Galskapen, lenge leve! Geocaching

Jeg får meldinger på e-post når det kommer nye cacher i området rundt her. På torsdag ble det lagt ut 3 stk og til min store forundring var det ingen som logget 2 av dem. Hva skjer med FTF-jegerne? Ok den ene lå lant unna sentrum, men den andre lå i et område der folk ferdes. Vel, jeg hadde ingen planer om å dra ut de første dagene og den ene ble etter hvert logget også.  Den andre derimot ble ikke logget. Den lå i nærheten av en annen cache jeg lenge har tenkt på å besøke. Og da jeg så at den fortsatt ikke var logget fredagskveld bestemte jeg meg at den skulle jeg prøve å bli førstemann på. For å være noenlunde sikker på det måtte jeg stå opp tidlig lørdag. Mens jeg studerte kart og beskrivelse seint fredagskveld så tikket det inn en ny melding om 9 nye cacher. Da jeg fant ut hvor de var så fant jeg ut at disse måtte jeg jo bare ta og fikk også lyst til å prøve å bli førstemann. Her hadde jeg en sterk mistanke om at det var mange andre også som ville prøve seg som FTF-jegere. Det betydde altså at jeg måtte stå opp tiiiiidlig! Hvis de da ikke ble tatt allrede fredagskvelden.

Årsaken til at jeg “måtte” ta disse var at de lå like ved Ormlia der EKH holder til og jeg har vært og trent agility i en god del år. Og cachene var plassert langs lysløypa som vi har brukt til å lufte bikkjene før hver trening. Altså på kjente trakter! Vekkeklokka ble stilt inn på ringing kl 5.00 lørdagsmorgen.

Det var fortsatt mørkt da jeg sto opp. Dette var galskap, skulle jeg gidde? Skulle jeg spise først?  Nei, jeg smurte et lite rundstykke og kokte opp tevann som jeg fylte på en termos. Pakket det ned i en sekk sammen med cache-utstyr og lommelykt og dro avsted UTEN engang å ha drukket dagens 1. tekopp. Det er unntakstilstand det!!!

Vel framme så så jeg ingen andre biler, men det betydde egentlig ikke så mye, for det er en del andre plasser det kan parkeres også. Det var fortsatt mørkt, det var ikke helt med i beregningen, men jeg var som sagt kjent så jeg tok bare med meg gps, lommelykt og Barfi og trasket i vei. Er jo ikke noe problem å finne fram i mørket så lenge det ikke er midt inni skauen, nå var det vel det,men det var jo ei bred skiløype som skulle følges. Det var som sagt 9 cacher. Jeg bestemte meg for å ta nr 9 først, i tilfelle noen andre var igang og sannsynligvis hadde begynt på 1 siden den lå nærmest veien.

Cachen ble enkelt funnet og loggen var blank og fin. Så gikk vi litt tilbake for å finne nr 1. Gps’n min var ikke helt enig hele tiden om hva som var GZ og hintet 2 små graner, tja det var flere små graner der, så jeg gikk litt fram og tilbake og gransket både det ene og det andre. Ja og slik fortsatte det. Jeg brukte gz som utgangspunkt på med lommelykta for å granske aktuelle kandidater i følge hint og fant alle boksene med blanke logger. Etter 4 cacher så begynte det å bli så lyst at jeg ikke behøvde å bruke lommelykta lenger. Det er ingen tvil om at en 3 km-løype tar mye lenger tid å gå når man samtidig skal leite etter noen skjulte bokser Den første cachen logget jeg kl 5.55, du forstår galskapen i overskriften, ikke sant? Ca 1 time seinere var alle boksene signert og vi kunne gå tilbake til bilen.

Det er en god stund siden jeg har vært her og det har vært en storm siden dengang. Nå var løypa ryddet og fin og “pusset opp” med mye grus der det før var blauthøl.

Ingen tvil om at løypa nå er klar for skisesongen.

OK, jeg innrømmer at jeg også har blitt en FTF-jeger :/ Og det er ganske skremmende hvordan det har blitt. For nå merker jeg noen ganger at jeg sitter og ser etter nye cacher som ikke er logget. Er de logget, ja så gidder jeg ikke å leite etter de. Sånn bør det ikke være! Jeg begynner å få en mistanke om at det er flere som har blitt sånn, for jeg legger merke til at veldig mange cacher blir liggende uten flere besøk etter at FTF har vært der.

Sånn litt over kl 7 var vi tilbake til bilen. La  merke til at det fortsatt ikke var kommet noen biler i området. Jeg laget meg en tekopp før vi kjørte av sted i retning Hurdal. Du verden så mange ganger jeg har vært i Hurdal i sommer!?!?

