En tur i Hurdals “dype skoger og høye topper”

Jeg hadde sett på FB at det skulle legges ut noen nye cacher i Hurdal. På bildene så det ut som om dette var noen “ut-i-marka-cacher”  Så dette var sannsynligvis cacher jeg hadde lyst til å prøve meg på. Sammen med en del andre i dette området. Jeg har sittet og sett litt på cache-kartet i dette området i det siste, men det har ikke passet å dra på noen cachetur enda. Nå er ikke vi noen FTF (førstemann til å finne cachen) –jegere, men det hadde helt sikkert vært litt stas å få til det en gang. Og siden Hurdal er langt i fra å være verdens navle og jeg kan ikke tenke meg at det finnes noen lang kø av cache-jegere der så burde det kanskje være en mulighet? Jeg bestemte meg i hvert fall å følge litt med på når de ble offentliggjort. Nå viste det seg at jeg ikke fulgte så veldig godt med for jeg ser at noen hadde oppdaget denne søndagskveld, mens jeg så den først midt på dagen i går (mandag) men den var fortsatt ikke logget? Været var fint, cachen lå slik til at til og med jeg burde greie å finne fram og ikke altfor innviklet kjøring (jeg er en dårlig sjåfør… ), jeg hadde fri. Hmmm, skulle jeg dra av sted? Jeg lastet inn både denne og andre aktuelle cacher i området. Sendte melding til PE som var på jobb. Ventet en god stund for å se om han hadde lyst til å dra på tur (han har mulighet til å komme og gå litt innimellom), noe det viste seg at han ikke kunne denne gang. Men det tok 1 time før jeg fant ut av det. Men jeg hadde nbestemt meg for å dra. Pakket ned gps, kamera, mobil, litt vann og litt mat og en tannsteinkjeks til Barfi og satte kursen mot Hurdal. Etter 1 km kom jeg på at cache-beskrivelsen jeg hadde printet ut fortsatt lå i printeren. Jaja, jeg greier meg vel uten den…. Ehhh, burde kanskje hatt med meg litt mer klær? Det er jo ikke 25 varmegrader lenger, men derimot 15. men sola skinte, går sikkert bra, holder jo varmen når jeg går.

Jeg finnes ikke  kjent i Hurdal, men har jo kjørt igjennom bygda neon ganger og utifra kartet så skulle denne cachen ligge i nærheten av Knaisetra og dit var det skilt før i tiden, men var det det nå? Driften der en nemlig avsluttet. Men joda, skiltet var der og jeg svingte inn et sted der det var parkeringsplass for å begynne å orientere meg litt. Tja det var det da. Gps’n min er ikke helt god og sliter ofte med å oppdatere seg og tror at jeg er der jeg var sist den sto på som denne gangen var i Stavern. Ikke mye hjelp å få der nei. Ingen fare jeg hadde jo mobilen der finner jeg cacher som er i nærheten av der jeg befinner meg i øyeblikket. Ja, når den har kontakt med omverdenen da….. Det hadde den selvfølgelig ikke! Hurdal er som kjent ikke verdens navle. Oi! hva gjør jeg nå? Det var nå jeg absolutt skulle hatt den utskriften av cachebeskrivelsen, for hvis jeg har koordinatene så får jeg brukt gps’n, men den lå jo hjemme. Men et nytt blikk på gps’n viste til min store glede at den hadde våknet og at cahen bare lå noen 100-meter i fra der jeg var. Så da var det bare å ta med seg Barfi og begynne å gå. 

Cachen ble funnet og det viste seg å være en tabbe å vente på svar fra PE. Cachen var nemlig allerede logget for 35 min siden. Men plassen var fin og vel verdt et besøk. Et idyllisk sted bare 100 m fra veien, men likevel skjermet og gjemt for trafikken.

Barfi syns derimot ikke at det var noen fin badeplass. Hun liker ikke å bade og hadde ingen planer om å endre på det nå heller.

Knaisetra lå bare 800 m unna (luftlinje) og vi var på tur, Barfi og jeg, ja så da var det vel bare å fortsette å gå da?

