GAM-tur 2014

Jammen går tida fort, nå er det allerede 3 uker siden vi var på tur. For 4. år på rad så dro vi av sted på GAM-tur. Ann-Charlotte, Ann-Iren, Heidi, Lise, Tove som har vært med på alle turene, Mariann som var med for første gang i fjor og Natalia og Irene som ble innlemmet i “klubben” for første gang i år. Med andre ord en gjeng på  hele 8 stk og alle jobber eller har jobbet lenge i skranken på Gam. Selv om vi alle er Gam’ere så er turen en privat happening som bare blir mer og mer trivelig å få være med på.

Denne gangen gikk turen til Brussel. Et sted jeg aldri har tenkt på skulle være aktuelt å besøke. Hallo de snakker fransk i Belgia og belgiere er vel ikke kjent for å være spesielt blide og vennlige, eller? Jeg har ikke peiling. Men da 1. valget vårt, Bratislava ble uaktuelt så dukket Brussel opp som et passende sted og det så jo egentlig ganske så fint ut jo mer vi googlet.

En fredag morgen dro vi av sted, uten andre klare planer enn at vi visste hvilket hotell vi skulle bo på.Og hotellet viste seg å være veldig bra, lå bra sentralt også.

At Brussel og Belgia er kjent for sjokolade, det fikk vi fort bekreftet. Det var jo sjokoladebutikker tett i tett. Og da snakker vi om butikker som var fulle av sjokolade-biter i alle slags fasonger og smaker.

En annen ting det var mye av var utsalg av belgiske vafler. Hvem greier å unngårå og bli fristet av dette?

Og øl. Nå drikker ikke jeg øl så det glemte jeg å ta bilde av. Men det det var mange butikker med haugevis av ulike varianter.

Det er et par ting man bare MÅ få med seg når man er i Brussel, ikke sant?

Manneken Pis. Og JA han er liten.

Dagen etter hadde han fått klær på seg.

Atomium.

Et fasinerende byggverk, flott utsikt, men utover det så var ikke dette et sted / byggverk som frister å besøke igjen. Inne i kulene så var det utstillinger av  belgiske  designere bl.a. Og i den ene trappa ned så var det et litt artig lys. Vi gikk fort igjennom her.

Grand Place. Her var det flott.

 

Om kvelden var bygningene lyssatt og stemningsfullt.

Fredag brukte vi til å se oss litt om rundt i sentrum. Vi var innom sjokolademuseet. Det var en stor skuffelse,  Vi handlet litt og og vi spiste.

Lørdag delte vi oss i to grupper. Ungdommene ble igjen i Brussel for å shoppe, mens vi litt eldre satte oss på toget og dro til Brugge.

Her var det idyllisk. Vi satte oss på en sigthseeingsbuss og fikk med oss det meste av hva som byen hadde å by på, sånn i en kortversjon. Etterpå gikk vi inn i denne bygningen.

Ikke lett og set at det faktisk er en kirke, Den hellige blods basilika, i en del av bygningen. Men ser du på vinduene så ser du hvilken del som er kirke. Lengst til høyre i 2. etg.

De er litt mer forseggjorte og utsmykket, kirkene i utlandet. Det spesielle i denne kirken er at de har en lite beholder/glassrør som de påstår inneholder et tøystykke med noen dråper av Kristus blod. Og det er visst stort. I en del av kirkerommet så satt det en prest på en forhøyning og passet på dette blodet. Om du ville kunne du gå opp til presten se på blodet og bli velsignet. Nå var dette litt sånn komærsj. Du måtte selvfølgelig betale eller gi en almisse var det kanskje. Og presten åpnet ikke munnen han bare delte ut en ferdigtrykket bønn. En av oss prøvde dette.Det var lov å fotografere i kirken, men ikke i denne delen. Hver påske så er det et opptog der de rir rundt i byen og viser fram denne beholderen med blodet.

Nasjonalretten i Belgia er jo blåsjell og pommes frites. Nå har jeg aldri smakt blåskjell og jeg er fortsatt litt sånn at det jeg ikke har smakt liker jeg ikke…Men både Lise og Natalia kjøpte blåskjell og jeg fikk smake et fra dem hver.

Ok, det var ikke så ille. Men det ble ikke til at vi kjøpte noe mer blåskjell i løpet av turen. Og så smakte jeg på øl’n til Lise også. Denne øl’n var med ferskensmak.

Mulig jeg hadde greid å få i meg denne. Som nevnt over så er Belgia kjent for øl og de har utallige varianter og smaker - fersken, kirsebær osv.

