Rausteinstjernet
På lørdagskveld rant det inn med meldinger om nypubliserte geocacher. Det tok litt tid før jeg forsto hvor disse var. Det var nemlig lagt ut hele 53 bokser, basert på historier fra vikingetiden. 8 forskjellige slag rundt i Raumarriket (Romerike) hadde fått hver sin serie cacher med bonuscacher. Så boksene er plassert ganske så spredt. Helgøya i Stange, Vormsund, Minnesund, Feiring, Nittedal, men også noen i vårt nærområdet oppdaget jeg etter hvert. Da var det komme seg i bilen for å sjekke ut de som lå langs Gamle Hadelandsvei. Den første fant vi ikke. De neste tre fant vi greit Disse 4 cachene tilhørte serien som var kalt Hadeland. Men hvor i all verden var de resterende 7cachene i denne serien? Etter en del leiting på kart og i beskrivelser så fant vi ut at de lå laaaangt unna, nemlig på Totenåsen. De fikk ligge i fred for oss. Men det var en til i bygda. Slaget om Laake. Koordinatene viste en merkelig plassering, men vi dro nå av sted. En snodig plassering for her måtte vi følge skillet mellom to åkrer. Vi så sporene etter noen andre så vi labbet av sted vi også. Framme ved koordinatene så var det veldig mye tråkk. Som sagt et ulogisk sted å plassere denne cachen, men samtidig så var det midt i mellom to åkrer, det var en del trær og kratt der. Men uansett hvor mye vi leitet så fant vi den ikke. Vi dro tilbake til den første vi ikke fant for å se en gang til. Der var det et annet par som var ute i samme ærend. Det viste seg at det var de som hadde tråkket rundt før oss på den andre vi ikke fant. Vel, vi måtte gi opp her også. Kvelden etter dukket det opp en korrigering på koordinatene til Slaget på Laake-cachen. Den var faktisk hele 900 m feilplassert første gangen! Vi dro av sted igjen. Nå var vi nemlig mye mer enig i plasseringen. Cachen fant vi greit og mens jeg satt og signerte så kom bilen med paret vi traff kvelden før. Da ble vi enige om å løse bonusoppgaven i felleskap og dra til bonuscachen som hørte med i denne serien. Men den fant vi ikke. Hadde vi løst oppgaven feil, var det blitt for mørkt eller var denne også borte? Begynte å bli litt frustrert over denne serien nå, med så mye feil. I ettertid så viste det seg at vi hadde løst oppgaven feil. Må tilbake for å gjøre et nytt forsøk der.
Sist fredag var jeg på Totenåsen for å logge tre cacher og for å gå tur der. Men jeg har sett meg ut tre andre cacher som jeg også har hatt planer om å finne. De ligger i et litt annet område, så det var ikke aktuelt å ta dem samme dag. Nå viste det seg at de resterende 7 boksene i Hadeland-serien lå etter en av veiene som var aktuelt å kjøre til disse. Så da ble planene om en ny Totenås-tur framskyndet litt. Heldigvis så kjørte PE og jeg denne veien i fjor høst, så jeg hadde en formening om hvor jeg skulle.
Sekken ble pakket med cacheutstyr , mat og litt klesskift. Barfi inn i bilen og så dro vi av sted i retning Hurdal og Steinsjøen. Det var heldigvis ingen skytetrening på skytefeltene der denne dagen. Den første cachen ble greit funnet før vi kjørte videre til den neste.
Dette stedet husket jeg fra i fjor og en gang tidligere jeg har vært på et arrangement der.
Hersjøen er et fint idyllisk sted. Det er fritt fram å campe der. Tilrettelagt med en utedo og søppelkasse for engangsgriller, ellers må du greie deg sjøl. Men det er virkelig et flott sted.
Det var en bobil som hadde funnet fram til stedet da jeg var der + mange sauer. Her sleit jeg med å finne cachen og holdt på å gi opp. Den var allerede funnet av andre så jeg visste den var der, men jeg begynte å mistenke noen unger i området for å ha mugglet den. Et siste forsøk og takk og lov - der var den!
Så var det å kjøre videre. Denne gangen ble det en avstikker. Måtte nemlig kjøre ned en sidevei, men du verden så vakkert det var her. Vi passerte det ene vannet etter det andre før vi kom til
Hommelsjøen som lå i enden av veien. Her var det tilrettelang med fiskeplass for rullestolbrukere. Skulle gjerne ha slått oss ned her også, men vi hadde mange flere steder vi skulle besøke.