På Knaisetra så ble det for noen år siden satt igang med aktivitet. De var der med kuene sine om sommeren samtidig som de solgte vafler og rømmegrøt, i hvert fall på søndager. Vi har hatt planer om å besøke dette stedet lenge, men aldri gjort alvor av det. Denne aktiviteten tok slutt etter en brann.

Så vi traff ikke på andre enn noen sauer. Og cachen ble funnet og logget i fred for muggler-øyne.

Neste cache lå ved Skrukkelisjøen-demningen. Det enkleste her ville være å gå til bilen og kjøre opp til demningen som ligger like ved veien, men neida smarte meg fant ut at vi bare kunne fortsette å gå oppover en av skauveiene og så bushe litt nedover lia. Det var vel kanskje ikke det smarteste veivalget jeg har tatt. Det var nemlig litt myrlendt og cachen lå på den andre sida av elva, like ved veien. Men det er jo tørt så det gikk greit å gå i myra og vi gikk litt på steinene i elvekanten. Og fikk se en masse og da mener jeg mye, vaking av sultne fisker. Det var snodig å se så ivrige som de var.

Vi kom fram til demningen og kom oss over til den rette sida og cachen ble funnet og logget. Nok et idyllisk sted. Men her ligger vannet helt inntil veien. Nå tok vi den enkleste veien tilbake til bilen. Nemlig å følge veien 1 km.

Så var det det store spørsmålet da, skulle vi ta turen opp på Fjellsjøkampen? PE hadde ikke akkurat gitt uttrykk for at han ønsket å ta denne turen på nytt. Oi! er det sååå lenge siden vi var der?? Klokka begynte å bli langt på dag, jeg hadde en god del jeg skulle gjøre hjemme og kjøkkenet så ikke ut siden jeg bare dro av sted ganske så brått og uplanlagt. Ja og dette med dårlig planlegging, jeg hadde med meg lite drikke, lite mat kun 1 rundstykke og jeg hadde nesten ikke spist før på dagen heller. Nei så jeg bestemte meg for å dra hjem. Men når skiltet til Fjellsjøkampen dukket opp så svingte jeg jammen meg av likevel. Fikset bombetalingen, sms-betaling, smart oppfinnelse og kjørte av sted oppover. Litt fornøyd med meg selv, denne delen hadde jeg nemlig gruet meg for.

Sauer traff vi på både her og der.

Og disse sauene fikk  Barfi hilse snute-mot-snute på før hun ble litt skeptisk og trakk seg unna  og begynte å pipe isteden. Flinke jenta mi.

Så var det bare å begynne å gå oppover og oppover. Det gikk faktisk mye bedre enn ventet.

Enten så har vi kommet i bittelitt bedre form, eller så husker jeg feil, det var ikke så slitsomt som det jeg trodde. Og nå som PE ikke var med så kunne jeg gå i mitt tempo, noe som betyr atskillig lengre mellom pausene. Ja det gikk i hvert fall bra til vi kom hit.

700 moh klart man begynner å merke den tynne lufta her, ikke sant???

Vi kom oss opp etter 40 min. Cachen ble funnet og logget og vi tok turen opp i toppen av tårnet. Der man kan skimte både det ene og det andre fjellet. Kikkerten lå igjen hjemme og jeg så vel ærlig talt ikke så mye til hverken

Rondaslottet eller Gaustatoppen og andre topper, men de er der borte et eller annet sted i alt det blå.

Fjellsjøkampen er på hele 812,29 m.o.h. Og her er cm også viktig å ta med! For denne toppen er den høyeste toppen i Akershus, hele 13 cm høyere enn nr 2 på lista. Lushaugen som ligger rett borti lia.

Vi gikk ned å spiste matpakka vår og drakk opp det lille som var igjen av vann. Kom på at det ikke er så nøye med denne matpakka, for når jeg går tur så er jeg ikke sulten. Selv på en 10-timers tur over romsdalseggen så spiser jeg minimalt. Kanskje det er denne mangelen på spising som gjør at jeg blir sliten og får vondt i hodet? Barfi syns godt jeg kunne gi henne  min matpakke.

Sin egen blir jo borte på nullkommaniks. Så skrev oss inn i turbøker og satte kursen ned mot bilen igjen.