Vi ble anbefalt å dra innom Gent også, men det rakk vi dessverre ikke. Tilbake i Brussel ventet de andre på oss for å gå ut og spise middag. Denne kvelden dro vi på en japansk restaurant. Meg og mine matvaner –skeptisk…. Enda mere skeptisk da jeg så menyen, hjelp!!! Hva i all verden skal men bestille her??? Ikke noe problem jeg reiste jo sammen med litt mer verdensvante venner. Og det viste seg jo at de hadde en 5-retters-meny som burde være bra. Først litt sushi som var god, så ei suppe som absolutt ikke var noe god, og så litt fisk,

mmmmm veldig god, men savnet litt mer grønnsaker og så grønnsaker eeeehh?? Skulle de høre sammen med fisken vi nettopp hadde spist?? Sikkert, så vi gomla i oss grønnsaker. Så en kjøttrett. Nå spurte vi, kommer det grønnsaker også? De har dere allerede fått. Uppps! Jaja, det kunne jo ikke vi vite, eller? Men godt var det også uten grønnsaker. Og så en god dessert til slutt. Mariann som hadde valgt en annen meny fikk en dessert det røyk ut av.

I det hele tatt så var det skikkelig show å være på denne restauranten. Vi hadde “bare” normal bordsetting, men en del andre satt en gjeng rundt stekeplata, der kokken dreiv og laget maten til dem med masse show, flammer bl.a.

 

Søndag satte vi oss på en sightseeingsbuss og hoppet av på Atomium før vi fortsatte rundt i byen og hoppet av ved Manneken Pis igjen. Til lunsj ble det ikke Moules frites - blåskjell og pommes frites som jeg faktisk hadde vurdert, men derimot vaffel, lunsjvaffel. Det var en belgisk vaffel med fyll. Mange tok ost og skinke-fyll, jeg tok det en norwegien som var fylt med røkelaks. Det var godt og mette ble vi. Nå var det en meget viktig del som sto igjen på programmet, nemlig å kjøpe sjokolade. Butikkene i Brussel var stengt på søndag, men ikke sjokolade- og souvernirbutikkene. Men med sååå stort utvalg av sjokolade så var det neimen ikke enkelt å vite hva man skulle kjøpe.

 

Dette ble nok en koselig og minnerik tur, først og fremst takket være reiseselskapet, vi er en herlig gjeng, det er ikke noe mer å si om den saken Og Brussel var absolutt verdt et besøk og jeg skal ned igjen om ikke så lenge, da skal julemarkedet sjekkes ut

 

TAKK FOR TUREN jenter!    Vi drar vel av sted neste år og?

 

Her er en samling av bilder fra turen:

GAM-tur-14

Endelig! nr 3 – Marifjell

For noen år siden så kom vi oss endelig på toppen av Romerikes høyeste topp, Fjellsjøkampen. I fjor kom vi oss endelig på Mistberget, den enkle veien riktignok og Klofjell “besteg” vi også i fjorhøst. Da er det bare Marifjell igjen på topp-lista mi. Marifjell er den høyeste toppen her i Nannestad. Og alle har jo vært der – ja bortsett fra meg da…. Jeg har lenge hatt lyst til å gå til Marifjell, men det er bare det at til Marifjell da bruker man ski! Ski og meg er en veldig dårlig kombinasjon, og i hvert fall når det er snakk om bratte oppover og nedoverbakker. Og så har jeg fått høre at det å gå dit på barmark, det går ikke for det er altfor mye myrer som må krysses. Ja så da kommer jeg meg ikke på Marifjell da

MEN sist uke så kom det melding om at det var lagt ut en geocache der. Og med den en beskrivelse av hvordan man skal komme seg dit og at det ikke var så vanskelig. Ja, bortsett fra noen punkt da… Jeg kontaktet CO og forhørte meg litt om disse myrene og vanskelighetene. Han sa at i sommer hadde det ikke vært noe problem, men etter regnværet i det siste så var det noen steder det kunne være vanskelig.  FTF-loggeren i går bekreftet vanskelighetene. All fornuft tilsa at denne cachen og turen skulle vente til det blir sommer. MEN nå hadde jeg jo begynt å tenke på denne turen og da, ja hva gjør man da? Jo da glemmer man alle fornuftige tanker og går i gang med å pakke ned cacheutstyr, lager stor matpakke og setter seg i bilen og kjører av sted. Det var jo meldt solskinn i dag og jeg hadde en fridag og både Barfi og jeg trengte trim. Selvfølgelig skulle Barfi og jeg opp på Marifjell! Æ’kke noe å lure på det vel? Jeg har jo gått og vassa i myrer stadig vekk i det siste, i august og i september, ja da bør vi jo ta en myr-tur i oktober med

Vel Bjerke almenning fikk mitt bidrag til veibudsjettet (selv om vi strengt tatt ikke behøver  som bruksberettige) jeg fant fram til parkeringen, selv om jeg ikke kjente meg helt igjen. Men veiforklaringen var enkel, hold til venstre i alle kryss. Og det stemte :)

Marifjell ligger på Nordåsen som er det store rekreasjonstedet til oss Bjørsokninger.