Torsætra bl.a. . Her var det bare å finne en parkeringsplass og så gjøre seg klare for å gå tur. Først fant vi cachen i serien. Og så var det store spørsmålet: hvor begynner stien til Torsæterkampen og hjemmefronthytta? Jeg virret litt rundt før jeg endelig kom inn på en blåmerket sti som jeg håpet var riktig. Må si jeg var skeptisk til åssen denne turen skulle bli. For fra parkeringsplassen så så det ut som en bratt uframkommelig vegg vi skulle opp.
Vel stien vi fulgte var tydelig og godt merket med jevn stigning, men helt grei å gå.
Første gangen jeg var på Totenåsen så var vi bl.a på en "forelesing" om Huldrestry. Dette området er vernet nettopp pga Huldrestry som visstnok er modellen for juletreglitter. Så det på Skruvekampen også.
Nesten oppe fant vi et fint utkikkspunkt.
Wow! Her kunne vi se langt. Grankledde åser så langt vi kunne se + en del vann og Torsætra rett ned. hytter. Vel, vi skulle videre.
Første stopp var Hjemmefronthytta. Hytta brant ned for noen år siden. En kan fortsatt se spor etter brannen på trærne rundt. Mens hytta er bygd opp igjen i tro kopi. Jammen var den fin og lå veldig godt plassert i terrenget.
Så fortsatte vi videre til høyeste punktet Torsæterkampen 841 moh og høyeste toppen på Toten. Hadde tenkt vi skulle slå oss ned og ta matpause her, men stedet var en gedigen skuffelse. Ikke antydning til utsikt, kun en telemast som durte i vei. Nei dette stedt forlot vi så fort cachen var signert. Vi gikk litt videre. Hadde tenkt å følge en annen sti sånn at turen ble en rundtur, men fant ikke stien, eller fant ikke noe merking så da turte jeg ikke å følge den stien jeg fant. Så da gikk vi tilbake fant Rausteinshytta og satte oss ved hytteveggen og tok matpausen vår der.
Nå begynte det å regne så vi ble sittende der delvis beskyttet til regnet ga seg før vi gikk ned til Torsætra igjen samme vei som vi gikk opp.
Nå var spørsmålet: skulle vi gå til den tredje cachen jeg hadde pekt meg ut, eller begynte det å bli for seint? Jeg hadde egentlig bestemt meg for å la den være, men så fant jeg parkeringsplassen og fine skilt som pekte mot målet vårt. Ok selvfølgelig skal vi gå opp til Bygdeborgen. Nå leste jeg på kartet jeg kjøpte fra DNT at terrenget her er spennende, men nesten uframkommelig utenfor stiene Om man følger stiene så er det fine turer her. Joda, på kartet er det tegnet inn flere blåmerkede stier og det går igjen langs veiene i området at det er godt merket hvor stiene går. Er imponert over turistforeningen så langt. MEN de var ikke mye populære etter at jeg hadde gått en stund! Det viste seg å være akkurat det samme her som der jeg gikk på fredag. Den stien som kalles Totenåsstien er en tydelig og godt merket sti, mens de andre skjønner jeg meg ikke på. En stund er de merket, så forsvinner merkene, men man kan se at stien er ryddet og så forsvinner stien også. Sånn var det her også. Vi fulgte en godt merket sti. Merkene forsvant etter en stund. Sjekket med gps’n og fant ut at vi måtte da gå helt feil vei? Hurra, der var det et blått merke og en sti i riktig retning. Det virket som om stien gikk ganske parallellt tilbake igjen bare litt høyere i lia. så forsvant den stien også. Og vi endte opp med å gjøre akkurat det vi ikke skulle gjøre, nemlig å bushe. Her var det ikke spesielt enkelt å komme seg fram. Barfi sleit veldig. Jeg måtte dytte og løfte henne opp noen steder. Og tok av bandet for at hun kunne gå under vindfall, mens jeg gikk over. Det var ingen husdyr som var dumme nok til å gå her. Jeg var irritert. Og vi hadde egentlig ikke noe valg (gå tilbake samme vei er ikke noe alternativ), vi måtte bare fortsette å komme oss oppover og bortover mot målet. En ting er å gå oppover i bratt og ulendt terreng, noe helt annet å gå ned.
Neida, vi gikk ikke opp her 
Du og du så lykkelig jeg var da vi plutselig kom inn på en tydelig sti! Og etter å ha fulgt den en liten stund var det skilt som viste vei både hit og dit. Ingen tvil, nå skulle vi følge stien. Haha lettere sagt enn gjort det. For blåmerkene forsvant nok en gang og det gjorde jammen meg stien også. Men nå nærmet vi oss målet og det var egentlig bare å komme seg oppover mot toppen. Hurra endelig!