Laget vårt lille St.Hans bål og var egentlig veldig fornøyd med dagens tur. Det ble jo hele 4 cacher, mange idylliske steder, sånn ca 9 km tilbakelagt på beina tenker jeg og både barfi og jeg var passe slitne.

Nå ser jeg den neste nye cahen i Hurdal er offentliggjort. Ser ut til å være en fin tur det også. Skal jeg dra i dag også? bake rundstykke, luke og vaske kan jeg jo gjøre etter jobben i morgen? Hehe, nei i dag går det jo ikke bilen er jo på service! Enda godt det er noe som får en til å ta til fornuft! Ser forresten at den nå er logget av samme FTF- finner som i går. De har tydeligvis fri de også. Og de som nettopp er lagt ut på Gardermoen skal få ligge i fred for meg en stund. NÅ skal jeg begynne å gjøre noe fornuftig

JUNI-småplukk

 

Barfi nekter rett og slett å være inne nå for tiden. Vanligvis ligger hun jo stort sett ute hele dagen. Men vi tar henne inn hvis alle er borte og vi tar henne inn om natta. Ikke nå lenger. Er hun inne nå så bare går hun og piper og “sier# hun vil ut. Så ja, hun får ligge ute også om natta. Jeg forstår henne jo, det har vært varmt den siste tiden. Det har til tider vært veldig varmt inne. Ingen tvil om at det må være deilig avkjølende å ligge på bakken. Bare prøv selv.

Men det hender jo at det er “besøk” på jordet nattestid, disse to f.eks. Da gir Barfi høylytt beskjed om at de befinner seg på feil sted og Barfi må inn uansett om hun vil eller ikke. Vi har jo naboer som prøver å sove….

Nå har den værste varmen gitt seg så i går da jeg dro på jobb tok jeg Barfi inn da jeg skulle dra. Dessverre hadde jeg glemt noe og måtte inn igjen. Gjett hvem som kom løpende og smatt ut? “OK, så skal du få være ute i dag også.”

Nora er stadig på besøk og inviterer til lek. Barfi er langt i fra så ivrig på leken og “svarer” som regel at det gidder hun ikke.

 

I går da jeg var ute og vasket bilen så så jeg at Barfi var ivrig med og løp både foran og etter Nora. Koselig det å se de i farta. Tok ingen lekebilder.

Formen til Barfi, for de som lurer på det, ser for meg ut til å være god. Men så ser jo ikke jeg sånt da….  i har fortsatt ikke vært i nærheten av et ag-hinder og heller ingen store hunder. Og som nevnt er det ikke mye lek med lille Nora heller. Vi går turer og vi prøver å jogge ganske mye på disse turene. lever i håpet om å bedrer kondisen til både meg og barfi og stramme inn livvidden også. Kondisen min har blitt litt bedre, mens det går sørgelig smått med denne livvidden. Her må man inn på gram-nivå for å kunne skimte antydning til bedring…. Sukk!!! Kanskje travle dager på jobben og liten tid til spising/småspising kanskje hjelper litt?

På mandag dro vi som avtalt til Turid for en liten sjekk. Håpet mitt var at hun skulle konstatere at her var det intet å finne denne gang. Og det ble nesten sånn. Nå oppdaget jeg lørdagsmorgenen at Barfi haltet litt på det ene frambeinet.

Vi hadde gått og tråkket i et hogstfelt kvelden før, kanskje det skjedde noe der? Turid mente det var en liten forstuing. Ellers så fant hun ingen låsninger eller noe annet nytt. Men ryggen er fortsatt sånn den har vært hele tiden,  altså litt stiv og støl. Og mottakelig for massasje. Men altså ingen andre vondter Ja, bortsett fra denne framfoten som nå er bra igjen. Hurra! Men at Turid stakk henne i foten, nei det syns Barfi er helt forferdelig!!! Tenk å gjøre noe sånt da? Pingla-Barfi viste fram sitt sanne jeg

