet og parkeringsplassen,  ble også logget. Og det mest fantastiske - vi hadde fint vær hele dagen! :)

Og det skulle jammen meg fortsette slik. Ny tur neste dag.

Fasinerende norsk natur og Peer Gynt

Her kommer det litt forskjellig sånn hulter til bulter.
Det er ikke bare Røros som er et fascinerende sted.

Etter å ha vært på Vehuskjerringi la vi hjemveien om Rauland og Rjukan. Nå ville vi hjem, men jeg måtte bare ha et stopp her.
Jeg syns Rjukan er et fascinerende sted. Sjekk disse fjellveggene.

 Fjellsidene er stupbratte!

Men jammen er det stusselig uten en eneste dråpe vann i fossen.

Selv om det ikke er like mye vakre og gamle bygninger i Rjukan som på Røros så er det mye historie her også og ikke minst så er det et helt spesielt sted. Rjukan virker å være

ei smal lang kløft der fjellveggene går rett opp bak husveggene på begge sider av hovedgata. Ok det er plass til ei elv der også ;)

Jeg har besøkt Vetle Helvete tidligere, det finner du i Aurlandsdalen.

Nå har jeg jammen meg greid det kunststykke det må være å ha vært i Helvete og kommet meg vekk derifra igjen uten så mye som å bli litt brunsvidd i kantene.

Det må da vel være en stor prestasjon??

Hadde det ikke vært for at en FB-venn la ut bilde av dette for 1-2 år siden så hadde jeg ikke ant at dette eksisterte. Tilfeldigvis så la en annen FB-venn ut flere bilder herfra forrige dagen og da med antydning om i hvilket område dette befant seg i. Og takket være en geocache så fant vi ut at vi kjørte forbi dette stedet på hjemveien fra Gålå gjennom Espedalen. Da måtte vi jo bare stoppe her. Og gjett om det var verdt det?

Wow! for et sted!

 Det var en gang en isbre, smeltevann og stein.

Her var det snakk om digre jettegryter. Den største er på 20 m i diameter og 40 m djup.

En ting var de gedigne jettegrytene, men enda mere fascinerende syns jeg nesten det var at det var snakk om et så utrolig trangt gjel som vannet en gang hadde rent igjennom. Hvem skulle trodd at det hadde rent ei elv her?

Det var fint laga til med rekkverk og trapper, for her var det bratt.

 

Det var mange jettegryter på rad.

På tur til Røros kjørte vi gjennom Rendalen. Furumo på furumo med masse fin lys reinmose. Det er vakkert det :) Og Storsjøen var jammen meg lang. Men hva med denne gedigne steinen her?

Det var ganske "snille" åser langs dalen og så dukker det plutselig opp noen slike steiner.

Vi var en tur på Gålå for nå hadde vi endelig fått både det å få det til å klaffe med å skaffe fri, overnatting og billetter. Endelig skulle vi få sett Peer Gynt-forestillingen ved Gålåvatnet. Og ja det var absolutt en opplevelse! Det er noe magisk ved utendørsforestillinger på kveldstid. Det er noe med lyset og kulissene.

Her er det vannet i bakgrunnen som gjør det så fint.

Og så er jo Peer Gynt et stykke med mye som skjer både av humor og alvor. Og så må man jo bare konstatere at Mads Ousdal er dyktig. Og for en gangs skyld så var det ikke så kaldt heller. Det er en opplevelse å se denne forestillingen, helt klart :)

Fordelen med geocachingen er at cachene viser fram steder og saker vi ellers aldri ville ha stoppet for å se på. Her er det rester av en smelteovn fra gruvedrift i Espedalen. En vakker steinbygning, ikke sant?