Kjørte opp og parkerte der det var anbefalt. og av sted med oss.

Dagens første tekopp var ikke drukket opp så den tok jeg i handa og koste meg med mens vi gikk innover skauveien Barfi og jeg.

Nå var sola oppe og det var et flott dag med fine høstfarger.

Veien gikk langs et vann, men et lite stykke unna og med mye skau så vi kunne bare så vidt skimte vannet noen steder.

Begge cachene ble enkelt funnet og vårt 10. FTF for dagen ble logget. Wow og så vi som kun hadde 6 stk fra før. Nå er beholdningen mer enn doblet. Men fortsatt har vi ikke blitt belønnet med diplom eller pin eller noen annen gave. Ikke så nøye med det, men det hadde jo vært morsomt å oppleve det en gang også.

Den første cachen var en svær stein/helle som det står 1955 på. CO vet ikke hva historien bak denne steinen er.

Den andre cachen lå ved en minnestein der der allierte fly droppet forsyninger til norske hjemmestyrker.

Nå var det på tide å spise frokost. Og vi bushet oss gjennom skauen ned til vannkanten.

Her fant vi oss et flott og idyllisk sted i sola og bare kosa oss. Godt fornøyd med galskapen

Mens vi satt her så kom det meldig om enda en ny cache like ved Ormlia der vi altså hadde vært for sånn ca 2 timer siden. Vi hadde 2 muligheter å kjøre på hjemveien og en av dem gikk rett forbi denne cachen, men nå bestemte jeg at det fikk være nok. Uansett om den var logget av andre eller ikke. Vi kom oss ikke hjem før i 10-tida og jeg hadde fortsatt ikke logget noen av cahene vi hadde funnet. Jeg gidder ikke å gjøre det på mobilen. Syns det er så knotete. Kunne vel logget en kjapp melding om at jeg hadde funnet en, men syns egentlig godt at de andre FTF-jegerne kunne få lov til å jakte litt i troen på at de kanskje kom først Som nevnt over så virker det som en FTF-logg virker veldig “dempende” og jeg syns CO fortjener flere besøk. Og loggene jeg fant seinere på dagen viste at her hadde det jammen vært FTF-jakt! Og JA, da var det ekstra moro å være den som fant de blanke loggene, særlig når jeg ser at jeg “slo” noen av de store jegerne

I dag dro vi på ny cache-tur. Denne gangen var også PE med og nå dro vi på helt vanlig cacher. Jeg hadde lest et sted at det var en morsom en ved Harestuevannet så vi bestemte oss for å ta en tur dit. Og vi ble så absolutt ikke skuffet.

Dette var en skikkelig morsom luring og i tillegg så var den plassert på et fint sted. Så fortsatte vi langs Harestuavannet og logget noen cacher her. Jeg visste ikke at det var sååå fint på Harestua.

Det hjelp selvfølgelig med flotte høstfarger også.

Vi kjørte en liten omvei på hjemveien og plukket med oss noen cacher der også. 8 cacher i alt ble logget i dag

Dette har med andre ord vært en uke med mye gåing for å finne cacher langt-vekk-i-stan med skuffende få besøk, mange FTF-funn og noen andre fine og morsomme og helt vanlige cacher. 26 funn i alt har det blitt. Og helt uten myr de siste to dagene

Geocaching på Totenåsen 22. sept.

I følge vg så var det snart slutt på finværet så jeg hadde bestemt meg for å bruke fridagen min til nok en tur. Nå er jeg ikke særlig kjent i turområdene rundt her så jeg studerte geocache-kartet for å finne et tips der. En fin tur kombinert med en cache eller fem var målet. Hadelandsåsen? Nja, venter litt med den. Hurdal? Eller kanskje litt videre opp på Totenåsen? Den tar tar vi! Har vel aldri påstått at fornuften er så veldig stor…. Det er et stykke til Hurdal og nå skulle jeg ut av Hurdal og over til Toten.

Kjørte langs Høversjøen.

Hmmm det var visst et stykke det…. Den veien har jeg kjørt en-to ganger i mitt liv, så jeg hadde ikke peiling på hvor jeg skulle og kart, hva er det?? Vel Gps og koordinater fikk meg fram til rett sted. Jeg hadde sett meg tre cacher som skulle ligge rundt noe som het Skjærsjøen.