Tja, hva skal en si? Er Barfi ei vaktbikkje eller ikke? Det kommer ikke en lyd om det kommer folk på tunet vårt. Det hadde jo ikke akkurat gjort noe om hun spanderte et boff eller to når det kom besøk, enten det var kjentfolk eller uønskede selgere. Kommer det derimot en fremmed katt = alle andre katter enn vår egen, så bryter det yt et svare spetakkel. Det gjorde det også en kveld og vi tenkte at det sikkert var en katt på besøk. Det var ganske seint på kvelden så Per Even gikk ut for å få henne til å slutte = ta henne med inn, det var jo etter den tiden da det bør være stille pga naboen som kanskje skal legge seg. P E hørte det freste under bilen inne i det åpne vognskjulet og Barfi sto foran og bjeffet som bestatt.  Han syns det var litt rart at katten ikke hadde stikki opp i et tre eller noe. men da han bøyde seg ned for å se etter så så han at dette var ingen katt, men derimot en hissig grevling som syns Barfi kunne gå et annet sted! Naboen fortalte også at de hadde sett Barfi jage en grevling på jordet en annen dag. Altså dyr og folk har ingenting å gjøre på jordet vårt, da er Barfi vaktbikkje god som noen. Dyr på tunet får også klar beskjed om å komme seg vekk. Mens folk av alle slag ønskes mer enn velkommen inn på tunet og sikkert inn i huset også selv om vi er borte…

Hvem vil vel dra på IF-AG-treff når man har muligheten til å male hus? Treff er jo hvert år, mens hus males i følge reklamen kun hvert 12. år.

Selvfølgelig velger man da å bli hjemme for å male! Agility-kurset i Andebu hadde jeg jo avlyst for lenge siden. Det var jo dessverre blitt helt uaktuelt for vår del. Men jeg fikk spørsmål om jeg ville stikke innom for å være med på den morsomme og ikke-slitsomme delen på lørddagskvelden. Og det hadde jeg lyst til. Men så var det denne leiligheten min som må males i sommer og akkurat denne helgen var vi 3 stk som kunne holde på med det. Ja så da ble det 2 lange dager med maling i solsteika istedenfor en trivelig kveld i Andebu. Og fortsatt er vi ikke helt ferdig.

Noen fikk jobbe fra lift, mens andre måtte holde tunga rett i munnen på et vaklevorent stillas..

Caching har det blitt lite av i det siste. Og bedre blir det jo ikke når man er så sløv som det jeg er…. Jeg var en tur i Stavern og hadde med meg Barfi. Da passet det jo fint å besøke en cache eller to når jeg likevel måtte lufte Barfi. I Stavern så har de lagt ut nye cacher på nesten samme steder som vi har logget før.

Nå var planen og gå opp på toppen der Signalen står. Her måtte vi løse en enkle oppgave for å finne de rigtige koordinatene. Oppgaven var som sagt enkel.

 

Jeg syns resultatet val litt overraskende langt unna, men samtidig så hadde jeg lest tidligere logger som sa: stol på koordinatene! Så vi trasket nå av sted, Barfi og jeg. Bushet litt og fant noe som passet til hintet, men ikke på riktige sted. Vi ga opp. Men så tenkte jeg litt og da vi skulle dra hjem så fant jeg ut at vi kunne gjøre et nytt forsøk og leite litt mer ut i fra hintet. det viste seg å være håpløst. Ok da, EN cache må jeg logge. Så da tok vi turen opp til Nordre blokkhus og logget enkelt den nye cachen som der. Da jeg kom hjem den kvelden og skulle skrive inn i loggen på internett så kikket jeg på nytt på oppgaven på cachen vi ikke hadde funnet. Og hva ser jeg da??? Joda oppgaven gikk på at man skulle regne ut resultatet av noen tall som sto på informasjonstavla. Tallene fant jeg enkelt. men det jeg overså fullstendig var at det mens det ganske riktig skulle være minus i det første regnestykket så skulle det ikke være minus i det andre regnsetykket også, noe jeg brukte, neida her skulle det jo være PLUSS. Hallooooo!!!! Ikke rart at jeg ikke fant noe fornuftig sted for denne cachen. Når jeg nå regnet riktig så ser jeg jo at koordinatene virker mye mere logiske. Det var nesten så jeg satte meg i bilen og kjørte nedover igjen bare for å leite på riktig sted. Snakk om å være sløv!

Men været og utsikten var i hvert fall fint

 

Endelig har jeg fått meg en sånn fin pion. Har hatt en annen pion i noen år, men den er ikke “sånn ordentlig pion” sånn som jeg husker fra naboens og bestemors hage.