LAPPHUND?

På tide å bable litt om Barfi igjen.

Ja, jeg lurer veldig noen ganger. Barfi ligger veldig gjerne ute hele dagen, ja natta med, tror jeg om hun fikk lov. MEN ikke i all slags vær. Regner det, blåser eller snør, nei da vil hun ikke være ute. MYE bedre å ligge inne på sofa’n. Bare tull å være ute å bli våt? Ikke er hun så veldig glad i at gradestokken kryper under -20 grader heller. Så ja, jeg lurer litt på det med lapphund-blodet i henne....

Ser at alle andre skriver at lapphundene deres elsker snø! Joda Barfi gnikker snuta si nedi snøen hun også, men det er vel mest for å klø eller vaske seg, Legge igjen litt godlukt eller få på seg litt godlukt? Noen raptuser i snøen bare fordi det er moro med snø, ser jeg ikke noe til. Så ja, jeg lurer litt på det med lapphund-blodet i henne....

 

Det sies at lapphunder er smarte, ja finske lapphunder er så smarte at de kan spille dumme, ser jeg det står i rasebeskrivelsen til noen oppdrettere. Tja... Vi har som kjent gjerdet inn deler av hagen. Og det inngjerdede området går rundt huset på en måte. Bikkjene (Barfi) holder seg stort sett foran og østsida av huset, i skyggen. Men ved å gå på baksiden av huset og forbi huset så kommer de ned på tunet igjen. Og der er det er stykke som det fortsatt bare er satt opp et midlertidig gjerde. Må jo komme inn et sted med grassklipperen Og der det er rosehekk satte vi ikke opp gjerde i det hele tatt. Tenkte at de går ikke gjennom den ekle rosehekken og i hvert fall ikke når det er en mur de må hoppe ned i tillegg. Men jo da, så fort Vina oppdaget at det var da null problem så gjorde hun nettopp det hvis det var noe hun ville gjøre i ”frihet”. Behøvde jo ikke hoppe ned muren heller, det var bare å følge den som går på skrå ned til bakken langs rosehekken. Og Tira som var på besøk en helg fant det ut på nullkommanull. Så vi måtte til med å gjerde foran rosehekken den kvelden hun kom. Men Barfi? Selv om vi har tatt vekk dette rett som det er, så går hun aldri bak huset for å komme seg ut på tunet den veien. Neida hun sitter utålmodig foran porten og venter på at vi skal åpne og slippe henne ut. Og sånne hjernetrimleker? ”Nei, jeg er ikke så sulten likevel jeg”. Men de hun har løst gåten på etter utallige forsøk på ”opplæring” fra meg, ja de går jo lett som bare det. Kjenner ei som sier at bikkja hennes var så smart at den lærte opp eieren til få godbitene til å trille ut av hjernetrimleka for seg, så slapp jo bikkja å gjøre det selv… Så ja, jeg lurer litt på det med lapphund-blodet i henne....

 

I sommer kom det jo to nye bikkjer på nabostedet og Barfi var sååå ivrig på å leke med de. Helt topp, da får jo Barfi både lekt og trimmet på en gang Vel, det er det slutt på. En dag som jeg så Nora kom hit på besøk, slapp jeg ut Barfi for at de skulle leke. Og jeg sto i vinduet og fulgte med.  Nora jobbet og jobbet for å få Barfi med på leken, men neida, Barfi sto bare der rett opp og ned. Gidder ikke å leke! Og dette er dessverre ikke et engangstilfelle. Hjelp! Er det rart det går treigt på ag-banen???

Vi har inngjerdingen, men Barfi syns det er veldig fint å sitte på trappa, rett utenfor døra og utenfor inngjerdingen. Der sitter hun litt høyere og har litt bedre oversikt. Så nå lar vi henne stort sett gå løs. Hun går jo ikke noe sted likevel Ja, bortsett fra noen turer bort til naboen for å sjekke hvordan det står til der, men det er lov. Barfi kan gå dit og Nora og Harley kan gå til oss. Går det bikkjer på veien, så sier hun i fra, men hun springer ikke av sted for å hilse på eller jage de. Hun går kanskje til kanten av hagen og står der og følger med.

Rådyra på jordet bare ser hun på. Om kvelden hører jeg hun bjeffer, men løper ikke av sted. Jeg regner med det er rådyra hun ser/hører da. Men det er jo mørkt, da er det jo best å varsle, det er klart. Det er utrolig kjekt at hun kan gå sånn løs. Akkurat slik jeg vil ha det Da kan hun gå og pusle litt rundt, selv om hun stort sett ligger rolig ved huset. Hun kan jage kråkene, da får hun litt trim og. Av en eller annen grunn så bryr hun seg ikke om skjærene? Vel en sjelden gang i blant så bestemmer jeg meg for at heretter får hun jammen holde seg i inngjerdingen sin! Da har hun nemlig vært borte en god stund og heller ikke kommet når jeg har ropt på henne. Og det går jo ikke. Uten at jeg vet helt sikkert så er jeg ganske sikker på at hun da har vært på nabobesøk og vært opptatt med det. En gang gikk jeg til slutt bort å spurte om hun var der. Hun er som regel det når vi endelig begynner å leite etter henne. Men nei, hun hadde ikke vært der heller. Men, han hadde jo vært en tur på låven vår for en god stund siden. Kanskje??? Og ganske riktig, der var Barfi innestengt. Ikke rart hun ikke kom når jeg ropte. Og det er så lenge mellom hver gang hun er borte en stund at jeg glemmer at hun kan finne på det.

 

Barfi er som sagt ute dagen lang. Hvis hun vil inn så kommer hun med noen små lyder, piping/klynk/småbjeff. Som når hun hører at vi sitter å spiser. Hallloooo, da må hun jo være på plass for å rydde opp i alt som “detter ned fra bordet” rundt plassen til PE! Men også ved et annet tilfelle. Når vi åpner døra da så kommer katten først og Barfi etter. Og så går Barfi ut igjen noen minutter seinere. Barfi sier ganske enkelt ifra at katten skal inn!

 

Barfi er Barfi og har i grunnen blitt akkurat sånn jeg vil. Det er bare to ting jeg ikke er fornøyd med og det er at det er et lurveleven uten like når vi møter andre bikkjer etter veien. Det tror jeg er mer “jeg vil hilse/leke” enn sinna bjeffing. Men det høres ille ut. Og så er det denne farta på ag-banen da…. Begge ting kan det jobbes med og noen krise er det uansett ikke om vi ikke får det til. Og bortsett fra bjeffinga mot andre hunder på veien så bjeffer hun veldig lite. Helt perfekt er hun Noen særtrekk SKAL man jo ha, det er det somgjør henne til godjenta vår

MYE snø som festet seg i pelsen på en tur før kulda satte inn.