Her må jeg nok innrømme at jeg blei litt skuffa. Ok det var fint nok der, men det hadde jo vært veldig greit å lagt en slik cacherunde slik at man kunne fulgt en brukbar sti. Jeg fant i hvert fall ikke noe fornuftig sti som det gikk an å følge. Fant det innimellom, men så ble den borte igjen. Og når jeg endelig fant en fin sti så gikk den jo ikke den retningen jeg ville gå og noen lang omvei gadd jeg jo ikke å ta. Det får da være grenser for å være sprek

Dette var det jeg så av vannet. Aner ikke hvorfor det var et slikt gjerde rundt et ganske så stort område. Traff på dette flere steder. Kanskje for å holde dyra unna farlig område.

Og det var myr, masse myr! Ikke så rart siden dette var snakk om et lite tjern som lå i ei stor myr. Vi vasset i myr og busha gjennom skau og kratt.

men cachene fant vi

Jeg hadde sett meg ut 3-4 cacher til.

Kjørte et stykke tilbake og fant et passende sted å parkere. Den første lå like ved der jeg parkerte så jeg tok bare med meg Barfi og gps’n og gikk for å finne boksen.

Så fant jeg ut at det var jo ikke så langt til den neste heller så vi fortsatte bare bortover dit. Det var litt myr her og… Det må være utrolig mye myr i Norge?

Denne cachen lå ved ei diger myr,

der noen har bygd den fine gapahuken med tanke på et sted å være for å se på tiurleiken om våren.Utedo var det og der. Nå angret jeg veldig på at sekken med matpakka lå igjen i bilen.

Etter å ha logget gikk vi tilbake til bilen hentet sekken og fortsatt videre i motsatt retning mot neste cache. Vi var jo på tur så vi kjørte selvfølgelig ikke bort   Sev om det her ikke var en bom som stengte.

Nå var jeg lei av å gå på myrer så jeg valgte å følge skauveien nesten fram til den neste cachen. Og så litt bushing. Joda det var selvfølgelig myr her og. Og jeg gadd ikke å gå helt rundt.

Men wow! for en belønning vi fikk når vi kom fram til cachen!

Dette var helt klart dagens høydepunkt Plutselig var det flott utsikt over både det ene og det andre. Regner med at det var Lensbygda vi kunne skimte lengst ute til høyre i bildet og masse skau i Hurdal / Toten. Og med dette flotte været så var jeg nå glad for at vi ikke hadde spist opp nistepakka vår ved Tiurleik-gapahuken.

For her var det perfekt å slå seg ned å bare slappe av og nyte utsikt og finværet en stund. Men alt har en ende, det var på tide å sette kursen hjemover igjen. Jeg hadde sett meg ut en siste cache. En enkel cache som skulle ligge like ved veien. Og joda den gjorde det. Men hvor for gjøre ting enkelt når man kan gjøre det vanskelig???? Vi var jo på tur og poenget var å få trimmet både bein og kalorier   Denne cachen hadde jeg sett på lenge og da vi var på Rognlisaga og logget cachen der så så jeg til min forundring at den jeg nå skulle finne lå like ved der.

Ja så da kjørte jeg jo dit og parkerte der. Endelig et sted jeg visste hvor var. Hmmm, gps’n viste at det var 1,6 km til cachen. Fikk ikke helt det til å stemme med cachebeskrivelsen, men pytt, pytt, det var da ikke langt. Brukbar vei var det og – til å begynne med…. Jammen meg ble det ikke bushing og myrlendt her og. Men nå hadde jeg i det minste byttet ut joggesko med muckboots så jeg gikk i hvert fall med tørre bein. Da jeg kom fram til cachen så så jeg jo at her kunne jeg ha kjørt nesten helt fram. Jaja, det var det med å forberede seg da….. Men nå var jeg lei av bushing og valgte å gå veien tilbake til bilen. Dette ble en 4 km tur det for en cache som bare lå noen 100-metere fra parkeringsplassen.

Dagens oppsummering ca 15 km til fots, 110 km i bil og 7 loggede cacher. Galskapen lenge leve, men moro er det og spreke blir vi kanskje også?

Romeriksåsen

 

Jeg har hatt langfrihelgen min, noe som betyr hele 6 dager på rad med fri Med det fine været som var meldt så var jeg inne på tanken om å ta turen til Åndalsnes for å gå Romsdalseggen, men slo det i fra meg. Det er alltid noe som fornuftig som burde vært gjort…. Men i går bestemte jeg meg for å gå en tur, en av de lengre turene. Og da kikker man litt på geocache-kartet og velger seg ut et turmål der.  Jeg bestemte meg for at Romeriksåsen skulle være målet. Det er ikke mange cachene som ligger der, i hvert fall ikke på Nannestadisda, bare 4 stk tror jeg og de ligger litt spredt. Planen var å kjøre bil så nær det lot seg gjøre på skogsbilveiene og så gå derfra. Nå er ikke jeg kjent i den delen av bygda og ikke har jeg gode kart heller og selvfølgelig streiket internettet da jeg skulle begynne å planlegge. Så jeg endte med å velge enn annen variant, nemlig å gjøre som jeg gjorde på min 1. tur på Romeriksåsen, jeg kjørte til Brovoll og parkerte der.

