4. august 2015

Kløvberget-Marifjell

Siden det ikke har blitt noe av å dra på fjellet så får jeg gå tur her hjemme. Bare tull å gjøre noe fornuftig i ferien, er det ikke? Så i dag bestemte jeg meg for å utnytte det brukbare været med gjøre alvor av å prøve meg på den nymerkede stien til Vikkelihytta. Kom som vanlig seint av gårde, men litt over 12 var vi klare på Kløvberget.

Drøyde enda litt der da jeg så 3 mennesker og 2 bikkjer som også gikk av sted i samme retning. Syns det er best å ha litt avstand til andre bikkjer. Men det endte med at vi tok dem igjen. Og gleden var stor da det viste seg at det var kjentfolk. En av dem var ei veldig trivelig jente som jeg jobbet sammen med for noen år siden. Har ikke sett henne på nesten like lenge. Og Barfi bjeffet merkelig nok ikke. Forklaringen var enkel Barfi og PE hadde truffet dem for noen dager siden og da er det jo ikke noen vits i å bjeffe, de var jo gamle kjente jo Smilefjes 

WP_20150803_008

Målet mitt var å følge stien til Nipkollen, som jeg begynner å bli veldig godt kjent med, så fortsette videre den "nye stien" ned til Vesle Vikka.

WP_20150803_001

Vesle Vikka.

WP_20150803_010

Underveis spiste jeg litt blå antoksydanter. Bladene bygynte faktisk å få høstfarger.

WP_20150803_014

Deretter fortsette videre til store Vikka og den nye DNT-hytta der. Stien mellom Nipkollen og Vikka har jeg aldri gått før. Vet ikke helt hvor imponert jeg ble over den turen. Neste mål var å fortsette opp til Marifjell.

WP_20150803_024

Her gikk jeg i fjor og tok bilde av akkurat det samme vannet. Da med høstfarger rundt.

WP_20150803_027

Har jeg nevnt at det er ganske myrlendt i turområdene heromkring?

WP_20150803_028

WP_20150803_061

Etter ca 12,5 km og 3,5 timer var vi oppe på Marifjell, nå med det nye utkikkstårnet på plass.

WP_20150803_036

Du verden som det hjelper å komme seg opp over grantoppene.

 WP_20150803_037 

WP_20150803_038

WP_20150803_032

Kunne jo vært fristende å bli her inne ei natt. Bare en annen som hadde skrevet i hytteboka før meg i dag. En som var for tidlig ute til multeplukking.

WP_20150803_048

Men vi tok maten ute i det fri. Barfi mente at minst halvparten av min mat burde være hennes.

WP_20150803_051

WP_20150803_047

Men grønnsakene kunne jeg få beholde selv.

WP_20150803_059

Det var visst klisterføre. Perfekt turvær 13-17 grader, lettskyet og delvis sol. Det passet meg veldig bra.

WP_20150803_063

Fant faktisk et par steder det kunne vært aktuelt å besøke igjen for å plukke multer.

WP_20150803_020

I dag var det for tidlig. Heldigvis, for jeg hadde ikke med noe å plukke i.

WP_20150803_067

Det var ikke bare myr underveis.

WP_20150803_074

WP_20150803_077

Har jeg nevnt at det er myrlendt og mye søle underveis? Jeg valgte likevel joggesko. Begynner jo å bli vandt med å gå våt på beina. Og er man våt så er det jo likegreit å vasse uti for å skylle vekk litt søle underveis.

WP_20150803_080

Så var vi tilbake til Vikkelighytta igjen. ca 17 km var tilbakelagt. Hit går det vei og jeg hadde en avtale med PE at han skulle hente oss her om vi var utslitte. Var jo veldig fristende å ringe hjem for å bestille skyss.

WP_20150803_084 

Vikka (Store Vikka)

WP_20150803_085

Vakre, flinke barfin min. Vi tok en liten pause her også. Det er nemlig veldig fint her. Knotten likte seg også her så jeg tok med meg tekoppen og begynte å gå videre for selvfølgelig bestilte vi ikke henting. Vi er da spreke både Barfi og jeg og skulle sette rekord for turgåing dette året. Dessverre så misforsto PE sms'n jeg sendte så han kjørte oppover for å møte oss. Snille gode mannen min. Eller kanskje det var Barfi han syntes synd på?