Lett tilgjengelig via skauveine, fint terreng med mange idylliske vann som man kan fiske i, bær å plukke om høsten og ikke minst skiløyper! Skiløypene til Bjerke IL er det mange flere enn de “innfødte” som bruker. maura er som kjent et snøhøl og oppe på åsen er det i hvert fall snø. Og Bjerke IL har fått seg et flott ski- og skiskytteranlegg.

Bandtvangen er endelig over her i Nannestad også, så jeg lot Barfi gå løs. Jeg trodde at elgjegerne var tilbake på jobb. Helt til jeg kjente røyklukt og kom til dette

En liten stund etter så kom denne “jegeren” for å hilse på Barfi.

Barfi oppførte seg eksemplarisk – selvfølgelig.

Jeg var veldig forberedt på at dette kunne bli en våt tur. Og JA det var mye søle, myrlendt og mye vann i bekkene.  Jeg hadde byttet ut joggesko og fjellstøvler med mine nye muckboots og hadde regnbukse på. Dette funket veldig bra. Litt varmt på beina, men jeg holdt meg tørr. Enn så lenge. Det store spørsmålet var dette punktet:

Her er det en demning som skal være grei å gå tørrskodd over, men det er bare det at det har regnet MYE i Nannestad de siste to ukene og her rant det over på den ene havdelen. I følge hun som gikk turen i går så gikk vannet langt opp på leggen. Jeg hadde på forhånd tenkt at jeg kanskje skulle ta av meg på beina og vasse barneint over. Det kunne jo vært greit å gå tørr på beina for en gangs skyld. Et annet stort spørsmål var om jeg fikk Barfi over her? Barfi liker ikke å bade. Så på med bandet for å være sikker på at hun fulgte med. Det var ikke så ille mye vann i dag så jeg kom meg over uten at vannet gikk over de ankelhøye støvlene mine. Barfi var skeptisk, men hoppet over det stedet der det var dypest. Flinke jenta mi!

Så fort denne hindringen var passert så var det bare å gå på videre. Været ble bare bedre og bedre og plutselig så var vi nesten framme.

På toppen er det ei fin hytte som er åpen for alle.

Til og med ved og kaffikjele til fri benyttelse.

Etter å ha skrevet meg inn i hytteboka så gikk jeg ut og satte meg på trappa i solskinnet for å spise nistepakka inklusiv fire veldig gode belgsike sjokoladetrøfler (sånn i tilfelle du tror de brune klumpene er noe ekkelt )

Og denne tekoppen smakte himmelsk! Lenge siden jeg har kost meg SÅ godt.

Jeg trodde jeg hadde tatt med en veldig god tyggepinne til Barfi, men hun ville ikke ha den?

Matpakka mi derimot, den ville hun gjerne smake på.

Så da deler man brødelig, det er klart.

Vel dette er det høyeste punktet i området her, hele 720 moh, men det var denne skauen da….. Utsikten var en skuffelse.

Men Hurdalsjøen så man i hvert fall noe av.

Ok, det var en sølete sti, men i motsetning til de andre “myr-turene” så gikk stien her i utkanten av myrene og ikke tvers over.

Det var litt mye vann i bekkene så Barfi måtte ta i litt for å greie å hoppe over her og der eller balansere seg over.

Og det var denne demningen da. Jeg tviler ikke på at dette var en fin tur i sommer med den fine tørre sommeren vi hadde i år.

Jeg må si jeg var veldig overrasket over hvor lett denne turen var. Jeg trodde det skulle være bratt opp til Marifjell jeg.

På tilbakeveien så gikk Barfi løs og foran meg over demningen. Hit, men ikke lenger?

Er veldig stolt av jenta mi som gikk over her, noe hun helt klart var veldig skeptisk til. Flinke jenta mi!

Cachen fant vi selvfølgelig også. Vi skynder oss sakte, dette var vårt 375. funn.

Jaja, jeg gleder meg mye mer over dette ene funnet enn om jeg hadde logget 50 på en dag, det er jeg helt sikker på. Men mange enkle innimellom er heller ikke å forakte, det er ikke det jeg mener. Ja takk til begge deler.

Det tok tross alt bare 25 år 6 mnd og 20 dager før jeg kom meg på toppen av Marifjell Barfi og jeg hadde en veldig fin tur. 9 km ble tilbakelagt og 2 t 40 min brukte vi på å gå + 1 time med matpause på toppen. Jeg skal helt klart gå turen igjen til sommeren, med litt mindre vann både i bekker og sti.

Men først er det jul og vi driver og finpusser på vårt bidrag til Raumerjul 2014. En adventskalender-cache-serie som skal legges ut på Romerike. Jeg er veldig spent på hvordan vår cache blir mottatt. Er jo ikke så sikkert at andre har samme “humor” som meg

Flere bilder fra turen vår.