Neida, vi skulle ikke til jaktslottet på Råsjøen, vi skulle bare til Råbjørn.

Vi fulgte den blåmerka stien til Snellingen, og denne gangen fulgte jeg altså stien som viste seg å være en god traktorvei helt fram.

Så gikk vi stien videre til Råbjørnhytta. Ikke stien til Råbjørn vest som vi gikk forrige gang, men den som gikk til den andre enden av vannet. På min forrige tur her i området ble jeg jo egentlig skuffet over denne Romeriksåsen som skal være så fint turområde. Det var liksom bare myr og gjørme hele turen. Ja ikke bare det da, men det var i hvert fall noe jeg gikk og irriterte meg over mye av turen. Jeg vet ikke om det var fordi jeg nå var forberedt på at det skulle være mye myr, for nå la jeg nesten ikke merke til myrområder i det hele tatt. Eller så var det rett og slett mye mindre myr der jeg gikk nå. Jeg tror det er det som er tilfellet. Vi fulgte en veldig god sti, som var godt merket og god å gå.

 

Det var et lettkupert terreng og skogen var ganske glissen.

Jeg visste at jeg egentlig burde gå i støvler eller i hvert fall fjellstøvler, men valgte de lette joggeskoene og med det inneforstått med at jeg kom til å gå våt på beina mesteparten av turen. Men i dette været så var ikke det noe problem, for joda det var myrlendt og gjørmete innimellom og beina var våte stort sett hele turen, men som sagt, it’no problem

Barfi er så rolig og holder seg rundt meg, så hun kunne gjerne ha gått løs, men i Nannestad går dyra fortsatt på skauen og bandtvang er det fortsatt (vet ikke hvordan det er i Lunner, men dyra går på skauen fortsatt der og)

så Barfi gikk i band hele turen, kun sluppet løs noen ganger til ære for fotografen. Sele på Barfi og flexiline festet til et belte rundt magen fungerer veldig fint syns jeg.

Målet med turen var Råbjørn og cachen som lå der.

Jeg har aldri vært i dette området før, jammen var det fint her.

Fikk jo nesten lyst til å melde meg inn i den Norske turistforening igjen bare for å kunne overnatte her.

Barfi hadde ikke “tid” til å gå ned til vannet for å drikke, det ligger nemlig mat på bordet… Etter at cachen var funnet og logget så tok vi oss en liten matpause her. Men vi kunne ikke bli så altfor lenge. Vi kom nemlig seint avsted og vi burde være tilbake til bilen igjen før det ble mørkt…Vi hadde gått 10 km og brukt 2 timer og 40 min på turen til Råbjørnhytta. Og på tilbakeveien så var planen  å gå en liten omvei for å finne en cache til. Så det var bare å begynne å gå igjen. Barfi fortso tydeligvis at vi nå var på vei hjem, for nå satte hun opp farta. Ja bortsett fra når jeg skulle ta bilder da.

Fagertjern var neste mål.

Her er det en fin gapahuk, men inntrykket ble litt ødelagt av all søpla som lå i og rundt.

Også her ble cachen enkelt funnet og logget og så var det å fortsette langs vannet og tilbake til den blåmerka stien. Det er mange idylliske vann i dette området.

Og høstfargene var på plass, i hvert fall på de tørreste stedene.

og de begynner å komme andre steder.

Denne gangen hadde jeg med meg mobilen og nå med Endomondo-app’n på plass, som virker til og med. Turen ble 21 km lang og vi rakk tilbake til bilen før mørket senket seg, med god klaring  Men 2-cache-funn på 6 timer? Ikke rart vi ikke har så mange funn Men det er jo nettopp slike cacher som jeg liker, det at en cache får gitt meg et spark i baken for å få meg ut på tur Men det burde vært enda flere cacher i dette området. Hadde det ikke vært for geocaching så hadde jeg fortsatt ikke gått på Romeriksåsen…

Det er en del kjentmannsmerker i dette området. Gikk forbi en på denne turen og ser på hjemmesiden at det var flere like ved. Nå har jeg bestilt bøker som hører sammen med disse. Tror det står en del interressant historie der. Det skader jo ikke å vite noe om disse stedene og kanskje vi begynner å gå på jakt etter kjentmannsposter

Vi hadde en flott tur som gjerne kan gjentas.