WP_20150803_090 

Har du fått med deg at det er en del myrer oppi her?

WP_20150803_091 

WP_20150803_092

Stien var i hvert fall tydelig og godt merket.

WP_20150803_094 

Så var vi tilbake ved Vesle Vikka

WP_20150803_095

Ganske bratt opp fra Vesle Vikke til Nipkollen. Akkurat her hadde de satt opp tau for å ha noe å holde i. Fort gjort å skli på svaet her. Jeg var som sagt ganske skuffet over den nye turen, men av en eller annen merkelig grunn så var den slettes ikke så ille på tilbaketuren. Enda vi da fikk den bratte oppoverbakken. Utrolig hva litt sol og mindre forventninger kan gjøre. Snart var vi ved Nipkollen igjen, eller vi var ikke helt på toppen. Stien tok av litt nedenfor. Og siste biten herfra og ned til Kløvberget kan vi godt nå både Barfi og jeg.

Alt i alt en fin tur. ca 25 km ble tilbakelagt. 7,5 timer inkludert pauser brukte vi på turen. Forhåpentligvis la jeg igjen noen sjokolade- og kakebiter langs stien også. Dette er 3. gangen vi er på Marikollen på under et år, 2. turen gikk på ski,  så da er det kanskje på tide å velge en annen topp for neste tur.

WP_20150803_079

Klofjellet eller Ninabben kanskje?

4 kommentarer:

  1. Beklager, men jeg kan ikke annet enn å le av alle myrene du havner innom :p Sånn sett burde du kanskje holde deg unna Vehuskjerringa, for det er noen myrer der også altså ;)
    Fantastiske utsiktsbilder! Helt enig, det gjør masse å komme seg opp over tretoppene.
    Og du? Heretter vil jeg ikke høre noe om at du ikke er i form, for 25 km er helt fantastisk! Jeg hadde ikke hatt sjanse til å henge med på den siste mila, og ihvertfall ikke med tanke på tidsforbruket ditt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, jeg overdriver en del når det gjelder disse myrene ;) Jeg kom meg faktisk tørrskodd til godt forbi Vesle Vikka. Men så var det stopp. Stien var ganske gjørmete den også. Men den første turen på Romeriksåsen jeg gikk i fjor - den var ekstremt våt! Nå er jeg blitt "veldig god" på å gå våt på beina så det er nok ikke noe problem med Vehuskjerringa. Så lenge det ikke er noen fare for å bli sittende fast så går det bra :) I fjor når jeg gikk til Marifjell så gikk jeg med muck boots og holdt meg god og tørr på beina. Men denne gangen gikk jeg altså i joggesko vel vitende at det ganske sikkert kom til å bli vått.
      Det gikk faktisk overraskende lbra - helt til jeg gikk ut av bilen etter å ha kjørt 5 min hjem. Da var jeg støl! Og det er jeg fortsatt.

      Slett
    2. Du får kjøpe deg ordentlige turstøvler. Mine Crispi-støvler er verdt sin vekt i gull og enda litt mer, jeg har aldri vært våt på beina i de (og jeg har vasset i de), de holder meg varme på vinteren (med tynne ullsokker innerst og vanlige strikkasokker i tillegg), og de fungerer også på sommeren. Crispi har modeller for både turer i skog og mark og for fjellturer, så du burde finne noe som passer ditt bruk.
      Nope, ikke noen fare for å sette seg fast på Vehuskjerringa, ihvertfall ikke der vi gikk.
      Skjønner godt at du er støl, noe annet ville vært litt rart egentlig :) Men det er jo en god form for støl, da :)

      Slett
    3. Takk for tipset. Jeg har fjellsko og kan ikke huske å ha vært våt på beina med de på. Jeg er også veldig glad i muck boots'ne mine og de bruker jeg mye.
      Heldigvis begynner stølheten å gi seg nå. Er nok bare å planlegge cachetur med funn nr 800, må bare vente på finvær igjen og få gjort noe fornuftig først.

      Slett