Nå var det tydelig at Barfi hadde fått nok. Hun skulle ikke gå mer.
Vel utsikten var det ingen ting å si på og toppen var fin den. Vi tok oss en velfortjent liten pause her også.
Torsæterkampen. Der borte hadde vi vært før på dagen
Nå som vi var på toppen fant vi selvfølgelig stien. Sånn er det jo alltid. Men den var bratt den siste biten. Jeg måtte løfte Barfi ned et par steder. Da vi kom ned til det stidelet der vi gikk feil så kunne jeg jo ikke annet enn å bli irritert. Der var nemlig den stien vi gikk veldig godt merket med blå merker, mens den stien som gikk opp til borgen ikke hadde et eneste merke. Da vi nærmet oss toppen var det skilt som viste vei flere stederunderveis, men i dette veiskillet var det ingenting. Jaja, det hadde gjort seg med et kart med bedre målestokk enn det jeg har. Men så er det dette med at jeg ikke tør å stole på de blåmerkede stiene på kartet da. Som sagt så skjønner jeg svært lite av denne merkingen til turistforeningen her. Følg Totenåsstien eller la vær å gå hvis du ikke er kjent, sier nå jeg. Jeg ser på endomondoen at vi har gått en skikkelig omvei på vei opp. Men men, vi kom opp uten uhell og vi fant cachen, etter en del leiting. Her var det neimen ikke snakk om å gå ned igjen uten å ha signert den loggen! Og det gikk radig nedover til bilen.
Så var det å fortsette leitingen etter de 3 siste boksene i Hadeland-serien. De var heldigvis ganske enkle å finne.
Jeg hadde egentlig tenkt å gå til bonuscachen i Hadelandsserien også. Den ligger nemlig her i Maura, men det ble for seint på kvelden til at det var aktuelt.
Tirsdagsmorgen måtte vi dermed ut igjen. Nå var den første cachen vi ikke fant på plass igjen (veivesenets kantklipper hadde stikki av med den) så først tok vi en kjapp tur bort for å logge den. Og så var det å finne en parkeringsplass før vi kunne sette kursen mot bygdeborgen i Maura.
Jeg har aldri vært der, så det var på høy tid. Tror begge ungene har vært der med skolen. Men nå var det altså min og Barfis tur. Og her var det en tydelig og godt merket sti. Hurra!
Litt historie underveis også. En jevn stigning, men ikke mer enn helt greit å gå. Vi kom oss til topps.
Fin utsikt her også. Den var mye bedre enn dette bildet viser. Antydning til regn gjør det heller ikke bedre. Det var ei liten åpning mellom alle grantrærne der vi kunne se litt ut over bygda. Nå tok jeg fram gps’n . Oi! Cachen lå visst ikke her? Jeg tok en runde og kikket likevel. Fristet ikke så veldig å måtte gå opp en gang til. Neivel, da er det vel bare å gå ned igjen da og håpe at jeg ikke har gjort noe feil med utregning av koordinatene.
Takk og lov. Cachen fant vi akkurat der koordinatene mine sa den burde være. Vårt FTF-nr 30. Selv om jeg har blitt en ftf-jeger så er jeg ikke så ivrig (mener jeg selv), men akkurat denne som lå her i Maura og på et sted jeg har ment burde ha en cache, den hadde jeg veldig lyst på skulle bli en FTF på oss.
Vel, Slagene på Raumariki - Hadeland førte med seg en kjøretur på ca 15 mil. 12 bokser funnet og 4 ftf og ikke minst en fin tur på Totenåsen + Gamle Hadelandsvei. Min første tur til Borhaugkampen (bygdeborgen i Maura) som var en tur på ca 3 km (2x 1,5) Og så ble det i samme slengen en tur til Torsæterkampen på 7,5 km, Bygdeborgen med den kjempelange omveien kom på 3,5 km. En god del svette og forhåpentligvis en god del kalorier forbrent. Kanskje vi blir spreke til slutt vi og? Jeg har i hvert fall fått bruk for kartet over Totenåsen jeg kjøpte i vår
Nå er det på tide å bruke fridagene til noe fornuftig. Jeg er i hvert fall veldig ferdig med å gå dårlig merkede stier på Totenåsen – tror jeg, men tar gjerne en tur med picnik-kurv til et av vannene langs veien der.
